Arve Fuglum

Gull fra Fuglum i ny bok

Skrevet av Geir Arneberg
23.11.2019 19:30

I mange generasjoner har sportskommentatorer i radio og TV skapt øyeblikk vi aldri glemmer. Nå utgis de store kommentatorøyeblikkene og de magiske sportsøyeblikkene i bokform – av en drammenser.

«Gull til Norge!» handler om lidenskap og sport, og om stemmene vi aldri glemmer. Det er Arve Fuglum som har skrevet årets julegave til den sport- og historieinteresserte. Perlene som er samlet i denne boken er den typen historier som man lever og ånder for i idretten.

Åssiden og Galterud

Arve Fuglum vokste opp på Åssiden og Galterud, og har ikledd seg både ÅIFs blå- og hvitstripede drakt, og ikke minst vært grønn og hvit i Drafnkollen. Derfor syntes han også det var morsomt å finne ut av hvilke lag som var involvert første gang cupfinalen ble overført på radio.

– Norge var tidlig ute med sportssendinger på radio. Allerede i 1925 ble det sendt fra Holmenkollrennet, og høsten 1926 kunne folk høre landskamp i fotball mellom Norge og Polen. Det var flere måneder før de gjorde det samme i England, sier Fuglum.

Kringkastingsselskapet AS, som var forløperen til NRK, ville gjerne også sende cupfinalen i 1926, men arrangørene nektet. De hadde hørt overføringen fra landskampen, og fryktet at det ville bli færre folk på tribunen hvis også cupfinalen ble sendt på radio. 

Året etter ble det gjort et nytt forsøk. 

– Da gikk det bedre, og den eneste gangen min barndomsklubb Drafn har vært i en cupfinale ble en mediehistorisk begivenhet. Det var morsomt å oppdage det, sier Arve Fuglum. Dessverre for Drafn ble det et klart tap i den finalen, siden Ørn Horten vant 4-0.

Mye drammensrelatert

«Gull til Norge!» er en slentrende, humoristisk og grundig beskrivelse av den norske sportskommenteringens historie fra 1925 og helt fram til i dag. Alle epoker får sitt, fra de første famlende forsøk på direktesendt sport i radio på 20-tallet og fram til dagens situasjon med et utall forskjellige TV- og radiokanaler. Det er først og fremst menneskene bak mikrofonen som er i fokus, og gjennom disse opplever leseren også en del av de største sportsøyeblikkene. I tillegg til at forfatteren selv er drammenser, er det flere linker til Drammen og drammensregionen.

– Rolf Kirkvaag ble den aller første virkelig store radiokjendisen i Norge, og det var som sportskommentator han først ble kjent. En god del av oppveksten hans var i Drammen, forteller Fuglum. Kanskje den største av dem alle, Bjørge Lillelien fra Slemmestad, hadde sin første journalistjobb i Fremtiden, mens Knut Th. Gleditsch kom fra Sande. Sten Stensen, vår store lokale skøytehelt fra 70-tallet, ble en av de første ekspertkommentatorene i NRK da han refererte fra skøytebanen fra 1980 og i mange år etterpå.

Viktig for norsk historie

Arve Fuglum har selv vært sportskommentator i snart 30 år, med bakgrunn både fra NRK, TV 2, C More og nå som frilanser for Eurosport. Han mener sportskommentatorene har betydd mye for nordmenn.

– De aller fleste, uavhengig av sportsinteresse, vil ha minner knyttet til en eller flere av sportskommentatorene. De som var unge på starten 1950-tallet vil huske stemmen til «Niff» (Finn Amundsen) som kommenterte Hjallis sine gullmedaljer i Oslo-OL i 1952. Og vi er mange som fortsatt kjenner lukta av søndagsmiddag når vi hører stemmene til Knut Bjørnsen og Per Jorsett, tror Fuglum. 

– I tillegg er det ikke enkelt å være likegyldig til en sportskommentator. Enten blir du likt, noen blir elsket, eller du blir lagt for hat. Uansett har sportskommentatorene gjennom snart 100 år satt store fotavtrykk, mener Fuglum.

Store stemmer

Bjørge Lillelien er nevnt, han får naturligvis bred omtale i boka, sammen med mange av de andre store stemmene. Duoen Rolf Kirkvaag og Halfdan Hegtun revolusjonerte sportskommenteringen på 1950-tallet. Da TV kom i 1960 ble det skapt nye helter både på idrettsbanen og bak mikrofonene. Bjørnsen og Jorsett, Gunnar Grimstad, Arne Scheie, Rolf Hovden og Øivind Johnssen. Navn som klinger, og alle får sin rettmessige plass i boka. Det samme gjør naturligvis radarparet Kjell Kristian Rike og Jon Herwig Carlsen, og ikke minst de to banebrytende kvinnene Unni Anisdahl og Karen-Marie Ellefsen. Visste du forresten at den verbale mitraljøsen Unni Anisdahl hadde siste del av sin oppvekst i Drammen? Hun gikk på St. Hallvard Gymnas og spilte håndball i Sturla. Siden ble hun landslagsspiller og etter hvert en av Norges mest kjente radiokommentatorer.

Hans egen historie

I tillegg til å fortelle historien om de forskjellige menneskene, med detaljer som er nye for de fleste av oss, tar Fuglum oss med på en vandring gjennom norsk idrettshistorie på en måte som ikke er blitt gjort i bokform av andre. Det vrimler av sitater fra kjente og mindre kjente høydepunkt, og mange gode historier fra hva som skjedde bak mikrofonen, forunderligheter som ingen lyttere eller seere oppdaget. Han tar også tak i sin egen kommentatorkarriere.

– Det blir mange rare øyeblikk i løpet av noen tiår i dette yrket, sier Fuglum smilende. 

– Noen av mine egne erfaringer er så spesielle at jeg syntes flere fortjente å høre om dem. Som for eksempel den gangen jeg kommenterte fra en VM-kamp i fotball på en restaurant i Tyskland. Eller da en kollega av meg ga rapporter på radio fra en kamp han ikke så! 

De som trodde at tøffe og sjikanøse tilbakemeldinger hører de sosiale mediers tid til, får seg også en overraskelse. Slik har det vært nesten bestandig, sier Arve Fuglum.

– Allerede de første årene fram til 1930 er det eksempler på at lyttere var misfornøyd med kommentatoren. Det var leserbrev, og til og med telegram, som forlangte utskiftinger blant sportskommentatorene. På 60- og 70-tallet var det voldsomme reaksjoner omtrent hver gang noen hevet stemmen på lufta. Så dette er på ingen måte nytt, sier han.
[email protected]