Kaotisk, men morsomt

Skrevet av Håkon Lutdal
06.03.2020 12:37 - OPPDATERT 06.03.2020 17:29

MENINGER: Tidenes mest vanvittige politiske vedtak er etableringen av det nye fylket Viken, som strekker seg fra svenskegrensen i øst til Sognefjorden i vest, eller rettere til «Vestland» fylke, en annen snurrighet. Fylket rommer en fjerdedel av Norges innbyggere, og i en del kommuner forstår bare med nød og neppe hverandres dialekt. Vedtaket ble gjort mot alle tre fylkenes ønske, og til tross for innbyggernes motstand. All den tomme svadaen om gevinstene er pinlig lesning, og det var direkte flaut å høre det samme gjengitt på TV forleden.

Flere politiske partier bebudet raskt at galskapen skal reverseres, noe selv de styrende i Viken fylkeskommune applauderer.

Vi som fryktet at man måtte vente til etter neste Stortingvalg puster lettet ut. En «terrorist» kom hjem og reddet oss!  Og det foreligger alt forslag i Stortinget om oppløsning av Viken. Når FrP nå er ute av fengselet får det vel flertall, ettersom mange i partiet er kritisk til Viken og hevder at de var med på galskapen i frustrasjon over at deres ønske om å fjerne fylkeskommunen ikke fikk tilslutning.  

Statsminister Erna Solberg sitter igjen med lite ære, og sjansene ved neste valg minner om en snøball i helvete. Det er grunn til å dvele litt ved hennes styringsform, om det kan kalles styring. Den består i å la ting skje som best de kan og la de ulike småpartiene ture frem med sine særinteresser. Går det for vidt, eller de sterkt partipregede uttalelsene blir vel tøffe, trår hun langt om lenge til med en forsonende kommentar. Som statsminister har hun gjort en kardinalfeil, hun har glemt å lede. 

Det er en statsministers prerogativ å velge sine statsråder. Og å være kresen.

Også dette lar hun seile sin egen sjø, og lar minipartiene komme drassende med nye statsråder hun knapt er glad for. Knut Aril Hareide som opprinnelig ønsket Erna-regjeringen nord ned, vil dessuten skape enda mer forvirring i eget parti, som alt synger på siste verset, (men vil gjøre en god jobb som samferdselsminister, der «veibredden bør innskrenkes»).

Valget av Abid Raja er direkte komisk. Ikke bare er han en løs kanon på dekk, men valget skal utgjøre en slags forsoning med partilederen, som samtidig vil styrke seg selv ved å trekke lederutfordrerne inn i regjeringen. En statsminister som lar slike hensyn spille fritt inn i dannelsen av sin regjering burde nok gå statsministerskolen på nytt.

En annen forunderlig ting er opprettelsen av et distriktdepartement. Det er så dumt at det ryker av det, og er knapt noe hun har suget av eget bryst. Tanken er nok å blidgjøre det skamferte distriktsnorge og ta opp kampen med SP som har skjønt at folk ikke lar seg overkjøre i ett og alt.

Men for et valg av statsråd! Linda Hofstad Helleland ble vurdert som regjeringens svakeste sist hun var i regjering, og man griper seg i å synes synd på henne. Hun vil bli det reneste slakteoffer når hun beveger i rundt i landet.

[annonse]
Å skape et departement som henger i løse lufta er ikke bare idiotisk, men også urettferdig mot den som skal lede det. Så utkantnorge, ikke gjør statsråden for mye til latter. Der er Erna som har sendt henne!

Statsministeren manglende evne til å tenke strategisk er også avskjedigelsen av Anniken Haugli et eklatant bevis på. Haugli har vært en av regjeringens sterkeste kort, og har stått rakrygget i NAV-vinden og redegjort klart og tydelig om alt. Hun ville vært den klart beste til å rydde opp, og burde fått lov å gjøre det. Statsministerens partifornyelsesforklaring lyder hult. 

Politikken fram til neste valg blir kaotisk, men morsom. Med omkamp i sak etter sak. Å følge regjeringens indre liv kan bli den rene komikveld.

Håkon Lutdal