Hjem Nyheter På tur med trubadur

På tur med trubadur

Etter mange års oppussing, lever han ut guttedrømmen med sin meget spesielle kabriolet. Og selvsagt måtte det bli en prøvetur, etterfulgt av klassisk servering av «tea and biscuits» i beste 1970-talls ånd på gresset foran Bragernes kirke.

Allsidig herremann

Wilfred Liljeroos (72) fra Skoger er en allsidig mann. Gravferdskonsulenten fra Skoger har 35 år bak seg som frisør. Han var også den aller siste som tok svenneprøven som barberer i Norge – i 1975. I tillegg er han i høyeste grad anglofil. Selv om det i utgangspunktet var motorsykler han var mest begeistret for i ungdommen.

–Bilen kom jeg tilfeldigvis over på et marked i England. Siden den gang er nok ikke bilen til å kjenne igjen, smiler trubaduren

Han har hatt mange biler opp gjennom årene. På det meste hadde han og hans kone Liv fire biler parkert hjemme på tunet i Skoger. Men i dag er det bare en bil som får all hans oppmerksomhet. Hans Daimler XJ6 serie 2 fra 1978 skinner i originalfargen som om den var ny. 13 år, utallige arbeidstimer i garasjen og mange ti-tusen kroner senere, kan han bruke den til det den er bygd for.

–Det er nok den eneste bilen i sitt slag med rattet på venstre side. Det var det første jeg endret på. Så fikk jeg tak i ny motor i Sverige. Ellers er det meste byttet ut til originale deler, og epoxy-behandlet og lakkert i originalfargen old english white, forteller han stolt.

Egentlig ønsket han seg en Jaguar, men produsenten lagde ikke kabrioleter og da falt valget på denne sjeldne utgaven i cabrio coatch – med hele dører både foran og bak.

Dronningens fortjeneste

Liljeroos vet også opprinnelsen til bilen som det kun er produsert syv av i hele verden.

–Da dronning Elizabeth besøkte Mauritius måtte de finne en løsning med åpen bil. Det var da Daimler konstruerte denne modellen ved å sage av taket. Produksjonen videre ble ingen suksess, men det er likevel en attraksjon i seg selv, i hvert fall for meg, sier han.

Wilfred Liljeroos er født og oppvokst i Tønsberg. Det var i sin tid naturlig at han overtok familiefirmaet Liljeroos Frisør etter sin far, etter at de hadde jobbet sammen i mange år. Der holdt han det gående inntil han avsluttet frisørkarrieren i 1996. Minnene er mange, og spesielt starten på frisørkarrieren – der han nokså tilfeldig skulle få avslutte en årelang tradisjon i Norge med svennebrev som barberer som sistemann – og svennebrev som skjeggklipper som førstemann.

 

Tilfeldig innertier

Det var egentlig tilfeldighetene som slo inn. I 1975 skiftet Det Norske frisørlauget svenneprøveplakat. Tiden med barberere var avleggs, og skulle erstattes med skjeggklipping. Da Wilfred Liljeroos skulle avlegge sin svenneprøve hadde det ikke vært avlagt svenneprøve i faget siden før krigen. Ingen gikk lenger til barbereren for å barbere seg. Men samtidig med at han var den første til å ta svenneprøven med den nye svenneplakaten, fikk han innvilget svenneprøven som barberer – på overtid.

–Det var ikke lenger noe marked for barbering. Men siden jeg var den eneste unge frisøren i Tønsberg, fikk jeg dispensasjon av lauget til å utføre prøven som sistemann. Når sant skal sies så hadde det nok ikke gått uten gode bekjentskaper. Det kommer alltid godt med, sier Liljeroos med et lurt smil.

Wilfred Liljeroos tok også mesterbrevet i barbering og skjeggklipping i 1975 ved å pendle til Lillestrøm i helgene.

–Også der fikk jeg unntak fra reglene. Egentlig skulle det gå fire år mellom disse opptaksprøvene, men så var det dette med bekjentskaper da…

Herrer og damer

Som ung frisør i Tønsberg, og med tider i endring, var det mer enn barbering som gjorde Wilfred Liljeroos til en populær frisør i Vestfolds hovedstad. Han var også den første som startet med permanent – på gutter og mannfolk.

–Min far skjønte jo ikke vitsen med dette og advarte meg.

«Når man kan klippe seks stykk på to timer, kan man jo ikke bruke like lang tid på å ta permanent på en person», sa han.

–Men der tok han grundig feil. Permanenter på gutter viste seg å bli en gullgruve fra siste halvdel av 70-tallet og langt inn på 80-tallet. I hvert fall for meg, sier Wilfred Liljeroos, som også klarte å hviske ut stempelet som ren herrefrisør.

Et stempel som forsvant gradvis utover 80-tallet.

Høystatus med skjegg

Skjegg og bart har vært menns uttrykk for status gjennom generasjoner, helt tilbake til Faraoenes tid 2000 år før Kristus.

–Den gang hadde også de kvinnelige faraoene skjegg. Og det fikk de ved å feste fantastisk komponerte hårdekorasjoner som lå under haka men med feste rundt ørene. Måten de komponerte disse skjeggparykkene på der de bandt fire og fire hår sammen, var så kunstnerisk perfekt utført at man selv i dag ikke forstår hvordan de klarte det, forteller Liljeroos.

Selv er han naturlig nok like opptatt av skjegg og bart og hvordan finishen er den dag i dag.

–Og det må nok sies at man nok var mer nøye tidligere, med formen, tydeligere markeringer og overganger. Skjegg og bart er til for å ordne ornamenter i ansiktet.

Trubadur hyller Lynn

I vinter døde Vera Lynn, 103 år gammel. Og som den anglofile trubaduren han er, forbereder han seg nå til høsten med en egen memorial til ære for den britiske sangerinnen, underholderen og skuespilleren. Stykket skal trubadur Wilfred Liljeroos fremføre 14. august på Fossesholm, med oppfølger i Strømsgodset kirke i november.

[email protected]