Hjem Nyheter Hvorfor snakker mange unge kebabnorsk?

Hvorfor snakker mange unge kebabnorsk?

Hennes bidrag er et av tre bidrag fra Drammen videregående skole som er sendt til den nasjonale konkurransen «Holbergprisen i skolen» som er en nasjonal årlig forskningskonkurranse for elever i videregående skole.

Ord som «chill», «wallah», og «tæshe» er ord som er vanlig å høre blant ungdom.

–  Som ungdom selv er dette noe jeg er vant med. Jeg syntes det er en interessant utvikling, men et spørsmål jeg har er hvorfor de velger å snakke sånn, sier hun. Ifølge henne hører ungdom konstant av lærere, foreldre og andre voksne at de skal snakke «vanlig norsk».

–  Sure blikk, små kommentarer og misforståelser er noe som møter ungdommen som bruker slang og utenlandske ord. Derfor lurer jeg på hva ungdommene får ut av å snakke som de gjør, sier hun.

Flerkulturell by 

Flere og flere ungdom vokser nå opp med flere språk og kulturer og forholde seg til, og ungdom som ikke er av innvandrerbakgrunn, får også innsyn flere kulturer.

–  Som innbygger i Drammen selv er jeg klar over dette. I Drammen finner man arrangementer som Globusfestivalen og Elvefestivalen som både hyller byen og de ulike kulturene. Drammen er derfor en passende by når man skal forske på flerkultur, sier hun.

Problemstilling og kebabnorsk

I høst leste hun boka «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar, og fikk et inntrykk i hvordan ungdommene brukte språket til å vise hvem de var.

–  Hvordan ungdom bruker språk til å uttrykke sin identitet var derfor en problemstilling jeg tidlig kom opp med, fordi jeg så at språkbruken hos ungdom kan vise hvem de ønsker å være i bestemte situasjoner, sier hun.

Et av de viktigste resultatene var kebabnorsk. Da elevene ble spurt om hvilken måte de snakket på, brukte alle begrepet.

Alle mente kebabnorsk var et kjennetegn på område de bodde i, og derfor brukte elevene begrepet til  selv å reflektere over hvordan de snakket.

Noen delte at de snakket kebabnorsk, andre fortalte om en blanding mellom kebabnorsk og standard bokmål, mens andre sa de kun snakket standard bokmål. Da de ble spurt hva kebabnorsk var, fortalte de at det var bruk av mye slang, utenlandske ord og fornorska versjoner av utenlandske ord.

Resultatet 

– For å konkludere, vil jeg vende tilbake til problemstillingen. Hvordan bruker ungdom språk til å vise sin identitet? Som undersøkelsen har vist, er det på flere måter ungdom kan vise sin identitet gjennom språkbruk, sier hun.

Den første måten, er ved å bruke språket til å vise en opposisjonell identitet. De ønsker å vise et klart skille mellom seg selv og majoriteten, og vil bruke kebabnorsk for å vise at de ikke er som resten.

Dette kan ofte ende i negative sanksjoner, som sure blikk, små kommentarer og misforståelser, noe som forsterker og bekrefter den opposisjonelle identiteten de ønsker å vise.

Den andre måten ungdom kan vise identitet gjennom språk, er ved å veksle måten de snakker på i ulike roller og i ulike situasjoner. I rollen som venn, der de er «backstage», snakker de mindre formelt og mer slang og kebabnorsk.

I rollen som datter eller sønn, der de også er «backstage», vil majoriteten snakke mer formelt for å vise respekt. I rollen som elev, der de er «frontstage», vil noen snakke mer formelt mens andre vil snakke uformelt, alt etter hvordan de ønsker at læreren skal oppfatte dem.

Den tredje måten språk kan knyttes til identitet er at språket kan vise tilhørighet, både tilhørighet til et område, og tilhørighet til vennegrupper.

Flere av informantene fortalte at de snakket kebabnorsk fordi det viste at de var fra et bestemt område. Men det var også flere av informantene som sa de ikke snakket slik for å vise at de ikke var som de andre fra det området. De som fortalte at de brukte både vanlig norsk og kebabnorsk ønsket å vise tilhørighet til gruppen fra området, men ønsket også å vise tilhørighet til majoriteten.

– Derfor må konklusjonen på problemstillingen bli at ungdom bruker språk til flere uttrykk for identitet. De ønsker å bruke språk til å opptre i ulike roller, til å vise et skille mellom deres gruppe og majoriteten, og for å vise tilhørighet til en gruppe eller område, forteller hun.

Ps. Hvem som vinner den nasjonale konkurransen blir kunngjort tirsdag, 12.mai.

[email protected]