Det ble mørkt på slutten av langturen. Her Martinus Solheim (fra v.), Eirik Fossen, Ronny Sørensen og Simen Solberg på Skimtvarden seint på kveld uten hodelykt. Foto: Privat.

Gikk 100 km på langtur gjennom Finnemarka

Skrevet av Tom Helgesen
24.03.2020 14:40 - OPPDATERT 25.03.2020 11:18

Med Lage Sofienlund fra Konnerud i spissen, gikk en gjeng sprekinger, inkludert Kristine Stavås Skistad og Tiril Liverud Knudsen, en skikkelig langtur gjennom Finnemarka. Selv brakk han skia og måtte komme seg raskt til bygds. Deretter tok Lage like gjerne hele turen på nytt på søndag!

En vanvittig langtur, det må i hvert fall bli konklusjonen. Mens folk flest ikke tror det er skiføre i marka i det hele tatt, tok Lage Sofienlund, Kristine Stavås Skistad, Tiril Liverud Knudsen, Jørgen Hodt, Eirik Fossen, Ronny Sørensen, Martinus Solheim, Tinus Dahl og Simen Solberg hele torsdagen i bruk og motbeviste dette.

Inn til Breili 

Starten foregikk grytidlig fra Landfalltjern og gikk inn Kamstrupløypa, videre inn til Ulevann, ned til Dypingen, forbi Dælatjern, opp til Nygårdshøgda, langs Jøssjøen og Glitreveien og inn til Svarvestolen. Derfra over Svartåsen, ned til Sponevollen, opp til Hovlandsfjell, forbi Djupengrop og opp til turens høyeste punkt, Breili, 702 moh. Turen gikk i og utenfor skiløyper, noen ganger også i meget krevende terreng uten ski på beina!

Måtte ta taxi fra Øst-Modum

– Vi gikk mye utenfor det preparerte løypenettet, og det fikk jeg svi for. Den ene skia brakk og dermed måtte jeg finne alternativ transport tilbake til Drammen, forteller Lage. Han fikk med seg Jørgen Hodt som reisefølge, og duoen måtte forsere mange speilbanke skogsbilveier før de omsider sto nede ved Gulsrud ved Tyrifjorden.

Lage Steen Sofienlund viser med all tydelighet hvorfor torsdagens skitur tok slutt helt nord i Finnemarka. Foto: Privat.

- Det ble en kostbar skitur for min del. Taxi fra Øst-Modum og opp til bilen på Landfalltjern kom på 2000 spenn, sier Lage som må smile litt over ”skib(b)ruddet” også. - Jeg spurte forresten oppe på Breili om Tiril og Kristine ville bli med oss hjem med taxi, men det var helt uaktuelt. - Fint med litt ordentlig utholdenhetstrening nå som det er skiføre og ingen konkurranser, skyter Tiril inn.  

En alternativ Natthauern

Selv om ”reiseleder” Lage forsvant, hadde de resterende langflåerne vært ute en vinterdag før. De syv som var igjen fortsatte østover og deretter sørover mot Lier, men her var det ingen preparerte skiløyper før de nærma seg Djupbommen. Herfra og forbi Fallet, Sneisene og Saga gikk det radig unna. Det eneste problemet var at det begynte å mørkne, og ingen hadde med seg hodelykt. Så de siste timene ble det en alternativ Natthauern på skigjengen, og på slutten var det i tillegg lite snø nedover fra Tverken også - Ja, det ble mest løping med bæring av skia siste strekket der ja. Gikk likevel ganske greit med mørket, for det var heldigvis skyfritt og stjerneklart, forklarer Tiril. 

Brøyta skogsbilveier er ikke bestandig så skivennlige i slutten av mars. Foto: Privat.

Tiril feide på i front

– Lage, hva har dere med i sekken når dere går så lange turer? 

