Hjem Reportasje Da hele Drammen skalv

Da hele Drammen skalv

Da rystelsen begynte i byen var det neppe mer enn noen få som straks forsto hva som var på ferde. Mange tenkte nok at det gikk et nytt ras fra Parken og ut i elva. Landfall var ikke nytt i Drammen.

Panikk i Bragernes kirke

Bragernes kirke er stappfull. Alle klappstoler som settes i gangen som reserveplasser, er også opptatt, og dessuten står det folk i midtgangens ytre del.

Personellkapellan James Maroni taler. Da merkes plutselig en rysting som om en stor, tung vogn ankommer utenfor. Er det en vogn som kommer med bryllup eller barnedåp? Med ett blir støtet voldsommere, og kirken svaier tydelig, fem eller seks ganger. Ved det første store støtet slår lerretet i Tidemands altertavle bølger. Det høres også et smell. Men hvorfra dette skriver seg, oppfatter ingen. Det høres et skjærende kvinneskrik, og en mann i kirkens midte farer opp.

Maroni stanser i prekenen, men blir stående ubevegelig på predikestolen. Han forsøker å berolige menigheten, men lykkes ikke helt. Ordene drukner i larmen. Innerst fra kirken begynner folk å springe mot hoveddøra. Folk snubler i klappstolene og faller om kull. Straks ligger det flere lag med mennesker oppå hverandre. Selv voksne menn som kommer innenfra, vil springe over dem som ligger, men noen resolute menn forlater sine benkplasser og holder mange tilbake. Noen av dem som kommer så langt som til utgangsdøra, blir trykket på med så stor fart av dem bakenfor at de stuper ut over trappa og havner på bakken. Ei kone brekker et ribbein.

Sidedørene

I sidegangene er det likedan, kanskje verre. Folk river og sliter i hverandre for å komme ut, og ned fra galleriene strømmer andre til utgangen ved sidetårnene. Flere kvinner har i trengselen fått sine hatter og kjoler revet i stykker, paraplyer knekker, og salmebøker blir kastet både hit og dit.

Den ene av de to sidedørene som straks blir åpnet, gjør stor nytte. Åpningen av den andre tar lengre tid fordi folk i forfjamselsen trykker på slåen feil vei. Mange er ikke engang klar over hva det egentlig er for noe som er på ferde. Noen roper «Brann!», andre «Kirken faller!» Flesteparten er nok sikker på at Bragernes kirke vil falle over ende.

For dem som tør å gå inn igjen da det roer seg etter ca. ti minutters forløp, fortsetter pastor Maroni sin preken i hvilken han behendig fletter inn en passende trøst om at det passerte kun var et varsel om dommedag. Dommedag ville bli mye verre både med jordskjelv og med ild, som skriften forutsier.

Etter gudstjenesten går folk og finner igjen sine ting som er mistet. Heldigvis falt ingen ting ned. Folk var i alminnelighet uskadd.

I andre kirker

I Strømsø kirke står pastor Halvdan Møller fra Kristiania på prekestolen når jordskjelvet begynner. Det knaker nokså ettertrykkelig i den gamle trekirkens sammenføyninger, og en stor uro griper menigheten som straks strømmer mot dørene. Kirken er nesten helt tømt når skjelvet er over. En av korguttene blir så befippet at han spenner ut noen ruter i koret og hopper ut. En del av menigheten kommer etterpå inn igjen, og etter at man sammen hadde avsunget et salmevers til beroligelse, gjenopptok pastor Møller sin preken. Også i denne kirken forårsaker jordskjelvet betydelige skader på hatter og paraplyer.

På Tangen kirke forlater to tredeler av menigheten kirken, mens resten tar det besindig. Sogneprest Christian Hvistendahl gjør en fem til åtte minutters pause i sin preken, men blir stående på stolen og maner folk til ro. Snart fortsetter han sin preken, og avslutter med bønn og takk.

2. Prost Peder Megrund forretter høymessen i Strømsgodset kirke denne jordskjelv-søndagen i 1904. Foto: Skogerboken.

Også i Strømsgodsets kirke er det aldeles fullt. Der er det altergang for konfirmantene. En sterk knaking og et smell høres. Folk skriker høyt og løper ut, de fleste tror det er brann. Prost Peder Megrund bevarer roen og blir stående på prekestolen. Folk kommer inn igjen etter en stund, og gudstjenesten kan fortsette.

Utenfor kirkene

Hus skjelver. Jernbanens pendelur på stasjonen stanser kl. 11.28.30. På Landfalløya og Nedre Bragernes ramler skorsteinspiper ned. På Øvre Bragernes springer en hest løpsk. På Damåsen på Konnerud befinner en mann seg i ei hytte han tror kommer til å rase utfor et stup. Kyr setter alle fire bein ut og begynner å raute. På Tverråsen merkes ikke skjelvet, men folk der hører en susing. På havna skvulper båter opp og ned.

Etter jordskjelvet ble det foretatt målinger i Bragernes kirke for å avgjøre om rystelsen hadde hatt noen innflytelse på kirkens stabilitet. Det viste seg imidlertid at ingen endring var inntrådt i pilarenes loddlinje sammenliknet med en oppmåling fra september samme år. Kirkene på Strømsø og Tangen fant man ikke en gang grunn til å undersøke. De syntes ikke å ha lidt noen skade. Drammen kunne puste lettet.

Bybrann via jordskjelv?

Klokka 2 natt til 9. mars 1866 ble også Drammen rystet av et jordskjelv med så sterke støt at folk våknet av dem fra sin søvn. Hus skaket, og piper skalv. Fire måneder seinere brant Bragernes og 388 hus strøk med. Det er klargjort at brannen startet av glør i ei pipe som var sprukket. Den egentlige forklaring på hvorfor bybrannen i 1866 brøt ut, ligger kanskje i svaret på spørsmålet om når den skyldige pipa sprakk.

[email protected]

FAKTA: Jordskjelvet 23.10 1904

Jordskjelvet 23.10.1904 ble følt over et område på 800.000 km2 fra Namsos i nord – til Polen i sør, og over hele Sør-Norge til Helsinki i øst. Hovedskjelvet ble innledet med minst 11 forskjelv, og minst 18 etterskjelv ble rapportert.

Episenteret lå i Kattegat trolig ca. 25 km sør for Hvaler og like langt vest for Strømstad. Det hadde en dybde på omkring 28 kilometer, altså i den nedre del av skorpen, og forklarer hvorfor det ble følt over et uvanlig stort område.

www.jordskjelv.no/jordskjelv/1904-2.html