Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug sammen med leder av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Buskerud, Lisbeth Bakken.

Åpenhet i grenseland og Leve hele livet

Skrevet av Birgitte Simensen Berg
03.12.2019 09:46

28.–29. november arrangerte Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste (USHT) Buskerud – to dagers Helse- og omsorgskonferanse, hvor fokus var på sykepleierutdanningens forskrift “Åpenhet i grenseland” og status for “Leve hele livet”-reformen.

Kommende ordfører Monica Myrvold Berg ønsket velkommen første dag, og annen dag ble åpnet av Eldre- og folkehelseminister, Sylvi Listhaug.

Noen av temaene på konferansen var: Hvordan håndtere og leve med en jobbhverdag hvor bilder, film og lydopptak er unngåelig? Fra silotenkning til relasjonskapasitet og samarbeid. Status om Leve hele livet. Frivillighetsbølgen – fra nasjonale krav til kommunal utførelse. Rett informasjon, til rett instans, til rett tid og Våkn opp kommune-Norge!

Skravlekopp skaper kontakt

Én av fem nordmenn er ensomme og savner noen å snakke med. 850 000 bor alene, og ensomhet tar flest liv mens vi lever. Denne dystre statistikken inspirerte Venke Knutson til å lage den grønne koppen med påskrift “Skravlekopp”. Koppen, som først ble plassert på kafeer i Bærum, er nå plasserte i hele sju kommuner – og flere blir det sikkert.

– Ta en Skravlekopp og signaliser at du ønsker en prat. Se en annen i øynene og bekreft at han eller hun fins. Absolutt alle ønsker å ha en å prate med. Inviter gammel som ung, fra pensjonister til studenter, oppfordrer Venke Knutson og makker Irene, som forteller at for noen på sykehjem er skravlekoppen blitt sjekkekoppen.

Skravlekopp er altså koppen som gjør en forskjell og skaper god folkehelse. Målet er en folkebevegelse mot ensomhet.

Eldre flest er en ressurs

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug understreker viktigheten med en holdningsendring når det gjelder synet på eldre – å se de fleste eldre som en ressurs.

– Gjennomsnittsalderen er nå kommet over 80 år, og flere eldre vil trenge hjelp framover. Blant annet blir det flere demente, sier statsråd Listhaug, som ser for seg fem utfordringer i årene som kommer:

1) Kapasitetsproblemer på grunn av mangel på sykehjem.
2) Trygghet og livskvalitet.
3) Nok kvalifiserte hender (desentralisert utdanning og alternative turnusordninger).
4) Ensomhet (flere bofelleskap, flytte der barna bor, bli mer mobile).
5) Samhandling og hospitering.

Sylvi Listhaug trekker også fram økt voldsbruk/utagering blant beboere på norske sykehjem. Dette på bakgrunn av en nyhetssak i Aftenposten, hvor det ble kartlagt 128.000 avvik, der cirka 12.000 handlet om vold/utagering i fjor.

– Dette må det tas tak i, sier Listhaug, og understreker at de eldre skal leve hele livet, ikke bare overleve.

– Da må mat/ernæring og aktivitet, samt bedre helsehjelp prioriteres i årene framover, avslutter Listhaug og ønsker deltakerne en lærerik konferansedag.

Leve hele livet

– De gode løsningene finnes i kvalitetsreformen for eldre, “Leve hele livet”, med sin forenkling, forbedring og samhandling. Målet er eldre skal mestre livet lenger, sier Bente Kne Haugdahl fra Helsedirektoratet, og presenterer reformens fem hovedområder:

  • Et aldersvennlig samfunn
  • Aktivitet og fellesskap
  • Mat og måltider
  • Helsehjelp
  • Sammenheng og overganger i tjenesten (også ta vare på pårørende)

Kommunal planlegging blir et sentralt virkemiddel i arbeidet, som legges inn i ressursportal.no med metode og veiledningsmateriell.

– Reformen gjennomføres i fire faser fram til evaluering og forbedring i 2023, og skal vi lykkes må man spille på lag nasjonalt, regionalt og kommunalt, understreker Haugdahl.

Sandefjord deler erfaringer

Hege Kristin Stulen, tidligere prosjektleder for “Leve hele livet” i Sandefjord kommune deler med glede sine erfaringer:

– Vi har lykkes med flere tiltak i Sandefjord takket være godt arbeid og litt flaks. De neste 20 årene vil antall 80-åringer dobles, mens andelen yrkesaktive går kraftig ned. Derfor må det satses mer på hjemmebaserte tjenester: Best hjemme lengst mulig, forteller Stulen.

– Bygge flere senterleiligheter, som vil redusere institusjonsbehov og derigjennom redusere kostnadene i pleie- og omsorg – det er fem ganger dyrere med institusjonsplass enn å gi pleie- og omsorgstjenester i hjemmet, sier Stulen og understreker viktigheten med samarbeid og forandring med politikere, toppledelse, nedover i organisasjon og frivillige organisasjoner for å oppnå suksess.

Bruke penger for å spare penger

Stulen forteller hva som kan gjøres i framtida for å få ned kostnadene:

– Øke bruken av velferdsteknologi, styrke brukerrollen, støtte pårørenderollen, tilrettelegge for frivillig engasjement og aktivitetstilbudet. Samt å bli et dementvennlig samfunn. Utfordringen er økonomien, da man må bruke penger for å spare penger. Dessuten er det mange involverte som skal endre arbeidsmåten sin.

Hege Kristin Stulen avslutter foredraget sitt med å fortelle hva Sandefjord kommune per i dag har fått til:

Ansatt frivillighetskoordinator, laget aktivitetsplan for alle beboere på bo- og servicesentre, vurdere ernæringsmessig risiko for alle nye pasienter i hjemmesykepleien, etablert pårørendesenter, mer brukervennlige nettsider, turgrupper, seniorveivisere til personer som ikke mottar tjenester per i dag, kveldsmatgrupper for å utsette institusjonsplassering, visningsleilighet, seniormesse én gang i året, aksjon eldresikkerhet med blant annet utlevering av gratis strøsandbøtte med mer.

I dag er 93 prosent av Sandefjords 77-åringer ikke mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Mange av disse er en kjemperessurs og bidrar frivillig til beste for byens eldre.