Hjem Reportasje Keiser Wilhelm II i Drammen

Keiser Wilhelm II i Drammen

Der så Keiseren for første og siste gang «den smukke stad Drammen», som det noen dager etterpå het i Kölnische Zeitung.

Keiseren hadde året før startet en tradisjon med å besøke Norge om sommeren. Med sitt keiserlige skip «Hohenzollern» var det spesielt Vestlandets fjorder Wilhelm ville oppsøke. I 1890 var han i Kristiania for første og siste gang, som Oscar IIs gjest. Noen som kjente keiserens litterære preferanse, hadde fortalt ham at i nærheten lå Ringerike hvor den kjente kong Ring hadde styrt en gang i historien. (Se egen ramme).

Keiseren ble rimeligvis svært motivert for å oppleve dette sagnomsuste området ved Tyrifjorden, der befolkningen bodde i ring rund sjøen, noe som hadde gitt navn til området. (Denne fri navnetolkning støttes ikke i fagmiljøet). Han var altså ikke mindre forført av sagnmytologiske fortellinger enn den neste tyske fører. Under besøket i Kristiania ble det derfor lagt inn en ekstra dag for landtur.

På tå hev

Ryktet om keiserens besøk i hovedstaden og hans avstikker til Ringerike nådde også Drammen. Det ble klart at han på reisen tilbake derfra ville komme innom vår by med Randsfjordbanen fredag 4. juli. En komité på fire medlemmer, bl.a. med ordfører og magistrat, ble nedsatt for å forberede et arrangement ved keiserens gjennomreise.

Men drammenserne var på tå hev før det: Tirsdag 1. juni skulle keiserens enorme følge seile inn Kristianiafjorden. Fra byene ved kysten skulle det komme fartøyer for å treffe følget midtfjords.

Presis kl. 9 kastet derfor dampskipene «Farmanden» og «Helga» loss fra Bragernes kai for å løpe ut i fjorden og ta plass i mottakelseseskadren. «Thor» var gått av sted én time tidligere. Omtrent kl. 15.30 møtte eskadren de tyske orlogsskipene og dampet med dem inn til hovedstaden. Kl. 20.30 var «Farmanden» tilbake på Bragernes med sine omtrent 100 drammensere som var godt mørnet til et mer direkte møte med verdens mektigste monark.

«Mædda’ på Dampen»

Det viste seg snart at verdens mektigste monark også var verdens kuleste. For å stagge sosialistenes fremmarsj i Tyskland hadde den ellers temmelig maktsyke og forfengelige keiseren inntatt en folkelig holdning. I Kristiania kom den til uttrykk ved at han ba om å få besøke det enda mer folkelige Kristiania Dampkjøkken, «Dampen» kalt, et spisested for svakt bemidlede. Torsdag kveld toget han og kong Oscar dit, og keiseren inntok for 33 øre en porsjon fersk kjøttsuppe med ris og ferskt kjøtt. Han tok for seg med den beste appetitt og var ikke langt fra å klare hele sin suppeporsjon, et stykke arbeid som blant dem som var fortrolig med størrelsen på Dampkjøkkenets suppeporsjoner, vakte atskillig forbauselse. Og enda bedre: Begge majestetene skylte maten ned med et glass øl. – Han er vår mann, mente folk.

Til Buskerud

Gode og mette satte konge og keiser seg fredag morgen på toget som de steg av i Sandvika. Derfra skulle de med et mindre følge ta seg fram til Tyrifjorden. Da toget gikk videre vestover, var fortsatt ca. 30-40 personer av keiserens stab, hovedsakelig offiserer, foruten tjenerskapet med. Toget løp inn på Drammen stasjon kl. 12.50, og de første resultater av det kommunale strev kom til uttrykk: For kongens regning var det foranstaltet en splendid lunsj i stasjonens venteværelse. Etter en ½ times opphold gikk reisen videre til Skjærdalen hvor de fyrstelige personer skulle ankomme med båt og slutte seg til toget før det fortsatte til Hønefoss. Dernest var utsmykningen på stasjonen og i byen til returen om kvelden på det nærmeste ferdig.

Det eneste som verken var i lodd eller water, var været. Det regnet omtrent uavbrutt, til dels i tette strømmer, og tykke skydotter drev om åsene. Drammen bet sine våte negler.

Til Drammen

Mange timer seinere. Klokka 20 dampet det kongelige ekstratog på nytt inn på Drammen stasjon. Iført sin festskrud var byen og folket klar. Det ble flagget fra hus og fra havn, på bru og på kai. På Bragernes var det fra bruenden og nedover reist en tett rekke flaggstenger som det var trukket liner mellom. I disse vaiet vimpler i de tyske, norske og svenske farger.

Jernbanestasjonen var smakfullt utsmykket. Midt foran stasjonsbygningen hadde gartner Østman satt opp en vakker dekorasjon av levende planter, blant andre noen digre palmer. Dessuten var bygningen smykket med girlander og flagg. Fra altanen vaiet det tyske og norske flagg ved siden av hverandre. Fra bygningens vestlige og østlige side var det reist flaggstenger i rekke fram til jernbanelinjen. Stengene var omviklet med eikekranser. Bak stengene var det oppført tribuner som var tett besatt av et festkledt publikum. På brua og plassene omkring stasjonen hadde det samlet seg en mengde tilskuere, antakelig mange tusener. På perrongen sto byens honoratiores: ordfører, borgermester og andre embetsmenn, amtmannen og amtsformannskapets medlemmer, byens tyske konsul m.fl. Dessuten såes noen damer i lyse toiletter.

Da toget var kjørt fram, trådte kongen straks ut på perrongen og hilste før han gikk tilbake og førte den tyske keiser ut. Ordfører Gamborg utbrakte et «Leve Deres Majesteter Keiser Wilhelm og Kong Oscar». «Hurra!»-rop fulgte. Damene overrakte keiseren en mengde blomsterbuketter som hans adjutant fikk det travelt med å anbringe i vognen.

Kongen og de medfølgende prinser underholdt seg med flere av de fremmøtte. Til slutt førte kongen keiseren fram til tribunene og takket for den voldsomme begeistringen.

Etter at oppholdet var forlenget ut over den fastsatte tid, steg fyrstene og deres følge inn i vognene. Keiseren og kongen stilte seg ved de åpne vognvinduer. Da toget satte seg i gang, utbraktes enda et «Leve Deres Majesteter!», ledsaget av sterke hurrarop. Keiseren og kongen hilste og kastet blomsterbuketter til damene idet den kongelige vogn passerte plattformen.

PS: Tyske offiserer kom på nytt til Drammen 49 år og 9 måneder seinere. Da var stemningen snudd.

[email protected]