Hjem Nyheter Naturforvalter Tandberg takker av – les hele intervjuet her

Naturforvalter Tandberg takker av – les hele intervjuet her

– Det viktigste jeg har vært med i løpet av alle disse årene er tilrettelegging for turveier, skiløyper og turmål slik at barn, unge og eldre kan utøve kortreist friluftsliv i fantastiske skogområder tett innpå byen, mener han.

Tandberg tenker i første omgang på den kombinerte tur- og driftsveien fra utbyggingsområdene på Knive og inn i Røysjømarka og turveien fra Gjerpenkollen utbyggingsområde og inn til Hellashytta. – Ellers har det vært veldig givende og interessant å få være med på arbeidet med å få opprette friluftsparker i Hamborgstrømskogen og rundt Blektjern i samarbeid med DNT Drammen og Omegn.

Dette er arenaer for læring, aktivitet og opplevelse rettet mot særlig barn og unge. Naturkunnskaper og friluftsliv er lært adferd. Derfor er det viktig at kommunen gjennom ulike læringsplattformer gir kommende generasjoners forvaltere disse basiskunnskapene, mener Tandberg. 

Ellers er 65-åringen stolt over å ha vært med og bidratt til kjøp av 5.000 dekar skog og utmark rundt byen som gir grunnlag for naturopplevelse, friluftsliv og folkehelse for alle alderstrinn i en by i sterk vekst.

Stor brukertilfredshet

– Du har vært med på flere omorganiseringer i kommunen i årenes løp, har det gått greit? 

– Omorganiseringen har i betydelig grad berørt de fagfelter jeg har vært med å bygge opp etter kommunaliseringsprosessen i 1993/94. Gjennom brukerundersøkelsene har Drammen kommunes tilbud på disse fagfeltene indikert stor brukertilfredshet gjennom flere ti-år. Det har sannsynligvis vært positivt for kommunen å ha god kontakt med hverdagsforvaltningen av kommuneskogene i utøvelse av lovforvaltningen. Vi har derfor oppnådd en mer helhetlig forvaltning innenfor særlovene i tråd med intensjonene i kommunaliseringsprosessen. At vi har beholdt utestyrken innenfor vår organisasjon har også vært veldig viktig sier den kommende pensjonisten. 

Avdelingsleder natur i Drammen kommune, Widar Tandberg, henger opp hesjetråden på Myresetervollen etter slåtten. Her vil han bidra også som pensjonist. Foto: Tom Helgesen

Betydelig landbruksareal

– Hva gjorde det med Drammen som landbrukskommune at vi fikk Svelvik og Nedre Eiker med på laget? 

– Kommunen har fått et større areal å forvalte. De tre kommunene samlet har et betydelig landbruksareal – hvor fokus på bevaring og sikring av matjordressursene bør bli større. Pandemien har jo virkelig fått opp folks øyne for matsikkerhet. Det økte kommunearealet gir også mulighet for synergieffekter når det gjelder tilrettelegging for friluftslivet for en stor by med 100 000 innbyggere. Husholdering med begrensede arealressurser blir en stadig større utfordring framover i tid, sier han ettertenksomt.

Naturmangfoldloven

– Er det andre saker du vil nevne innenfor ditt arbeidsfelt etter 25 års virke? 

Tandberg tenker seg om en smule, men kommer raskt med svaret. – Det er oppbyggingen av eget landbrukskontor for Drammen kommune. Og gjennom kommunaliseringsprosessen i 1993/94 har jeg bidratt til at kommunen tok ansvaret for forvaltning etter særlovverket, blant annet knyttet til jord, skog, vilt og fisk og motorferdsellov. Implementering av Naturmangfoldloven i kommunal forvaltning har også vært en morsom del av jobben, forteller landbruks- og naturforvalteren.

Spennende og utfordrende

Viltforvaltningen – med ansvaret for dyrelivet i og rundt byen gjennom 25 år har i tillegg vært spennende og utfordrende for biolog Tandberg med både svaner på Bybrua, spillegale tiurer i barnehage og innpåsliten elg i boligstrøk. 

– Spesielt hyggelig er det når jeg kanskje en søndag formiddag kan veilede et barn som har funnet en forlatt fugleunge om hvordan naturen er og fungerer og få positiv respons – dette tilhører de små gleder i jobben, sier han og smiler. 

Avdelingsleder for Natur i Drammen kommune Widar Tandberg viser her fram ett av de mange bjørketrærne som har blitt plantet i det gamle pukkverket. Foto: Tom Helgesen

Felles kunnskapsplattform

– Hva bør drammenserne ha fokus på når det gjelder kommunen sin i årene framover, synes du? 

– Drammenserne skal være stolte av å bruke de fantastiske markaområdene rundt Drammen.  Allerede i 1837 kjøpte kommunen Bragernesåsen og i 1870 Hamborgstrømskogen. Dette er lange friluftstradisjoner jeg gjerne ser drammenserne viderefører, men dette setter særlige krav om kunnskaper om forvaltningen av natur. Sørg derfor å få natur og friluftsliv inn som fag i skolen slik at alle barn og unge får tilgang på en felles kunnskapsplattform slik Miljølæreplanen i Drammensskolene var lagt opp i sin tid med Naturhuset på Spiralen som læringsarena, sier han. 

Mindre «fotavtrykk» 

Tandberg har også et ønskemål med etablering av flere friluftsparker i den nye kommunen – som sammen med skoleverket kunne utdanne fremtidige miljø- og naturforvaltere med fokus på mindre «menneskelig fotavtrykk» i naturen og miljøet vi omgir oss med. Han mener også det er viktig å spille på lag og få til gode relasjoner med grunneiere og rettighetshavere fordi disse forvalter og drifter hoveddelen av friluftsområdene rundt byen som brukes av en stadig voksende befolkning. 

Aktiv pensjonisttilværelse 

– Hva skal pensjonisttilværelsen brukes til? 

– Jeg kommer til å bruke mer tid på hus og stor hage i Bærum og hytter i Sigdal og Ål, sier den opprinnelige moingen fra Simostranda. 

– Ellers kommer jeg til å fortsette å bruke marka og fjellet til tur, rekreasjon jakt og fiske. I tillegg sitter jeg i styret i lokalt vel og i Skuibakkens venner – så jeg vet godt hva frivillighet innebærer. I høst skal jeg til Finnmark å jakte elg sammen med sønnen min som jobber hos Fylkesmannen der oppe. Da skal gråhunden min få prøve seg på finnmarkselg igjen. Sist høst var den som halvannet åring alene en måned på Finnmarksvidda – så dette blir «spennende», mener Tandberg.

Pensjonisttilværelsen ser i hvert fall langt fra kjedelig ut i den nærmeste fremtid.      

[email protected]