Hjem Nyheter Klart for slåttekurs på Ryghsetra

Klart for slåttekurs på Ryghsetra

Aud Harstad Bakken baker brød i egen vedfyrt steinovn til deltagerne på slåttekurset på Ryghsetra. Foto Tom Helgesen

Sammen med mannen sin, Gunnar Bakken, kjøpte ekteparet det trivelige småbruket på nordsiden av Hagatjern for noen år tilbake. Duoen ønsker å holde gamle tradisjoner ved like, så derfor fortsetter arbeidet med engslåtten og kursvirksomheten som Naturvernforbundet startet for 27 år siden.

Åpen dag 5. juli
Alle som er koronafaste eller har ferien i nærområdet, bør merke seg datoen 5. juli. Denne søndagen fra klokka 11 til 14, inviterer arrangørene nemlig til åpen dag der alle har mulighet for å se og være med på runder i enga med blomster og insekter. Dette arrangementet er gratis, og bygdekvinnelaget lager og selger lokal tradisjonsmat. 

– Alle deltagerne på slåttekurset kommer antagelig ikke fra nærområdet, og dere har kanskje ikke husrom til så mange på gården? 

– Vi er så heldige å ha Solsetra leirsted som naboeiendom til slåtteenga, og her er det innkvartering og bespisning. Det blir nok også helt sikkert tid til litt bading i Hagatjern rett nedenfor jordekanten, forteller Harstad Bakken. Kursets hovedmål er å gi deltagerne glede og opplevelser i det levende kulturlandskapet.

– Hovedvekt er lagt på engas skjøtsel, med fordypning i geologi, planter og insekter. For alle aktiviteter er det den 30 mål store urterike slåtteenga som er skolestue og øvingsfelt. Det vil bli gitt innføring i ljåen som redskap, og sliping og slått er selvsagt sentrale emner, sier hun. 

Hesjing og styving
Gresset skal også tørkes til høy, så det å sette opp og henge på hesjer er en del av kurset. Et annet tema er lauvingstrær, eller styvingstrær som det også kalles. Greiner med fullvokste blader blir buntet sammen i såkalte kjerv, tørket og lagret på låven. I gamle dager var dette fôrtilskuddet nødvendig for å ha nok fôr til dyrene vinterstid. Slike styvingstrær får forresten en litt spesiell fasong med tykk stamme og mange tynne greiner høyt oppe på stammen. 

– På fredag kveld blir det foredrag om både geologi og insekter og på lørdag kveld i kurshelga inviterer vi til slåttefest. Ellers vil lokal tradisjonsmat serveres under hele kurset, og vi baker brød i steinovnen midt i enga. Dette kurset er en møteplass for mennesker med interesse for kulturlandskapet hvor praktisk kunnskap er like viktig som teori, sier hun. 

Det er fremdeles mulig for lokale folk til å være med på slåttekurset, enten en eller tre dager. Se facebook.com/ryghsetra, der finnes program for hele kurset og åpen dag.

Det blir mulig å prøve seg som slåttekar første helgen i juli. Foto: Tom Helgesen

Slåtteenga ved Ryghsetra

Det unike på Ryghsetra ved Hagatjern er at gårdbrukerne har drevet enga med gammeldags ljåslått helt fram til i dag. Den sørvendte skråningen har et gunstig lokalklima, som sammen med kalkrik berggrunn, gir grunnlag for et mangfoldig planteliv. Derfor har det blitt registrert rundt 180 arter av høyere planter her, og forskerne har slått fast at dette er en av de mest intakte slåtteengene som er registrert i landet.

Orkideer som brudespore og nattfiol trives i enga, sammen med blant annet arter som bittersøte, hjertegras, vill-lin, dunhavre og flekkgrisøre. Orkideen brudespore har 20-doblet bestanden siden slåtten kom i gang igjen etter å ha ligget brakk noen år. Det viktige med engslått er nemlig at blomstene har rukket å frø seg før slåtten starter. Da vil blomsterprakten bli minst like flott neste sommer, og konkurrerende busker og trær holder seg på god avstand. 

Foto: Tom HelgesenAlle de ovennevnte plantene favoriseres av ljåslått på gammelt vis, og det samme gjør en rekke små, spesielle vokssopper som trives nede i graset. De finnes i røde, gule, grønne, brune og gråaktige farger, og mange av dem er svært sjeldne. Med stor variasjon i plantelivet er det naturlig at også insektsfaunaen er svært artsrik i slåtteenga.

I samarbeid med grunneierne på Ryghsetra har Naturvernforbundet i Buskerud holdt årlige slåttekurs her siden 1993. Etter 25 år fører Nedre Eiker Bygdekvinnelag og grunneierne stafettpinnen videre. I Norge forsvant 90 prosent av slåttemarksarealet i løpet av 1900-tallet, og i Europa gjenstår bare ca. én prosent av denne naturtypen som tidligere var så vanlig. Slåttemark er en av våre mest artsrike naturtyper, for her kan man finne 20-50 plantearter pr. kvadratmeter. Det er et avhengighetsforhold mellom artsmangfold av blomsterplanter som slåttemarkene er rike på og artsmangfold av pollinatorer i et landskap. Pollinering er en viktig økosystemtjeneste.

Slåttemark kan ikke erstattes av beitemark fordi ikke alle slåttemarksarter overlever i beitemark. Beiting opprettholder heller ikke slåttemarkenes vegetasjonstyper. Artsmangfoldet i slåttemarker er et resultat av lang tids kontinuerlig bruk og er derfor meget vanskelige å gjenskape.