Hjem Reportasje Norges første motbakkeløp

Norges første motbakkeløp

De to siste tiårene av 1800-tallet skulle vi få se en utvikling der idretter som ble tatt opp til dyrking her hjemme, ikke var etnisk norske, men innvandrere som ikke lot seg stoppe på grensen. Etter hvert var de alle med på å utgjøre et ganske fargerikt fellesskap, kalt norsk idrettsbevegelse. Strengt tatt er det muligens bare skøytesporten og helt sikkert skisporten som var rotnorske.

Friidrettens startpunkt

Hvor friidretten kom fra, og når den kom og slo rot her, kan sikkert diskuteres. Uansett hadde Drammen ikke noe eget anlegg for friidrett på 1800-tallet, heller ikke utøvere slik vi oppfatter dem i dag, men løpe kunne hvem som helst – hvor som helst. 

Løpsidretten i vår by slik den kom til offentlig skue, ble faktisk introdusert av omreisende løpere som underholdning for et temmelig underholdningssultent publikum. Drammens Park hadde siden etableringen etter bybrannen i 1866 vært arena for sommerlig utendørsunderholdning. Det var også der den første løpsunderholdning fant sted, og på den måten må vi anse Parken som den første arena der løpsidrett av skiftende karakter ble dyrket. Men det aller første kappløp vi kjenner til ble avviklet som et motbakkeløp i Bragernesåsen.

Det startet i Zik-Zakken

Det var kanskje nokså naturlig at den første kjente friidrett her i «byen mellom åsene» var nettopp et motbakkeløp. Langt mer enn hundre år før motbakkeløp grep epidemisk om seg i Norge, var Drammen ute med sitt første alt i 1878. Et mulig forbilde var at det i Kristiania ble arrangert ‘veddegang’ opp til Frognerseteren litt tidligere. Dette kan ha kommet noen for øre her i byen, noen som kjente nyheten nappe i foten og som straks fikk lyst til å måle krefter i samme lei. 

Dessuten var våren kommet tidlig til Drammen i 1878. Den 23. februar ble det meldt om 12 varmegrader i sola. Samme dag var politimesteren ute med en advarsel til folk om at elveisen ikke lenger var sikker. 

Albumstien, den vi i dag kjenner best som Zik-Zakken i Bragernesåsen, hadde vært under opparbeidelse fra sommeren 1877, men forelå ferdig nok i 1878 til at den kunne brukes til konkurranseløping.

Det er alltid tidlig bart i Bragernesåsens sørvendte li. Midt i mars lå Zik-Zakken sikkert tørr og fristende. Nå skulle yre vårfornemmelser omsettes i løpskraft. 

Internasjonal deltakelse

Vår kilde til kunnskap om denne konkurransen er notiser i Drammens Tidende 14. og 15. mars samme år. To i vår idrettshistories anonyme løpstalenter, en herboende engelskmann og en innfødt drammenser, avtalte å springe om kapp onsdag 13. mars.

Sjansen for en drammenser til endelig å få satt England på plass var til stede.

Løpet var avtalt å gå fra foten av den nyåpnede stien opp til dens øverste punkt på åsen og ned igjen. Det ble engelskmannen som vant, med tiden 12 minutter 46 sekunder, og knuste «vår mann» med 1 minutt og 23 sekunder.

Hva som var øverste punkt, vet vi ikke, men den samlede strekningen opp og ned ble anslått til 8400 fot (i 1878 ca. 2600 m). Så kan enhver regne ut gjennomsnittshastigheten og avgjøre selv hvor stor idrett denne første kjente løpskonkurransen i Drammen var.

Det skal føyes til her at den første løpskonkurransen som er omtalt i standardverket «Norsk friidretts historie fra 1896 til 1950», var et løp som fant sted i Kristiania 6. august 1881, og det gikk ikke i motbakke. Alt tyder derfor på at konkurransen i Bragernesåsen 13. mars 1878 er det første motbakkeløpet – ikke bare i Drammen – men også i Norge.

Brød og løpssirkus

Som sagt, oppvisningsløp ble snart underholdning. Det første løpssirkuset kom til Drammens Park søndag 22. juli 1883. Hr. A. Dibbels, en hurtigløper fra Wien, lovte å springe 30 km på 1 time og 30 minutter uten opphold. Drammenserne ble utfordret til å møte ham.

Nå ble det ikke godt sirkusvær den kvelden, så ny forestilling ble berammet til tirsdag 24. Da skulle Dibbels kappspringe både med en hest og rytter fra byen, samt også sin kone, fru Dibbels. Runden som skulle løpes 200 ganger, var oppmålt til 135 alen (ca. 85 m), det vil si en samlet strekning av snaue 17 km. Løpet pågikk fra kl. 20.35 til kl. 21.51, altså i 1 time og 16 minutter.

Når runden ikke var lengre enn 85 meter, skulle en tro at hest med rytter ville få noen utfordringer i møtet med sentrifugalkraften. Det fikk den vel også. Da klokka viste 21.32, hadde hesten tilbakelagt 132 runder og var skumkledd av svette. Dibbels hadde løpt 146 runder på samme tid. Mot slutten opptrådte fruen sammen med sin mann og løp med ham 30 omganger på 11 minutter, men mislyktes helt i sitt forsøk på å springe fra ektemannen. 

Vi forstår at det var en storkar med ekstraordinære lunger som denne sommerkvelden slo et slag for løpsidrettens fremme i Drammen. Etter prestasjonen var han i stand til å blåse en fanfare på trompet enda han underveis i løpet hadde røkt en sigar helt ut uten å ta den ut av munnen. Så noe forbilde for byens unge var han – når alt kom til alt – likevel ikke.

[email protected]