Hjem Nyheter Naturens forvalter takket av

Naturens forvalter takket av

Ringstad er utdannet karttegner og skogtekniker, og det vil si fire års skogbruksutdanning på den erfarne skog- og naturforvalteren. Hans første arbeidsdag i Drammen kommune startet faktisk allerede på slutten av 1970-tallet. 

Var skoletrøtt

– Jeg var skoletrøtt, så jeg jobbet som skogsarbeider og løypekjører for Drammen kommune før jeg tok videreutdannelsen. Blant annet kjørte jeg NM-løypene på Konnerud i 1978. Etter endt utdanning begynte jeg å arbeide med skogbruksplaner for landets største skogeiere. Disse var organisert i en forening som da het S-50, men som i dag heter Norskog. Fra slutten av 1980-tallet og frem til 2000 arbeidet jeg hos Buskerud Skogselskap/Fylkesmannen i Buskerud med forskjellige skogsaker, forteller Ringstad. 
For 20 år siden ble på en måte ringen sluttet. Siden har han igjen vært ansatt i den sektoren i Drammen kommune som har hatt ansvar for skog- og naturforvaltning. 

Foto: Tom Helgesen

Kravstore brukere

– Det må ha blitt stor endringer på disse 40 årene i den sektoren du har jobbet i? 
– For det første så er det en helt annen jobb å være «byråkrat» enn det er å være skogsarbeider i kommunen, men jeg tror det er kravet fra våre brukere som har endret seg mest. Dette være seg krav til nykjørte skiløyper til enhver tid, skilting, søplebøtter og så videre. I tillegg så har vi kanskje fått for mange «kanaler» inn i kommunen, og noen av disse meldingene er ikke alltid så gjennomtenkte fra avsender. Så ja, jeg savner nok litt av tiden da henvendelser kom via brev, telefon og e-poster. Dette gjelder ikke bare naturområdet, men alle områdene som omhandler drift, ikke minst veiavdelingen som jeg var heldig og arbeidet sammen med i de seinere årene, forteller han.

Avhengig av velvilje

63-åringen mener det viktigste arbeidet i sin stilling som skog- og naturforvalter har vært å gjøre tiltak som fremmer folkehelsa til den gjengse drammenser som blant annet å preparere og anlegge skiløyper og turstier. 
– Det er viktig for fremtiden at drammenserne ser viktigheten av skogområdene som omkranser bebyggelsen. Samtidig har det også vært viktig å skjøtte skogen på en god måte samtidig som en ivaretar alle andre interesser som biologisk mangfold, friluftslivet og så videre. I det som var Drammen kommune fram til årsskiftet, så var kun ca 20 % av skogen i kommunalt eie, resten er privat eid. For å få til tilrettelegging i disse områdene er en avhengig av et godt forhold mellom kommunen og eierne av disse skogene. Tror ikke så mange av våre brukere er klar over hvor stor andel privat skog det er i Drammen. Enkelte ganger synes jeg synd på de private som har stilt sin grunn til disposisjon for byens borgere. Hvis de hogger sin egen skog, så får de kritikk og kanskje et avisoppslag om tiltaket i negativt ordelag. Dette selv om tiltaket er fullt lovlig i henhold til Skogloven og dens bestemmelser, sier Ringstad litt oppgitt. 

Godt fornøyd med rundløypene

– Er det noe du er spesielt godt fornøyd med etter alle disse årene i «skogens tjeneste»? 
– Nå på vinterstid er det jo naturlig å tenke på skiløypene Tverråsrunden og Skimtrunden, likeledes har det vært utfordrende og artig å være med på bygging av kommunens skianlegg på Konnerud. Der fikk vi dessverre bare brukt noe under halvparten under årets NM på ski. Ellers har det også vært morsomt å arbeide med det tradisjonelle skirennet Hauern. I mine yngre år så var man ikke skiløper før man hadde gått Hauern, så jeg anbefaler at flere deltar på dette minnerike skirennet gjennom Finnemarka. Spesielt nå når vi nærmer oss 2024 og 100-årsjubileet for Thorleif Haugs gullhøst i Chamonix, mener løypebasen. 

Titalls millioner

Drammen kommune har i Ringstads tid også rehabilitert mange dammer som tidligere var knyttet til vannforsyning, men nå har kommet i kategorien «friluftsdammer». Her har kommunen investert mange titalls millioner kroner de siste ti-årene. Å ha vært med på dette arbeidet har vært både vært morsomt og lærerikt for skog- naturforvalteren. Drammen kommune eier også flere hytter i marka som Goliathytta, Hamborgstrømspaviljongen og Blektjernstua, og Ringstad synes det er gledelig å se at bruken av disse stedene har blomstret etter at DNT Drammen og Omegn overtok driften her.

