Kirsti Fleischer hilser på de kongelige. FOTO: BUSKERUD RØDE KORS

Kirsti fra Drammen på gjestebud hos kronprinsparet

Skrevet av JORUNN HØGELI KORNERUD
29.11.2019 13:36 - OPPDATERT 29.11.2019 15:17

Onsdag 27. november var Kirsti Fleischer (57) fra Drammen og flere andre utenlandsdelegater i Røde Kors invitert til Skaugum.

Kronprinsparet ville høre mer om dette viktige arbeidet og samtidig hedre disse heltene, som ofrer det meste for å hjelpe medmennesker i nød.

Den erfarne ambulansearbeideren og sykepleieren har bidratt med sin kompetanse og sitt store hjerte ved en rekke oppdrag og hun pakker på rekordtid.

- Jeg arbeider til daglig som sykepleier i Oslo, men jeg er så heldig å ha en arbeidsgiver som støtter meg og gir meg permisjon når alarmen går, forteller Kirsti Fleischer til Buskerud Røde Kors.

- Hun er en del av Røde Kors sitt feltsykehus ERU (Emergency Responce Units) og hun og hennes team må ofte reise ut på svært kort varsel. 

- Jeg er stort sett med på første rotasjon og da er vi tilstede i seks intense uker. Vi rigger sykehuset, legger til rette for drift og starter behandling, før neste team overtar.

Kirsti har alltid hatt en drøm om å arbeide utenlands, og da barna ble voksne tok hun sjansen og henvendte seg til Røde Kors.

- Etter endt opplæring og forberedelsestid skulle jeg egentlig på oppdrag til Pakistan, men så kom tsunamien i romjula 2004 og jeg ble bedt om å reise til Indonesia. Jeg var innstilt på å være der i tre måneder – men det ble to år.

- I etterkant har jeg vært de fleste steder i verden hvor katastrofen har rammet, med unntak av ebolaområdene i Afrika. Jeg deltok to ganger på Haiti, jeg har vært på Filippinene, i Hellas, Nepal, Bangladesh og Syria. De to sistnevnte oppdragene var helt spesielle. Vi møtte omkring 850 000 flyktninger i Bangladesh. De var slitne, syke og svært traumatiserte. I Syria hadde vi utfordringer med å slippe inn i enkelte områder. Det er frustrerende når man ser at hvis vi bare hadde fått være der i noen få dager, kunne vi utrettet så mye. Små tiltak, som for eksempel antibiotika, kan være helt avgjørende for et menneskeliv.

Delegatene som deltok i gjestebudet kom fra mange steder i Norge. -Invitasjonen kom som en hyggelig overraskelse og jeg hadde aldri tenkt tanken på at jeg skulle oppleve dette, sier Kirsti. -Det er svært oppmuntrende å vite at kronprinsfamilien anerkjenner arbeidet vårt og viser interesse for det vi gjør. Det betyr så mye for oss alle. Vi er nok ikke så flinke til å markedsføre jobben som delegat, men vi ser hvor stor nytte vi gjør og at små tiltak ofte kan bety forskjellen mellom liv og død for mange. Jeg har en kjær familie hjemme som ofte synes det er vanskelig å la meg reise ut i områder med krig og konflikt, smitte og kolossale ødeleggelser, men de støtter meg i valget mitt, sier hun.

ERU består av delegater som fungerer godt sammen.  -Fleksibilitet er kanskje det aller viktigste, sier Kirsti. -Vi bor veldig kummerlig, tett og intenst – spesielt vi som reiser i første pulje. Enheten består av folk fra mange ulike land, som skal jobbe sammen under press, med alle sine forskjellige behov, kulturer, bakgrunner og personligheter. Vi får ofte med noen nye i teamet hver gang, så vi kjenner ikke alle. Likevel har de fleste lang erfaring og er godt trent, og så blir vi veldig fort sammensveiset på slike oppdrag, sier Kirsti. 

De får kun ordinær delegatlønn på hvert oppdrag, og drivkraften ligger i å se at enkeltmennesker kan bevare håpet. -Vi har et godt apparat for debriefing og oppfølging, men vi blir selvfølgelig både fysisk og psykisk påvirket av det vi opplever. Men, for oss som har en flybillett ut fra disse områdene, så har vi egentlig lite å klage over, avslutter Kirsti stille.

Nå skal hun fordøye inntrykkene fra gjestebudet, før juleforberedelsene starter – om ikke alarmen går…