Hjem Forbruker 30 cm lang bulk kostet 300 000 kroner å reparere

30 cm lang bulk kostet 300 000 kroner å reparere

Reparasjonsmanualer og måten nye biler blir laget på gjør mange bilreparasjoner unødvendig kostbare. Bilene på bildet har ingenting med skadesakene nevnt i saken å gjøre. Foto: Fremtind

Mange nye biler er ikke laget for å bli reparert. Dette bremser utviklingen mot en mer bærekraftig bil- og verkstedsbransje, og gjør bilforsikringen dyrere.

Reparasjonsmanualer og måten nye biler blir laget på gjør mange bilreparasjoner unødvendig kostbare. Nylig behandlet vi en skadesak hvor feilplassering av en jekk resulterte i en liten bulk. Reparasjonen av den 30 cm lange bulken på kanalen under bildøren kom på nær 300 000 kroner, sier Geir Larsen, leder for motortakst i Fremtind.

Normalt vil en slik skade beløpe seg til om lag 20 000 kroner. Men på den aktuelle biltypen måtte taket fjernes for å reparere en skade nederst på bilen.

– Det er flere utfordringer med dette. Det gjør at biler som ville vært fullt brukbare med en enkel reparasjon, kan bli vraket fordi prisen på skaden blir høyere enn 80 prosent av bilens verdi. Dette gir økt avfall og unødvendige klimautslipp, og det gjør bilforsikringen dyrere, sier Larsen.

Festemiddel til 90 000 kroner

Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB, har flere eksempler. Ved en tilfeldighet oppdaget et verksted en ubetydelig ripe på elbilbatteriet og en liten lekkasje. Når det er lekkasje sier reparasjonsmanualen til denne bilen at hele batterikassen skal byttes.

– Batteriet fungerte og bilen ville vært fullt kjørbar med en enkel reparasjon, men høye delekostnader gjør denne skaden uforholdsmessig dyr. Bare limet som brukes til å feste batterikassen kostet alene nær 90 000 kroner, og totalt endte reparasjonen på over 330 000kroner, sier Larsen.

Trøblete ferd mot en mer sirkulær bil- og verkstedsbransje

Vraking av til dels nye biler er et kjent problem, spesielt av elbiler. Én av årsakene er at moms på elbil-deler (og ikke på bilen), gjør at kostnadene i mange skadesaker fort havnet på over 60 prosent av bilens verdi – som tidligere var grensen for når kundene kunne få ny bil. 

Høsten 2021 økte en samlet forsikringsbransje grensen for når en bil kan kondemneres fra 60 til 80 prosent. Det skal stimulerer til mer reparasjon og gjenbruk. 

– Det holder ikke at én aktør i verdikjeden gjør tiltak for en mer bærekraftig bransje. Her må også bilprodusentene, verkstedene og politikerne bevege seg samtidig, sier direktør for bærekraft i Fremtind, Kristine Falkgård.

Fremtind mener at mer av bilbransjens inntekter fremover må komme fra å skaffe til veie, kvalitetssikre, distribuere og ta i bruk brukte og likeverdige bildeler i reparasjoner, også av nye biler. I tillegg må Norges bilbransjeforbund og andre bransjeorganisasjoner oppfordre sine medlemmer til å endre forretningsmodellene sine. I dag er ikke disse bærekraftige.

Brukte deler må inngå i nybilgarantien

– Samtidig må myndighetene se på avgiftsstrukturer og garantiordninger for å få fortgang i overgangen til en mer sirkulær bilbransje, som å fjerne moms på alle deler til elbiler. Brukte bildeler må inngå i garantiordningen på nyere biler, sier Falkgård.

I dag stiller Fremtind full garanti for alle brukte, likeverdige deler som brukes bilreparasjoner.