Avfeier kritikk mot grusing

– Det har vært noe kritikk av at kommunen har gruset litt vel mange av turveiene? 
– Ja, det er de som mener det er nok grusing av turveier i marka nå, men dette er gjort ut i fra flere grunner. Våre «nye landsmenn» føler seg tryggere på disse turveiene enn på tradisjonelle stier. Dette er ei gruppe der mange sliter med helseproblemer knyttet til livsstil, så grusveier får flere mennesker ut i naturen. Grusing fører også til mindre markslitasje, samt oppfyller enklere kravet om preparering av skiløyper på mindre snø. I tillegg gir det en fordel som økt beredskap i forhold til eventuelle utrykninger fra våre nødetater, sier den blivende pensjonisten. 

Løypemulighet på Konnerud

Hvis vi skal oppsummere et langt liv i offentlig tjeneste, så er det selvsagt også noen saker Ringstad savner en løsning på. – Det er selvfølgelig mange tiltak en gjerne skulle ha gjennomført, men som ikke lar seg realisere av en eller annen grunn. Men, det er litt rart at enkelte fra Konnerud setter seg i bilen for å kjøre til Olsrud parkering for å starte skituren. Her burde det være mulig å gå «hjemmefra» eller i det minste fra Skistadion. Dette kunne vært løst med ei skiløype fra Skistadion og ned til Andorsrud. Deretter var det bare å rusle opp forbi Heia og Kattusdalen og fram til vafler, boller og kakao på MIF-, SIF- eller Skioldhytta. Da blir siste etappe en rolig avslutning tilbake til Konnerud. Trolig ville dette blitt en populær runde for denne delen av Drammen, tror Ringstad.

Behov for stillhet

Ellers tror han det også er viktig i fremtiden å ha noen områder hvor ikke alle typer friluftsliv er tillatt. 
– Det har i min tid kommet mange nye typer friluftsaktiviteter som skaper konflikter mellom brukergruppene, og i årene framover vil det helt sikker bli behov for områder hvor folk kan søke stillhet og ro. Skulle ønske at jeg i fremtiden også kunne påvirket dette området, sier han ettertenksomt, og klør seg i det grånende skjegget.

Mange perler

– Til slutt Bjørn Ringstad, hva vil du trekke fram som «perler» og flott natur som enhver drammenser bør oppleve? 
– Hvis vi holder oss med ski på beina, så er området Tverråsen-Skimtheia det vakreste skiområdet i Drammen og en tur her anbefales. Den kan selvfølgelig foregå i solskinn, men er også en opplevelse med hodelykt eller i måneskinn ved fullmåne. Sommerstid bør kommunens innbyggere benytte alle bademulighetene som finnes i marka, ikke minst alle de flotte vannene som er sterkt tilrettelagt som Blektjern, Stordammen, Inntaker’n, Kloptjern og Landfalltjern. I tillegg er det mange fine, andre vann innover i marka som er godt egnet for bading – min favoritt kulp er Skinka rett nedenfor Tverken. Der har det faktisk hendt jeg har tatt en dukkert i arbeidstida hvis jeg har hatt en befaring i området, sier han og gliser. 
Når det gjelder bading, vil han også trekke fram at alle som bor i Drammen må benytte en varm sommerdag til å gå i det svale Kjøsterudjuvet. Og så avslutte turen med et velfortjent bad i Gamledammen. For turfolk som er glade i de botaniske delene av skognaturen, så anbefales områdene som er mer kalkrike sør for byen. Her er nemlig plantelivet rikt og varierende med blant annet sjeldne orkideer.

Opp om «morran»

– Når du trer inn i pensjonistenes rekker, hva skal dagene brukes til?
– Ja si det, det er i hvert fall viktig at en beholder helsa hvis det skal bli noen kvalitet på alderdommen. Derfor vil helt sikkert forskjellige typer fysisk aktivitet bli viktig i fremtiden, men jeg vil trolig ikke sykle flere lange sykkelritt i årene som kommer. Likevel både tror og håper jeg at landeveisykkelen og offroadsykkelen vil bli brukt ved flere anledninger i fine sommerdager. Kona er også pensjonist, så det blir helt sikkert flere turer i skog og mark. Enten i nærområdet eller på Vikerfjell hvor vi har hytte. 
Hjemme på Egge, så skal jo småbruket driftes med produksjon av juletrær. Noe som nå vil kunne gjøres mer lystbetont enn tidligere da en måtte kaste i seg middagen for så å komme seg opp på jordet for å utføre nødvendig arbeid. 
– Og så kommer du sikkert til å dra deg litt lenge utover «morran»? 
– Nei, du, jeg er et utprega A-menneske. Så jeg ser heller for meg å fiske på Garsjø samtidig som jeg ser på soloppgangen. Deretter ned til bygda for å servere kona stekt ørret til frokost, sier han og ler.

[email protected]