Hjem Reportasje Fotball – et sjarmerende uforutsigbart spill

Fotball – et sjarmerende uforutsigbart spill

Da fotballspillet gjorde sitt inntok i Norge og Drammen hadde den med seg noe spennende: En idé og en form som var helt fremmed i vår idrettskultur som til da var basert på friluftslivets og atletikkens grunnverdier. Dette helt nye – et lekent lagspill – var basert på lekens frie utfoldelse og ble dermed sjarmerende uforutsigbart. Etter hvert trykket folket spillet til sitt bryst, enten folk befant seg på banen eller på tribunen. 

Arbeiderklassens idrett

Som på alle andre steder ble fotballspillet også her i byen etter hvert en sommeridrett for hvermann, og en idrett særlig arbeiderklassen tok til seg. Drammen var i sterk vekst som industriby ved de tider. Ungdom flyttet inn fra landdistriktene til en tilværelse på et fremmed sted. Blant disse som fant kveldene stusslige på hybler og gatehjørner, var det naturligvis mange virkelystne. Arbeidsdagene var lange. Men sommerkveldene var lyse lenge. Dessuten var søndagen helt og holdent deres. Klubber og foreninger, og mer løst organiserte sammenslutninger med formål fotball, poppet opp i de første årene rett etter unionsoppløsningen. 

«Ulf» stiftes

Midt oppe i den storpolitiske konflikten rundt konsulatsaken, og et mulig oppgjør med Sverige, fant en fotballinteressert kameratgjeng at tiden og forholdene var lagelig for å stifte fotballklubb. Det heter nemlig at klubben ble stiftet den minnerike dagen 7. juni 1905. Klubbens første styre synes å ha bestått av Johan Sæthern, formann, og Sverre Dahl, Martin Johannesen, Thorleif Grøndahl og Sigurd Bolstad. For å sikre seg en bredere basis satte «Ulf» også ski på sitt konkurranseprogram. Klubben ble i løpet av sesongen 1905 opptatt i Norsk Fodboldforbund.

Ved hjelp av sin ungdommelige energi ville Ulf-ene umiddelbart overta hegemoniet i byen. Bare fjorten dager etterpå, onsdag 21. juni, slo de i sin aller første kamp Drammens Idrætsforening 1-0, og nådde dermed målet sitt på aller første forsøk.

I mange år var Ulf synonymt med den beste fotballen Drammen kunne fremvise.
Ulf var blitt til akkurat da Marienlyst Idrætspark hadde stengt sine porter for godt. Hva nå? Heldigvis fant kommunen å ville hjelpe fremskrittet videre på veien og stilte den gamle arena Ekserserplassen ved Strømsø skole til disposisjon. Der skulle både viktige og uviktige fotballkamper bli spilt noen år framover. 

«Njord» stiftes

Om Njords stiftelse heter det at man skrev 10. juni 1906 da klubben ble stiftet i den daværende Jurygården (seinere Harmonien). Det heter videre i kilden: «Tross hverdagen var det søndagsstillhet over byen…» Var stiftelsesdagen hverdag, var den ikke 10. juni. Var det 10. juni, rådet det sikkert stillhet over Drammen, for 10. juni var nemlig søndag. Hva en gutteflokk, «hvorav den mest aldersstegne knapt var fylt 16 år», hadde å gjøre der den søndagen, må forbli uforklart, men Jurygården var adresse ikke bare for lagmannsretten, men også for en privatfamilie. Redaktør August Retvedt i Drammens Blad eide den relativt nybygde gården i Øvre Storgate 10 og bodde der med familien sin.

Om navnevalget forteller en anekdote at frk. Karen Retvedt, datteren i familien, som i tillegg til sine studier drev kvinnekamp i Drammen for så vidt som hun var sekretær i Drammen Kvinneråd ved de tider, kom ynglingene til unnsetning idet hun – av all tenkelig litteratur – hadde Snorre slått opp foran seg denne sommerkvelden: «Ja, så kaller vi den Njord, gutter», bestemte hun. Njord? Jo, det hørtes bra ut, guttene tiet. Det ble Njord. Innkastet antas å være Karen Retvedts eneste avtrykk i fotballhistorien.

Njord ble opptatt i forbundet i 1908 og kunne fra da av spille kretskamper om NM.
I mai 1906 ble også fotballklubben «Brage» stiftet. I generalforsamling 2. juni 1907 ble følgende drakt vedtatt, blå benklær, hvit trøye og rødt belte. Til tross for sin forankring i de nasjonale farger fikk Brage aldri noe å flagge for.  

Ikke slå ball mer

Det er ikke mulig å finne kilder på at noen av byens fotballklubber var involvert i innledende kamper om Norgesmesterskapet i årene 1904, 1905 og 1906. Men det var uansett «vår» fotballkrets som stakk av med finaleseieren de årene ettersom Odd tok alle tre titlene.

Men fotballmiljøet i byen var i vekst. Drammens Blad meldte 10. juni 1906 – altså før Njord og Brage – at det var fire foreninger nå som «drev det i de senere år så populære sportsspill: fodbold». Nummer tre og fire var «Idun» og «Djerv» som 2. pinsedag møttes, en dyst Djerv vant 2-0.

«Ja, selv elever ved Latinskolen har undertiden i den senere tid i gymnastikktimene begynt å «sparke» istedenfor å slå ball», skrev avisa. Idag er vi tilbake ved utgangspunktet. Idag sparker ingen ballen under kamp; nå blir den slått….

Andreas Nicolay Baardsen (BIF/DIF) var visepresident i Norsk Fodboldforbund 1908-09.

Vestfold deles

Parallelt med veksten i interesse og antall klubber/aktive var det utvikling også i organisasjonsstrukturen. Den etter hvert betydelige Vestfold fotballkrets ble på ‘forbundstinget’ 12. mai 1907 delt i to. Klubbene mellom Tønsberg og Drammen skulle nå danne egen krets under det fortsatte navnet Vestfold fotballkrets, som ble drammensklubbenes krets helt fram til 7. september 1919. Klubbene sørover til Skien/Porsgrunn dannet Grenland fotballkrets. Når Odd nå var ute av kretsen, kunne en håpe at dette ville gjøre det lettere for drammensklubbene å nå lenger i NM. Slik gikk det imidlertid ikke; Odd forble en bøyg.

«Rappe, hurtigløpende»

Antall klubber var etter hvert blitt så stort at mesterskapet – semifinale og finale – ikke lenger lot seg avvikle på en helgs lørdag og søndag; det måtte nå spilles en 1. runde (kvartfinale) annet sted. Søndag 15. september 1907 møttes Odd og Ulf som kretsvinnere i henholdsvis Grenland og Vestfold til interkretskamp om hvilket lag som skulle gå videre til sluttspillet. Kampen gikk på Uræds bane i Porsgrunn. Ulf tapte 2-0 for laget som alt tre ganger var blitt norske mestere. Til trøst skrev avisa Varden etterpå at drammenserne var «rappe, lynsnare, hurtigløpende og solide» spillere. Fart var det altså nok av; det var bare alt det andre som manglet. 

At Strømsgodset Idrætsforening var stiftet i februar samme år, medførte ingen umiddelbar nivåhevning på fotballspillet i drammensområdet. Fotballen hadde trange kår i denne klubben som en god stund hovedsakelig var for skiløpere. Således ble fotballaget slått av Ørns B-lag med 21-0 i en kamp i 1911, en begivenhet som langt fra varslet fremtidens snarlige komme for fotballen på Gulskogen.

[email protected]