– Det varierte veldig, men vann, brødskiver, sjokolade og litt brus og godteri gjør susen. En ”Urge” og ”Godt og blanda supersur” når det røyner på er helt nydelig! Vi hadde imidlertid få pauser, men stoppa litt på toppene og skravla og drakk og spiste litt. Ellers bare noen ventepauser for å samle feltet. Det blei naturlig fort litt Korona-avstand for å si det sånn. Tiril feide på i front, og vi andre prøvde å henge brukbart med, sier Lage. 

 

Kroppen var helt tom

[annonse]
For Kristine Stavås Skistad ble det en stor overgang fra verdenscupfinale i sprint til 14 timers tur med å gå på ski og bære ski med snø til livet gjennom Finnemarka.

- Det var egentlig ikke et alternativ å gi seg på Breili, selv om jeg var helt kjørt da, forteller hun.

Kort pause for å få samla feltet ved Ulevann før turen fortsatte. Foto: Privat.

– Jeg var likevel slett ikke forberedt på at turen skulle ta en hel dag. Med alt for tynt tøy, lite mat og kun vann å drikke, så drømte jeg om all slags mat underveis der. Kroppen var helt tom etter 100 km, og aldri har jeg vært så glad for å komme til Landfalltjern i hele mitt liv. Og det har heller aldri føltes så godt å sette seg ned i bilen noen gang før heller, innrømmer hun. 

– Får du noe igjen for slike ekstreme langturer? 

– Denne turen gjør meg helt klart sterkere, men aller mest sterk i hodet. Akkurat nå er det ikke noe fristende med gjentagelse, men jeg vet det kommer til å skje! Det siste sa jeg vel ikke?

Fra håndballbane til skiløype

En annen som fikk kjørt seg på langturen var tidligere eliteseriespiller i håndball og lagkaptein på St. Hallvard, Simen Solberg fra Lier.

– 10 mils skitur var ny pers for meg og veldig gøy. Det er selvfølgelig krevende også, men med godt selskap så glemmer man litt at man er sliten. Her var vi en herlig gjeng som holdt sammen - spesielt når det røyna på mot slutten, sier Solberg fra Lier Skiløberforening. Liungen er for øvrig en god kamerat med Lage, så derfor ble han med Konnerudgjengens ”stunt” i Finnemarka.

Tidligere skitrener

Lage trente både Tiril og Kristine da han var trener i Konnerud IL gjennom flere sesonger, og etter det har de holdt kontakten. – Kristine har jeg fortsatt å hjelpe litt som utøver i åra etter det også. For Tiril har jeg ingen trenerfunksjon lenger i dag. Nå deler vi ”bare” en rå glede ved karakterbyggende langturer på vårsnø, selv om det kanskje bare er for spesielt interesserte! Jeg synes for øvrig det er utrolig moro å følge jentenes utvikling og vei mot toppen. Jeg unner dem framgang og suksess av hele mitt hjerte, for dette er strålende jenter! Bra for dem å være med oss gutta på reale langturer og sprenge litt mentale grenser. Jeg tror nemlig de får mye igjen mentalt for sånne typer opplevelser. Nå etter rennsesongen passer det perfekt, sier Lage. 

Ønskereprise på søndag

Lage Sofienlund var irritert over retretten på torsdag, så derfor fikk han med seg kamerat Eirik Indahl og tok en ny langtur på 10 mil til Breili på søndag. – Nå gikk vi motsatt vei, altså over Skimten først. På tilbakeveien gjorde vi også noe annerledes. Vi tok nemlig med oss joggesko som vi bytta til nedenfor Sponevollen. Derfra jogga vi noen kilometer nedover skogsbilveien mot Geithus før vi tok opp Ilenvollveien, dro forbi østsiden av Glomsrudkollen og kom forholdsvis raskt til løypenettet ved Engersetra, forteller han. 

Duoen sparte nærmere to timer på den ”manøveren” i forhold til å bakse seg over Svartåsen mot Svarvestolen. – På søndag hadde vi veldig lite pauser, så da gikk det naturlig nok litt raskere. Vi holdt oss til dagslyset også, men det siste strekket i Kamstrupløypa er bare for spesielt interesserte nå. Der var det egentlig ikke noe skiføre lenger, sier milslukeren fra Konnerud.

[email protected]