Hjem Reportasje Drammen med Norges første motorsykkel

Drammen med Norges første motorsykkel

Oppfinnerne Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach i Stuttgart hadde i 1885 funnet opp verdens første selvgående velociped ved å sette en petroleumsmotor på en solid tohjuling. Det kom ikke så mye ut av det. Ideen blir imidlertid grepet av Hildebrand & Wolfmüller, som 20. januar 1894 tok patent på den første kommersielle motorsykkel med en tosylindret firetaktsmotor på 1488 cm3, 2,5 hk. Motorsykkelen hadde klare tekniske begrensninger, men ble likevel solgt i noen hundre eksemplarer i Europa. Denne tok Theodor Koerner til Norge i slutten av mai 1895 – for nøyaktig 120 år siden. 

Landets første motorsykkel

Motorsykkelen kom til Drammen først, tirsdag 28. mai, og ble allerede samme kveld prøvekjørt av Koerner gjennom Kobbervikdalen til stor fornøyelse for dem som på tett hold fikk med seg denne motorhistoriske dagen. Syklister som prøvde å holde følge med Koerner utover, fikk merke at han uten å anstrenge seg kjørte fra dem. Det var ikke overraskende. Noen annen grunn til å sette motor på en sykkel fantes vel ikke enn den å få større fart. 

Forvirring blant firbeinte

Turen ut Kobbervikdalen var bare starten. Koerner tillyste en spesiell demonstrasjon for 50 personer fra så vel presse som fra byens forretningsstand torsdag 30. kl. 11 utenfor Svend Haugs kontor i Nedre Storgate. Dit kom ingen motorsykkel fra Strømsø kl. 11. Tiden gikk. Først kl. 11.20 kom den putrende i pen fart nedover Strandgata mot forsamlingen.

Koerner hadde måttet vente på at et større antall møtende hestekjøretøyer skulle komme seg over brua først. Han var klar over at han alt hadde rukket å skape forvirring blant firbeinte hestekrefter som var blitt tatt på senga av dette teknikkens framskritt. Dessuten var en skrue på forhjulets akse løsnet og mistet, men han kom seg videre med en midlertidig surring. Noe mer permanent skulle han nok få til på Refsums mek. Verksted.

Et mulig kommunikasjonsmiddel

Koerner ga først en orientering til de frammøtte, og ved å ta noen turer opp og ned i gata viste han dem hvordan man kjørte denne rullende maskinen. Som nybegynner, med lite trening, ble det noe uøvd og ustøtt ved kjøringen, syntes publikum. Det ble tilgitt selv om noen mumlet om at en mer erfaren syklist hadde gjort det bedre.

De fremmøtte hadde vondt for å mene noe definitivt om nytten av motorsykkelen. Motoren hadde for eksempel en tendens til å stanse ved igangkjøring. Man stilte et spørsmålstegn ved om den kunne oppnå konstant, regulær fart, men motorsykkelen ble likevel levnet en mulig framtid som et hurtig kommunikasjons-middel.   

I Parken

Koerners entusiasme hørtes godt i byen. Den første dagen hadde han drevet sine kombinerte øvelser og demonstrasjoner til kl. 2 om natta. Andre dag bare til kl. 23. Om ettermiddagen etter demonstrasjonen for de 50 flyttet han aktiviteten til Parken, som viste seg svært egnet for formålet. Fredag 31. og lørdag 1. juni holdt han en bredt anlagt oppvisning der for offentligheten i ei økt på formiddagen og ei på ettermiddagen. Det sier seg selv at Parken var fylt opp av folk som syntes «det nye Apparat» både var noe å se og høre på. Med dette hadde Drammen skaffet seg et forsprang på motorsportens område. 

Koerner i Kristiania 3. pinsedag?

Theodor Koerner ville selvsagt vise fram maskinen i hovedstaden og dro et par ganger av sted. 

Andre gang var tirsdag 4. juni – 3. pinsedag. Han skulle inn for å forberede demonstrasjoner av motorsykkelen. Det gikk ikke godt. Innenfor Gjellebekk veltet han i møtet med en hest. Gummistangen i bakhjulet gikk nok en gang i stykker og han måtte returnere. Dermed begynte ryktene om Koerners fiasko å løpe i Drammen. At Drammens Blad fredag 7. juni brakte en melding om at han hadde kjørt til Café Cordial i hovedstaden på 1 time og 26 minutter og kl. 18 returnert til Drammen på 1 time og 18 minutter, skapte forvirring i byen. Var Koerner en bløffmaker? 

Vi må tro at det var han ikke. Han ga følgende oppklaring: En morgen i den stille pinsehelgen hadde han så ubemerket som mulig dratt av sted til Kristiania kl. 7. Siden det var første tur, tok han ingen sjanse på å få oppmerksomhet rundt et mulig havari. Særlig stigningen opp Lierbakkene til Gjellebekk kunne bli en utfordring. Det gikk fint. Bare i det aller øverste og bratteste stykket måtte han gå av maskinen og la den arbeide seg alene opp. De oppgitte tider var naturligvis helt korrekte, men de skrev seg altså ikke fra 3. pinsedag.

Oppvisning i Kristiania

Hovedstaden fikk oppleve den første automobile tohjuling torsdag til lørdag 20. – 22. juni. Ifølge referatene skulle oppvisningen der ha falt «særdeles heldig du».

Så var det vel bare å vente på den første automobile firhjuling i Drammen.  

[email protected]