Hjem Nyheter Gode nyheter for norsk produserte grønnsaker, men det finnes svakheter

Gode nyheter for norsk produserte grønnsaker, men det finnes svakheter

Panelet: Erik Fagerlid, Ingebjørg Hjortdahl, Samira Lekhal, Henriette Øien, Hanne Brennhovd, Pål Westby og Hermann Brennås
Opplysningskontoret for frukt og grønt presenterte onsdag 30. mars forbrukerpreferanser og de nyeste volum- og verditallene i grøntmarkedet i Norge. Det ble avdekket at 74 % forbrukere foretrekker norske grønnsaker, men paneldebatten og foredraget fra Tom Savigar om Englands suksess, viser at Norge har et stykke å gå for å nå de unge og øke befolkningens totale frukt og grønt inntak
Vi har hatt en pandemi og salget av frukt og grønt har vært sterkt påvirket av den. Koronapandemien har påvirket verdien til frukt og grønt, men sammenlikner vi tallene med 2019, året før korona, ser vi en økning i verdi, sier analysesjef Tore Angelsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
– Utviklingen i volum av frisk frukt og grønt beregnet per capita har ligget stabilt de siste 10 årene. Frukt og bær har minsket litt i volum: – 5 %, mens friske grønnsaker har økt med 5 %, sier Tore Angelsen. 

Appelsiner, agurk og plommer øker i volum
Appelsiner er frukten som har hatt størst økning i volum fra 2020 til 2021 med ca. 2600 tonn. Plommer blir sterkt påvirket av norsk sesong og norske plommer bidro med en økning på 1452 tonn fra 2020 til 2021. Norsk agurk økte også kraftig med nesten 1400 tonn i volum, det er en markedsandel på 74 %. 
– Norsk agurk har høy kvalitet og er etterspurt i markedet, påpeker Tore Angelsen. 
– Også norsk gulrot har hatt en økning og markedsandelen er opp til 95 %, forteller Angelsen. 

25,9 milliarder i verdi
Norsk dagligvares frukt og grønt, inkludert poteter, har totalt en verdi på 25,9 milliarder kroner. Det inkluderer da alle typer frukt og grønt som friske, hermetiske, fryste og tørket frukt. Friske varer representerer 85 % av denne verdien. 
– Med utgangspunkt i verdi fra 2019 ser vi at friske grønnsaker har økt med 13 % i verdi til 2021, frisk frukt økte med 6 % og bær med 3 %, sier Tore Angelsen og fortsetter: –Forbrukere har kjøpt mer epler og tomater med høy kvalitet og pris samt at flere foretrekker innpakket frukt og grønt. 

Mer enn 7 av 10 foretrekker norske grønnsaker
– Frukt og grønt er viktig i det daglige kostholdet og viktigheten øker med alderen, forteller Tore Angelsen. 
74 % av befolkningen svarer i en undersøkelse, utført av Kantar, fra september 2021 at de foretrekker kortreist mat. Omtrent like mange svarer at de foretrekker norskproduserte grønnsaker. Kvinner er generelt mer opptatt av norsk opprinnelse i forhold til menn.
– Pris har mindre betydning for eldre aldersgrupper og dette har i stor grad sammenheng med inntekt. De yngre, spesielt de under 35 år med lavere inntekt, er mest opptatt av pris på frukt og grønt, sier Angelsen. 

Ønsker å øke andelen av norsk produsert frukt og grønt fra 40 % til 60 % i 2035
– England og Finland har vært flinke til å markedsføre og tenke på andre måter for å nå målgruppene, sier Anne Mette Johnsen fra Stiftelsen Norsk Mat. 
– Informasjon om bærekraftig produksjon og tilgjengelighet har stor effekt på forbruket, sier Johnsen og oppfordrer frukt og grønt produsenter, grossister og dagligvarekjeder til å samarbeide mer for å finne nye måter å utnytte den kommunikasjons kunnskapen vi har for å nå målet med etterspørsel etter norsk grønt. 

Samarbeid og felles fokus – avgjørende for suksess
– Spisevaner er komplekse og modellert av fysiske, psykiske, biologiske og psykososiale faktorer som påvirker hvert individ, forklarer Tom Savigar, grunnlegger av Avansere.no og medlem av The National Fruit and Vegetable Alliance (NFVA) i Storbritannia. 
– Det er klart pandemien har hatt sitt å si for økningen av frukt og grønt konsumet i England, men det å gjøre frukt mer tilgjengelig for folk og plassere frukt i nærheten av kassene i dagligvarehandler kan ha hatt en stor effekt, sier Savigar 
– Å fokusere på å få grønnsaker til å virke sexy og viktig var kritisk for å få folk til å kjøpe og spise mer frukt og grønt, påpeker Savigar og understreker at det var viktig at myndighetene, frivillige, private og offentlige kom sammen og laget en nasjonal strategi for å få alle i UK til å spise mer grønnsaker. 

Fokus på å øke de unges frukt og grønt forbruk
Fagdagen ble avsluttet med en paneldebatt om hvordan man kan øke de unges frukt og grønt inntak. 

–  Prisjustering kan være et godt tiltak for å få unge til å kjøpe mer frukt og grønt, sier Samira Lekdahl i Green Nudge og legger til at «dulting» kan være et godt virkemiddel for å få unge til å velge mer grønnsaker. 
– Vi må sette inn støtet hos de yngre og snakke med dem på språket deres, det tror jeg vil bidra til å øke oppmerksomheten mot frukt og grønt, og at det må smake godt, sier Hanne Brennhovd i Coop. 
– Frukt og god smak er inngangen, mener Hermann Brennås i Rema/BaRe. 
– Frukt er lettere å kommunisere til unge, men jeg tror også det kan ha en sammenheng med at Skolefrukt ikke tilbys til alle skoler i Norge, påpeker Henriette Øien i Helsedirektoratet. 
– Vi er opptatt av at alle skal spise mer frukt og grønnsaker for å fremme god helse. Unge er opptatt av bærekraftig mat og hvor den er produsert er kanskje viktigere for unge i dag enn det var før, avslutter Øien