Hjem Reportasje Fra rockefabrikk til kulturhus

Fra rockefabrikk til kulturhus

Men hvordan startet alt sammen egentlig? Hvordan startet rockeklubben og Union Scene, de som førte til at Grønland ble transformert fra grå industristripe til Drammens nye postkortmotiv? Få er bedre rustet til å svare enn Tore Narverud. Han var der fra begynnelsen, og kan muligens gi litt klarhet i hvordan alt ble så flott, og hvorfor det til slutt gikk litt gærent.  

Foto: Hanne Elven

Rufsete

– Det var ganske rufsete her, minnes Tore Narverud om gamle Grønland.

– Sanger-Hans pleide jo å vanke nedi her, blant annet. Altså Hans Aleksander Hansen. Han var en slags byens Alf Prøysen. Litt forfylla kanskje, men anerkjent som en veldig habil låtskriver, fortsetter han i sin karakteristisk meget avslappede tone. 

62-åringen er litt rufsete sjøl, med små-slitne jeans og militærgrønn snowboardjakke, langt grått skjegg og Ozzy-hår. Pianostemmeren og Frosth-vokalisten passet nok ganske godt inn i det støvete Strømsø. Og var muligens akkurat riktig type til å sette noe i gang i den vordende gettoen. 

For midt på nittitallet var Grønland et lugubert ingenmannsland med en rekke gamle fabrikkbygninger som var forlatt av en by som ikke visste hva de kunne brukes til. Den siste papirmaskinen på Union ble skrudd av i 1989, og etter det ble området en spøkelsesby. Union Eiendom eide levningene etter byens papirindustri og kunne knapt få inn leietakere om de tilbøy folk penger for å flytte inn. Før kommunale etater, Politiet, NRK og boligkjøpere fra den nye jappetiden marsjerte inn i flokk var det ingen respektable mennesker som tenkte på å etablere noe virksomhet borti der. Det krevde et litt rocka blikk for å se mulighetene på Unionområdet. 

Foto: Hanne Elven

Starta rockeklubb

Grålysningen til Union Scene og Rock startet rundt sommeren 1995. Lokalet var en tom lagerhall den gangen, uten strøm, innlagt vann, toalett eller nevneverdig brannsikkerhet. Det hadde likevel nylig blitt brukt som arena for tidenes første Elvefestival, arrangert av Øystein Berg og Magnar Bergo fra Drammen Lyd. De tipset Narverud om at dette var et sted som egnet seg for konserter. Han var åpen for et prosjekt på den tida, og ble satt i kontakt med en gjeng bransjeveteraner, musikere, teknikere og ungdommer som skulle klekke ut en plan for å få noe i gang. Blant disse var Erik Løvgren og Daniel Stamnes, som var under 20 år på den tiden og hadde tilhørighet til Victoria Kulturhus. Tove Mette Søderholm hadde drevet Bodø Rockeklubb og var nylig tilbake i Drammen. Pønker og kulturhusarbeider Stian Løken kom inn. Teknikere som Ståle Kilen og Jan Erik Holto var også i miksen. 

– Vi starta en rockeklubb rett og slett, for det lokalet sto ledig og Union Eiendom var veldig ivrige på å få noe aktivitet der. Så fikk vi avtale om å kikke på lokalet. Det var støpt nytt gulv der, men det var ikke varme eller noe annet, forteller Narverud om den første planleggingen. Tross de spartanske forholdene ble de enige om å flytte inn i den gamle papirfabrikken. Navnet på den nye scenen ga seg selv. 

– Jeg foreslo at hvorfor ikke bare kalle det Union Scene. Det var jo Union papirfabrikker, så det var det enkleste, sier han. Dermed var scenen satt for det som skulle bli Drammens nye store kulturarena. Lokalet fikk de leie gratis av Union Eiendom, mot å holde det varmt og skape litt aktivitet i det øde fabrikklandskapet.

Forrige artikkelRekordmange i Sykle til jobben-aksjonen
Neste artikkelRekordstøtte til Røde Kors i Buskerud