Hjem Nyheter Graving under Bybrua avdekket gamle jernbanespor

Graving under Bybrua avdekket gamle jernbanespor

– Selv om vi tråkker på tidligere tiders spor hver eneste dag i Drammen, så er det ikke ofte de blir virkelig synlige for oss. Lag på lag ligger sporene bevart i sentrale deler av bygrunnen, bevart som kulturminner etter tidligere levde drammensere, forteller Viken-arkeolog Inger Karlberg. Gleden er stor når gravemaskiner stanses og arkeologer får observere og dokumentere funn; uansett alder eller sted.

Eldgamle jernbanespor under Bybrua ble avdekket under graving. Foto: VIKEN.

Eldgamle spor

Ved inngangen til pinsen ringte Bane NOR til Viken fylkeskommune for å fortelle at de hadde gjort funn under gravingsarbeider for nye jernbanespor på Strømsø, like vest for dagens jernbanestasjon og delvis under bybrua. Arkeologen ble møtt av et gravemannskap som hadde ført gravemaskin og krafset elegant mellom laftede stokker, fragmenter av porselen og fajanse og med store innslag av kull i massene.

Fra togenes barndom

Ved første øyekast kunne det se ut som spor etter brannen på Strømsø i 1870, men ved nærmere undersøkelse var det ikke trekull, men steinkull. Dette stammer trolig fra omlasting fra kai til lokomotiv for de dampdrevne togsettene. Tidsmessig befinner dette laget seg fra siste halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. De første tog ble fløytet ut fra Drammen stasjon mot Randsfjorden i 1868 og mot Christiania i 1872.

– Massen med steinkull fant vi flere steder i de åpnede områdene, og alltid som første lag under moderne påførte tykke pukklag som igjen lå under asfalt eller brostein. Etter hvert som vi fikk gravd oss nedover, lå det stokk på stokk i samme formasjon. Dette var som bolverkskar, grovt tilhugget og tilpasset hverandre som låst i en kasseform. Vår antagelse gikk mot at dette var eldre kaikonstruksjoner, laget særskilt for å stabilisere Drammenselvas strøm inn mot sandbankene som utgjør Strømsøs grunn.  Tømmerkonstruksjonene måtte være eldre enn lokomotivets tidsalder, og de lå et godt stykke fra dagens kaifront, sier Karlberg.

Feltarkeolog Frank Halvar Røberg dokumenterer. FOTO: VIKEN

Mye flint

Antagelsen ble bekreftet da det ble funnet elvegrus med mye flint inne i «kassene». Siden flint ikke dannes naturlig i Norge, er steinen blitt fraktet hit. I seilskutetiden var det nok ofte som ballastflint, mens i steinalder var det som råstoff til redskaps- og våpenproduksjon.

– Vårt funn stammet helt klart ikke fra steinalder, da dette området for flere tusen år siden lå 30–50 meter under den tids vannlinje. Ballaststein ble gjerne dumpet i sjøen om det ikke hadde salgsverdi, forklarer hun.

Slike bolverkskasser kan ha blitt laget vinterstid på isen, fylt med stein og når våren kom sank de ned i elvemudderet og ble slik byborgerne utvidet landområdet ut i vannet. Noen ganger ble de selvstendige kasser til fortøyning av skuter, mens andre ganger ble de satt sammen til hele kaifronter. I Bjørvika i Oslo finnes slike fra middelalderen og fram til 1900-tallets kaifront.

Forsker videre

– Selv om det ble bare en halv dag ute i felt og noen foreløpige resultater fra to arkeologer i etterreformatoriske bymasser, vil vi komme sterkere tilbake når materialet er katalogisert, kanskje noen stokker er dendrodatert (årsdatert) og vi har fått til et 3D-foto av bolverkskassen. Så langt vil vi bare rette en takk til Bane NOR for å melde ifra, og ikke minst til Trond Warberg og Ole Jonny Grashei som begge med stort engasjement og skarpt blikk for fortiden, graver i bygrunnen, sier Karlberg.

[email protected]