Hjem Arkiv Skaper nye Skapertjern

Skaper nye Skapertjern

Turgåere har nok fått seg noen overraskelser de siste dagene når de møter sperregjerder, bormaskiner, anleggskarer med gule arbeidsjakker og gravemaskin ved idylliske Skapertjern. Rundt 6 millioner kroner har Drammen kommune budsjettert med for denne jobben, noe lavere enn først antatt. 

Verdt å merke seg er det at Drammen kommune virkelig har tatt spanderbukser på i forhold til nabokommunene. Det er fiske, bading og friluftsliv generelt som nyter godt av dette, for Drammen kommune kunne valgt å la det være konstant lav vannstand her. Både saksbehandlingen i NVE, nødvendige tillatelser fra Lier kommune og dårligere interesse i entreprenørbransjen i 2018 har medført at dette har tatt lengre tid enn planlagt. Derfor er det først nå i 2019 at arbeidet som var planlagt i 2018, kommer i gang.

– Skapertjern har både for lite overløp og for dårlig stabilitet mot istrykk, sier vassdragsteknisk ansvarlig i Glitrevannverket, Elin Hønsi. 

– NVE stiller strenge krav, så derfor må det omfattende utbedringer til i 2019 på demningene ved tjernet. Mesteparten av Skapertjern befinner seg i Lier kommune, mens den nordøstre delen tilhører Røyken kommune. Dette er en dam med høy klasse som ligger oppstrøms Gullauglia, og avløpet går ned til Skapertjern inntaksdam lengre ned, forteller hun.

Dårlig med drikkevann 

Dammen på Skapertjern er fra tidlig på 1900-tallet, og den ble etablert som drikkevannskilde til Drammen kommune. Skapertjern er reguleringsanlegget, og vannet ble deretter sluppet ned til Inntaksdammen ved den gamle jernbanelinja hvor det ble filtrert og sendt ut på nettet. Det gamle vannbehandlingshuset der nede er for øvrig revet. Årsaken til at Drammen kommune eier Skapertjern, må vi altså over 100 år tilbake i tid for å finne. Byen hadde mange innbyggere, men dårlig med drikkevann innenfor kommunegrensene. Derfor ble vann både i Nedre Eiker og Skapertjern kjøpt inn til dette formålet. 

– Vannverket ved Skapertjern ble bygd i ca. år 1900, og det var i ordinær drift fram til rundt 1980 da Glitrevannverket overtok vannforsyningen til byen. Vannkilden var sist i bruk i 1991, i noen uker, mens Glitrevannverket foretok rengjøring og inspeksjon av sine råvannstunneler. Skapertjern hadde status som reservevannskilde inntil de tekniske anlegg for gjensidig reserveforsyning mellom Glitrevannverket og Asker og Bærum Vannverk ble driftsklare i 2007, forteller Hønsi.

For 1.000-års flom

Ved utløpet ligger det to dammer i hogd stein som begge har fått oppstrøms plate i betong for mange år tilbake. Det tilfredsstiller ikke dagens krav til stabilitet, spesielt er det istrykk som er problemet. For å sette dammen i forskriftsmessig stand får dammene nå ny oppstrøms plate i betong som er bolta fire meter ned i fjell. For å ivareta flomdemping for Gullaugområdet er det prosjektert et overløp som er avtrappa. 

– Det vil gi en normalvannstand som er cirka 10 cm høyere enn det har ligget på i det siste, men som er 70 cm lavere enn dagens overløpsterskel. Total kapasiteten på overløpet er 1000- års flom, det vil si den største flommen en tror kan komme i løpet av 1.000 år. Dammen får også nytt rekkverk på nedstrøms side og nytt lukearrangement. Nedstrøms hoveddammen blir det etablert et rørarrangement for å få vannet forbi veien nedstrøms uten å skade denne, sier vassdragsteknisk ansvarlig i Glitrevannverket. 

Ferdig i oktober 2019

Det er søkt om å senke magasinet fem meter, men det senkes ikke mer enn at man greier å få tørr byggegrop. Slik det ser ut nå, så kan det bli ca. en meter lavere enn på nåværende tidspunkt som er cirka 2,7 meter ned. Sidedammen er allerede tørr, så derfor har arbeidet allerede startet ved denne dammen. 

– Skapertjern har likevel stort magasin igjen etter at vi har senka vannstanden. Så både fisk og kreps vil greie seg godt i anleggsperioden. Anleggsarbeida skal være ferdige i oktober 2019. 1. januar 2020 skal vi begynne å heve magasinet igjen i henhold til senketillatelsen til NVE, men vi håper selvsagt å begynne før det, sier Hønsi.

Anleggsområdet er sperret, men det er merket en alternativ sti forbi det. Noen barnevogn- eller rullestoltrasé er det imidlertid ikke. Bil- og anleggstrafikken vil også bli sjenerende for både beboere og skautravere, og det er satt opp informasjonsskilt ved alle utfartsparkeringene i området. Når anlegget står ferdig og vannstanden igjen er hevet, vil området imidlertid bli flottere enn det er i dag.

[email protected]