Hjem Nyheter Høyere inflasjon, lavere vekst og flere rentehevinger i krigens skygge

Høyere inflasjon, lavere vekst og flere rentehevinger i krigens skygge

Verdensøkonomien er rystet av krigen i Ukraina. Veksten avtar og inflasjonen akselererer. Norsk økonomi står seg likevel godt gjennom de urolige tidene, særlig hjulpet av høye energipriser.

-Norges Bank ventes å øke rentetakten og vi anslår nå at styringsrenten også heves på mellommøtet i august, i tillegg til de tre gjenstående «hovedmøtene» i år. Samtidig tror vi fortsatt at rentetoppen blir lavere enn det sentralbanken selv legger til grunn. Det framgår av konjunkturrapporten Swedbank Economic Outlook.

Sentralbankene vil avgjøre konjunkturens skjebne

Korte markedsrenter har de seneste månedene steget nesten like raskt som de falt da coronapandemien brøt ut. To år etter at de fleste land stengte ned økonomiene sine og sentralbankene pøste på med støttetiltak for å hindre en dypere resesjon, har de samme sentralbankene nå omtrent like stort hastverk med å stramme til igjen. Lav arbeidsledighet, tiltakende lønnsvekst og høyere inflasjon enn vi har sett på flere tiår har ført til at sentralbankene nærmest kappes om å komme raskest tilbake til mer «normale» nivåer på styringsrentene. Markedene har løpt i forkant og priser i mange økonomier inn de høyeste styringsrentene vi har hatt på veldig lang tid. Kombinasjonen av høyt press i de fleste vestlige økonomier, allerede høy inflasjon og utsikter til ytterligere tiltakende inflasjon tilsier at sentralbankene ikke har noe valg – de må stramme inn nå.

– Sentralbankene er presset inn i et høyt spill mellom vekst og inflasjon. Det at inflasjonen og inflasjonsforventeningene nå er høyt over målet, betyr at de må bidra til å dempe etterspørselen i økonomien raskere enn vi har sett på lenge. Usikkerheten husholdningene nå føler med både krig og høye priser, kan føre til at de strammer inn raskere enn man har antatt. Forbrukertillitsindikatorer er allerede på illevarslende lave nivåer. Sentralbankene bør derfor være vare overfor potensielle stagflasjonssignaler i tiden fremover, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Fra lave renter vi ikke trengte – til høye renter vi ikke tåler

Norsk økonomi er tett på kokepunktet. Bedrifter sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft og mange sliter med kapasitetsproblemer. Arbeidsledigheten er den laveste siden før finanskrisen og aldri før har det vært flere ledige stilliger ute. Det tilser at arbeidsledigheten vil avta videre den nærmeste tiden, mens lønnsglidningen vil tilta. Nettopp et strammere arbeidsmarked har ført til at vi har oppjustert anslagene på lønnsveksten for i år – et stykke over det frontfaget forhandlet seg frem til i lønnsrammen. Finanspolitikken bør være sitt ansvar bevisst og ikke bidra til ytterligere overoppheting av norsk økonomi.

Norges Bank er ventet å heve rentene raskere enn de selv la til grunn i rentebanen fra mars. I tillegg til tre rentehevinger ved de gjenværende «hovedmøtene» i år, venter vi nå også at de hever styringsrenten i august. Da vil styringsrenten nå 1.75% ved slutten av året i år, som vi også venter at vil være rentetoppen i denne rentehevingssykelen. Til tross for lav ledighet og tiltakende lønnsvekst, er det i hovedsak husholdningenes høye gjeldsbelastning og rentesensitivitet som medfører at vi legger til grunn at Norges Bank ikke hever rentene videre neste år. Det er også stor usikkerhet om hvor skjevfordelt sparingen er, selvom spareraten har vært høy gjennom pandemien. Mindre likvid sparing og et økt behov for forsiktighetsmotivert sparing nå som krigen i Ukraina herjer, kan medføre at den gjennomsnittlige husholdningen har mindre å tære på.

– Omkvedet etter finanskrisen har vært at norske husholdninger fikk lave renter selv om vi ikke trengte dem. Det samme gjaldt nok for mange både gjennom oljenedturen og nå sist gjennom pandemien. Resultatet har vært at gjeldsbelastningen har økt videre, i motsetning til i USA og mange land i Europa. Nå står vi plutselig overfor en motsatt situasjon hvor mange husholdninger vil slite med den annonserte renteoppgangen. Vi har gått fra lave renter vi ikke trengte til høye renter vi ikke tåler, understreker Martinsen.

Kronen kan ri en ny energibølge

En av de største strukturelle effektene av krigen i Ukraina og sanksjonene som vestlige land har innført mot Russland er at Europa skal bli mindre avhengig av russisk olje og gass. Det vil medføre betydelige energiinvesteringer på det europeiske kontinentet. Norsk kontinentalsokkel fremstår derfor som et langt mer strategisk viktig område for utenlandske selskaper og investorer i det kommende tiåret, enn hva det var for kun kort tid siden. Utenlandske direkteinvesteringer i Norge og dermed økt kommersiell etterspørsel etter norske kroner var en viktig driver for styrkingen av kronen i den forrige råvaresykelen på 2000-tallet og kan igjen bli en viktig strukturell driver for norske kroner fremover.

– Til tross for at Norges Bank nå selger rekordbeløp av norske kroner daglig i valutamarkedet, som egentlig er et tegn på at AS Norge går bra, og at Norges Bank ikke er alene om å heve rentene, fortsetter vi å være positive til kronen på mer mellomlang sikt. Vi blir ikke overrasket hvis en euro plutselig koster under ni kroner i løpet av året, sier Kjetil Martinsen.