Hjem Nyheter Innvandrerungdom blir lurt tilbake til foreldrenes hjemland

Innvandrerungdom blir lurt tilbake til foreldrenes hjemland

Gudmund Rype, minoritetsrådgiver i Drammen,  opplever en økning i saker der ungdom har blitt holdt tilbake eller sendt til foreldrenes hjemland. 

Sakene som minoritetsrådgiver i Drammen mottar nå er mer komplekse siden norsk lov ikke gjelder utenfor Norges grenser. Slik blir sakene avhengig av diplomatisk dialog.

Ny IMDi rapport

En fersk rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at et større tjenesteapparat med flere minoritetsrådgivere innebærer at flere saker avdekkes og at flere barn og ungdom får hjelp og veiledning fra hjelpeapparatet.

Først og fremst gjelder det saker knyttet til negativ sosial kontroll.

Rapporten presiserer at sakene om negativ sosial kontroll varierer i alvorlighetsgrad, men at det kan for eksempel kan dreie seg om elever som må komme rett hjem fra skolen og som ikke får delta på fritidsaktiviteter, turer, møte venner eller ha kjæreste. Andre saker handler om kontroll fra brødre eller personer i miljøet som følger med på klesvalg, oppførsel eller andre former for kontroll. 

I løpet av de to siste årene har det kommet 25 nye stillinger i IMDi, dette gjør at man kan ta tak i flere saker nå enn før. 

Drammen og Buskerud har ikke fått noen flere stillinger, og har fortsatt to ansatte som jobber som minoritetsrådgiver.

Gudmund Rype, minoritetsrådgiver i Drammen opplever at det er en økning i saker der ungdom har blitt holdt tilbake eller sendt til foreldrenes hjemland.  Foto: Privat

En er ansatt på Galterud ungdomsskole, mens Gudmund Rype dekker de videregående skolene. De har jobbet med dette fagfeltet i fire år nå. 

IMDi-rapporten viser også at det fortsatt er mange ungdom som er ufrivillig etterlatt i utlandet.

Minoritetsrådgiver i Drammen, Gudmund Rype, er kjent med problemstillingen. 

Rapporten viser at antallet saker minoritetsrådgiverne har totalt sett, har økt fra 2018 til 2019. Men det er ingen markant økning i saker om ufrivillig etterlatte.  

Tror opphold vil styrke levesett

Mange av sakene går ut på negativ sosial kontroll i elevenes liv, familiært og sosialt.  

Konkret forteller ungdommer at de ofte, uten forvarsel, har blitt «lurt» med til utlandet. Det har skjedd gjerne med henvisning til syk slektning.

En motivasjon kan være at enkelte foreldre har stor tro på at et opphold i utlandet vil styrke ungdommens forhold til kultur og levesett.   

– Jeg har også sett saker der familier er på flukt fra barnevernet.  Det finnes nok mørketall, og det er fremdeles ikke forbudt for familier å ta med barna sine hvor de vil i verden, sier han.

Det er heller ikke gitt at opphold i hjemlandet må være negativt. Det de må sikre er at ungdommen ønsker dette selv og er bevist på å bo i hjemlandet en stund.  

Myndigheter og minoritetsrådgivere legger sterk vekt på informasjon om konsekvenser, og ivareta frivillighet med informasjon til elever og familier i forkant av ferier.

Skolene må være mer bevisste på å følge med på hvem som ikke møter til skolestart etter ferier. 

Tar ikke kontakt selv

– Vi kommer ofte inn i saker ved at medelever eller lærere melder bekymring og at de har kanskje hatt kontakt med eleven på sosiale medier. Elever selv tar i liten grad kontakt direkte, sier han.

IMDi forvalter, på vegne av Kunnskapsdepartementet, også en ordning med integreringsrådgivere på utvalgte ambassader. De yter blant annet konsulær bistand til ufrivillig etterlatte i utlandet, men det er mer krevende å nå frem til barn og unge når de allerede har reist ut av landet. 

Viktig med informasjon

Norge har gode beskyttelseprogrammer innenlands, barnevernet for de under 18 år, krisesenter og beskyttelseprogram for de eldre.  

Politiet kan sette inn tiltak som hemmelig adresse og ny identitet.

– Før det settes inn slike tiltak kartlegger vi alvorlighetsgrad, og vi forsøker å få pårørende i tale.  Vi jobber også forebyggende rundt på skolene med opplæring i retten til å ta egne valg, sier han.

Rype legger til at han har spesielt retter seg mot mot elever med kort botid og elever i voksenopplæring,.

Minoritetsrådgivere har ingen besluttende myndighet, og ikke noe lovverk i ryggen. De skal kun være rådgivende og yte kompetanseheving på temaet rettet mot elever, skolepersonell og samarbeidspartnere.  

– Vi er helt avhengig av besluttende myndigheter som barnevern og politi, sier Rype.

[email protected]