Hjem Reportasje Drammens første sommeridrettshelt

Drammens første sommeridrettshelt

Det er korrekt, og han forsvant nesten like brått.

Distansene som ble konkurransesyklet på slutten av 1800-tallet, var stadig blitt lengre og rytterne stadig bedre trent. Strekningen fra Trondhjem til Kristiania på dårlige grusveier skremte ikke de verste råskinn. Drammenseren Anders Stensrud var den aller verste. Nevnte strekning var anslått til 620 km, og det fantes en uoffisiell rekord på 3 dager. I 1899 ville Stensrud teste den med sine kjempekrefter. Han mente at halvannet døgn på turen fikk holde. Da starten gikk fra Trondhjem klokken 10.00 lørdag 5. august øsregnet det.

Ny rekord

Teknisk arrangør var Drammens Velocipedklub, og tiden ble kontrollert av to fremtredende medlemmer av klubbens styre i forening med sykkelfabrikken Humbers agent i Norge, grosserer Albert Rennemo i Kristiania. Stensrud syklet en Humber. I Humbers & Co’s vindu i Lille Grensen var det hengt opp et kart med angivelse av jernbanestasjonene og tilføyelse av tid etter jevnlig innløp av telegrammer og telefonogrammer. På denne måten kunne folk følge med hvor han til enhver tid var, og temmelig nøyaktig beregne Stensruds ankomst til Kristiania. Et liknende opplegg ble rigget til i vinduet i Stensruds sykkelforretning på Strømsø.

Utenfor forretningen sto det både lørdag og søndag skarer av mennesker som i stor spenning leste telegrammene; tre lørdag og sju søndag. Søndagskvelden ble dryg for de ventende. Først kl. 20.45 forkynte et telegram at Stensrud kl. 18.44 var ankommet til Kristiania i beste velgående. Det betydde ny rekord for strekningen på 32 timer 44 minutter 14.1/5 sekund. Det ordinære passasjertoget brukte den gang ca. 25 timer.

Til Drammen

Stensrud fortalte til Kristiania-pressen at de første kilometerne til Støren var de verste. Det regnet så veien sto under vann. Sønnafjells var det til gjengjeld tjukt av støv. Fra Eidsvoll var det bakkete og dårlige veier. De to timer med søvn hadde vært temmelig urolig; det var blitt liten hvile å få. Det eneste han hadde spist underveis, var rå egg og druer. Dertil drakk han melk og selters, og av og til litt rødvin.

– Han var både bleik og trøtt, men humøret var godt. Mandag var det fest for ham i Kristiania.

Til Drammen kom han tirsdag 8. august. Ved utdeling av løpesedler var publikum blitt underrettet om at Stensrud ville ankomme med 10.15-toget. På perrongen og brua begynte folk allerede i god tid før kl. 10 å samle seg, og da toget rullet inn på stasjonen, var flokken av frammøtte vokst til et par tusen. Da Stensrud viste seg i kupévinduet, brøt bifallet løs.

Drammens Velocipedklubs formann, disponent Thorleif Thilesen, ønsket ham i en kort tale velkommen tilbake og takket og roste ham for den enestående prestasjonen. Talen ble etterfulgt av hurrarop, og sykkelkongen ble løftet i været og under ovasjoner båret på kraftige og velvillige armer ut av stasjonen. Da han var kommet opp i en ventende vogn, tok jubelen fatt påny, og under vifting og hurraer ble han kjørt vekk til en privat tilstelning hos Thilesen.

Gåten Stensrud

Det er i dag ikke lett å få øye på personen Anders Stensrud. Han er godt skjult bak sine mange og fremragende idrettsprestasjoner, men vi vet han var ugift og barnløs. Han var født 30. oktober 1871 på Lerpe i Skoger som sønn til snekkermester Even Stensrud og kone Maren f. Nielsen. Familien flyttet etter noen år til Drammen.

Den 21. januar 1902 ble det meldt at:

«Cyklisten Anders Stensrud ligger betenkelig syk på Konnerudkollen Sanatorium.» Det gikk to måneder. Fredag 7. mars kunne folk lese følgende dødsannonse: «Vor kjære Søn, Anders Stensrud, 30½ Aar gammel, døde igaaraftes efter 2 Maaneders haardt Sygeleie, dybt savnet at Forældre og Søskende. Hans frimodige Bekjennelse var: «Jeg gaar hjem til Jesus.» Paa egne, Søskende og Svogers Vegne: Maren Stensrud, født Nielsen. Even Stensrud, Snedkermester. Begravelsen foregaar fra Strømsø Gravkapel Onsdag den 12te Kl. 1.» ‘Igåraftes’ var tirsdag 4. mars.

Det gikk rykter i sykkelmiljøet om dødsårsaken at Stensrud hadde overanstrengt seg gjennom alle sine mange og knallharde ritt. Frykten for overanstrengelse lå like klam over idrettsmiljøet den gang som dopingspøkelset ligger over idretten i dag. Slår vi opp i kirkeboken for Strømsø kirke 1894-1902, ser vi at «Rygmarvssyg» er notert som dødsårsak.

Anders Stensrud var en gigant i datidens landeveissykling, også utenfor Norge. Ettertiden glemte ham. Med vår tids betydelige sykkelinteresse og fokus på «Den store styrkeprøven» fra Trondheim til Oslo er det på sin plass å få ham fram fra glemselen.

[email protected]