En del av årets deltagere i Sturlatrimmen, IF Sturlas tur-orientering, samlet på sesongavslutning på Sturlahuset. Foran fra v. Per Arnslett, Anne Opsal, Espen Rønning, Aase Pedersen, Tom Ottar Døviken og Liam Librizzi. Bak fra v. Liv Busland, Lillan Rygh, Ottar Sørum, Jørn Eriksen, Jan Asgeir Hansen, Sigrid Strøm og Karl Anton Undeland.

Avslutning på Sturlatrimmen

Skrevet av Tom Helgesen
07.11.2019 06:30

Sturlatrimmen er IF Sturlas Turorientering i Drammensmarka. I år ble den arrangert for 52. gang, med utdeling av merker og diplomer for liten og stor på Sturlahuset.

I 2019 var det altså 52 år siden IF Sturla startet med turorientering. Fremdeles setter frivillige fra idrettsforeningen ut poster slik at alle som ønsker det kan kombinere en tur med jakten på poster. I årets sesong var det 75 poster + 15 barneposter og 15 såkalte «grønne poster» å bryne seg på fra Spiralen-området til Kamstrupheia.

«Postjeger» på 92
Tom Ottar Døviken (61) har tatt hver eneste post i alle år, og en annen «super-veteran» er Aase Pedersen (92).

– Jeg må prøve å holde meg i bevegelse. Det hjelper på ryggen min, sier 92-åringen. Med fire brudd i ryggen sier det seg selv at helsa ikke er som i ungdommen lenger.

– Jeg tar på meg et mage-ryggbelte og bruker staver når jeg leter etter turorienteringspostene i Drammensmarka. For meg er turer i skog og mark langt bedre enn asfalt. I 2019 har det blitt 25 poster, og det får jeg være fornøyd med, sier 92-åringen som også har vært med på Sturlatrimmen helt siden oppstarten for 52 år siden.

Hun får ikke lov til å gå alene lenger på tur av datteren sin, og er egentlig enig i at det er greit ikke å bli liggende igjen i lyngen ved et uhell.

På avslutningskvelden på Sturlahuset er Liam Librizzi i motsatt ende av aldersskalaen. Ti-åringen fra Drammen deltok for andre gang i Sturlatrimmen, og hans faste turledsager er mormor Sigrid Strøm.

– I år ble det 15 poster, og alle lå rundt Landfalltjern. Det er fint å gå på tur og samtidig finne noe spennende, sier Liam og smiler. Postjakten har foregått både i helger og i ukedagene.

– I år har vi funnet mye sopp også, blant annet kantareller og risker. Og jeg er glad i å plukke sopp, forteller han!

Måtte dele seg
– Var det noen vanskelige poster, synes du?  

- Mormor og jeg leita etter en som lå ovenfor Landfalltjern. Den skulle ligge nede på venstre side av hovedstien, men vi fant den ikke med en gang. Da delte vi oss, mormor så den ikke ovenfra, men jeg gikk under skrenten og fant den der, sier han og ler.

– En annen gang kom vi seint på kvelden for å få kjøpt en vaffel på Landfallhytta. Da hadde de stengt, men åpnet for oss likevel. Så heldigvis fikk vi oss en god vaffel, forteller femteklassingen på Gulskogen skole som er klar for postjakt til neste år også.

Flere ønsker påskjønnelse 
Det er mange trofaste turorienteringsfolk som kjøper kart og registrerer seg hvert år på IF Sturlas turorientering.

– En god del registrerer seg også på nettet, og innsendte kontrollkort viser at mange tar alle postene. Flere synes det er fint med en påskjønnelse med enten et diplom eller merke, og en del kjøper seg plaketter når de har tatt poster i 5-10-15 og flere sesonger, forteller Merete Undeland, leder av Sturlatrimmen.

– Folk kjøper kart for det meste fra sportsbutikkene i byen og hos Turistforeningen, men noen få på turorienteringsforbundets nettside. De fleste handler på Turistforeningens butikk i Gågata, men også G-Max CC har solgt bra med kart. Neste års turorienteringskart er allerede planlagt og poster markert, selv om vi selvsagt har litt befaring igjen for å sikre en del postbeskrivelser og nok trær på enkelte kart for å kunne henge opp poster på fine steder. Vi kan blant annet love flotte utsiktspunkter utover dalen til neste år, sier Undeland.

Sesongstart skal for øvrig være 1. mai 2020.
[email protected]