En ny studie fra ISF viser at majoritetskvinnene forlater de dårligst betalte jobbene i omsorgssektoren, mens andelen menn med innvandrerbakgrunn øker.
Skrevet av: Hanne Skogvang Stork/Kilden kjønnsforskning.no
Det er vanlig å forklare det at menn jevnt over tjener mer enn kvinner i Norge, med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Mange av de kvinnedominerte yrkene blir betegnet som omsorgsyrker. Men dersom man ser på omsorg i et bredere perspektiv, blir bildet mer sammensatt.
Synlig og usynlig omsorg
I 1971 anslo man at husmødrenes arbeid utgjorde 476.000 årsverk, og på 50- og 60-tallet ble de regnet som den største yrkesgruppen i Norge.
– Det å gi omsorg, å ta vare på barna og din syke mor, er blitt institusjonalisert til det vi i dag gjerne ser på som omsorgsyrker, sier Julia Orupabo.
Eller «kvinneyrker», som man ofte omtaler dem som når man diskuterer arbeid og kjønn. Men omsorg er ikke alltid synlig.
Julia Orupabo er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og i 2022 publiserte hun artikkelen «Hierarchy of care work» sammen med Kjersti Misje Østbakken og Marjan Nadim. De er interessert i den mindre synlige omsorgen som også inngikk i husmødrenes uoffisielle yrkesbeskrivelse: Mens menn var på jobb, gikk store deler av husmødrenes hverdag med til usynlig arbeid som opprettholder husholdningen. I tillegg til å passe barn, skifte bleier og ta vare på syke foreldre, vasket de også klær, lagde middag og holdt huset rent.
– Alt dette har tradisjonelt vært en del av det å holde hverdagen i gang, sier Orupabo.
Disse oppgavene har en tenens til å bli mindre snakket om. Kanskje fordi de var mindre synlige, og fortsatt er det i disse yrkene, som i dag utfører det forfatterne omtaler som reproduktivt eller usynlig omsorgsarbeid.
Mens majoritetskvinner forlater de delene av omsorgsyrker med lavest status, kommer flere innvandrere inn i de samme yrkene.
– Det er kanskje ikke så vanlig å se på dette arbeidet som omsorgsarbeid. Men det usynlige omsorgsarbeidet er også viktig, sier hun.
Renhold: Ikke lenger et kvinneyrke i byene
– Studien gjør det tydelig at innvandring betyr mye for endringer i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og viser at innvandrermenn kommer inn i de dårligst betalte omsorgsyrkene.
Et eksempel er renhold, som tidligere var et «kvinneyrke». I Oslo er nesten halvparten av de som gjør rent, menn. De fleste av disse mennene har innvandrerbakgrunn.
– Vasking har vært kvinnedominert, men i dag ser vi at det er flere og flere menn som jobber som renholdere. Det er heller ikke hvilke som helst menn, det er innvandrermenn, forteller Orupabo.
Denne trenden ser man særlig i de store byene, forteller hun. Innvandring har blant annet bidratt til at dette yrket har blitt mindre kjønnsdelt, mener hun.
– En sentral forklaring på hvorfor yrker har blitt mindre kjønnsdelte over tid, er at majoritetskvinner inntar klassiske mannsdominerte middelklasseyrker i arbeidsmarkedet, for eksempel legeyrket. Mye av forskningen har vært opptatt av hvordan kvinner velger kjønnsutypiske studier og bidrar til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Men vi ser også at endringen i kjønnssammensetning gjelder i de yrkene med særlig dårlig vilkår. Det handler om at innvandrermenn kommer inn og overtar dette arbeidet.