Hjem Reportasje Partiet «Nasjonal Samling» i Drammen

Partiet «Nasjonal Samling» i Drammen

Mandag aften 16. mai 1933 spanderte «Drammens Tidende» en hel side på et «Opprop til Nasjonal Samling» som Vidkun Quisling hadde sendt til aviser han kunne regne med velvilje fra. Oppropet ble neppe sendt til «Fremtiden»; det ble i hvert fall ikke trykt der. Oppropet medførte en viss interesse og utløste spredte innmeldelser til partiet fra Buskerud, hvorav de fleste fra Drammen.

Innmeldelsene for Drammens vedkommende begrenset seg til menn bosatt i strøket Strømsø torg, Tordenskjolds gate, Langes gate og Tollbodgata.

Lokallagets stiftes

I lagets 10-årsberetning som ble skrevet i 1943, het det at denne stiftelsen fant sted «i begynnelsen av september 1933 etter et møte i Drammens Teater, hvor Føreren talte». Skribenten husket feil, for Quislings første møte i Drammen etter partistiftelsen 17. mai 1933, fant sted i teateret mandag 10. oktober. Det skulle være stortingsvalg mandag uka etter. Det hastet med å komme i gang med valgkampen. Valget gikk skitt for NS; i Buskerud stilte partiet ikke liste engang.

Som den første lag- og kretsfører ble utnevnt ingeniør Alfred Helliksen. Vi merker førerånden: Han ble utnevnt, ikke valgt. NS brydde seg ikke om valg.

Medlemstaben besto av folk fra alle samfunnsklasser, arbeidere, håndverkere og forretningsfolk. Spredte medlemmene i distriktene omkring Drammen sluttet seg til laget i byen den første tiden. Skoger fikk NS-lag først 16. november 1940, med Hugo Malmkvist som lagfører.

Ikke liste i 1934 heller

Sommeren 1934 ble et Kvinnelag (NSK) dannet; svært levedyktig skulle tiden vise. Nå ble også det første NS-lokalet i Drammen leid og innredet; i et kjellerlokale kalt «Katakombene». «Tiden i kjelleren var en stor tid for NS i Drammen», het det i beretningen, men ikke stor nok til å få fylt ei liste ved kommunevalget i oktober. For øvrig ble Britannia hotell et mye brukt møtelokale. Det lå jo i senterpunktet for NS i Drammen.

Fredag 22. mars 1935 var Quisling tilbake i Drammen igjen hvor han i Turnhallen talte over temaet «Marxismen i praksis». ‘Jødespørsmålet’ var før krigen ikke noe eksplisitt og offisielt foredragstema, men siden nazistene satte likhetstegn mellom marxisme og jødedom, ble de frammøtte drammenserne utvilsomt tilført en dose antisemittisme.

Denne våren var det, etter sigende, stor innmeldelse i partilaget, et resultat av en vervekampanje, som ble avsluttet med et møte i Bragernes Ungdomsforening. Den som hadde tegnet flest medlemmer, fikk en pokal. Pokalen tilfalt Ivar Ugelstad, «en mann som hele tiden har stått fast ved Førerens idéer uten å nøle, selv i de mest vanskelige stunder». Han drev en dagligvareforretning i Tordenskiolds gate 36 og var i alle år en ihuga entusiast for nasjonalsosialismens sak.

Quislings tale som fikk fart på NS i Dammen. Fra DT 7.10.1933.

Nytt stortingsvalg i 1936

Skolering måtte til, og 24. januar 1936 ble den første studiering dannet med Alfred Helliksen som leder. I denne tiden leide Drammen krets først et kontor i Øvre Torggate 4, hvoretter det ble leid et lokale i Tomtegata 10 i en forfallen fabrikkbygning.

For valgkamparbeidet ble en teknisk valgkomité oppnevnt i april, bestående av Sigurd Pedersen, Ivar Ugelstad og Sigurd Strømseng. Valgkampen ble innledet uten en øre i kassa. «Men den gang var det ingen hengehoder med i våre rekker. Alle hjalp til på forskjellig vis.»

For å sikre solid suksess ved høstens stortingsvalg kom Quisling nok en gang sitt lille lokallag til unnsetning. Fredag 14. august talte han for tredje gang i Drammen, nå på Bragernes torg «for den største tilhørerskare som noensinne har hørt et politisk foredrag i Drammen». Han skulle komme tilbake til Drammen nok en gang før krigen.

I dagene før valgdagen utga den tekniske komité i alt fem nummer av en valgavis med den klargjørende tittelen «Norge for Nordmenn», i 8000 eksemplarer totalt. Valgresultatet ble likevel nedslående. NS i Drammen samlet 250 stemmer (1,5 %). Heller ikke ved kommunevalget i 1937 stilte partiet liste i Drammen. Nasjonal samling syntes fortsatt fjern.

En tung tid

I årene fram til utbruddet av krigen skrantet riks-partiet og gikk «fra parti til sekt», som det er blitt betegnet. Også lokallaget i Drammen ble slått tilbake, men ikke utslått. En hard kjerne, sammen med NSUF, fortsatte kampen med en betydelig kvantitativ møtevirksomhet. Blant viktige oppgaver var den å få betalt den store gjelda laget hadde pådratt seg under valgkampen i 1936. Særlig skal den seinere frontkjemper Eivind Jonassen ha lagt ned et stort arbeid med pengeinnsamling.

Medlemskap blir forbudt

Med solid støtte av tyske bajonetter vokste NS på landsbasis til sitt mektigste i november 1943, med 43 400 voksne medlemmer. Det var samtidig med at Drammen NS feiret sitt 10-årsjubileum. London-regjeringen hadde før det – 22.1.1942 – kriminalisert medlemskap i NS og introdusert termen ‘landssvik’. Det var dermed en flokk landssvikere som med skylapper og betydelig selvrettferdighet feiret seg selv i Drammens teater søndag 28. november 1943. Hvor mange medlemmer laget hadde da, er ikke kjent, men i 1944 skal det ha vært 172.

Drammens rådmann falt på østfronten

Jubileet fant sted i skyggen av de 14 drammensere som var falt ved tjeneste på østfronten. Mange av disse var blant de første som hadde gått inn for NS i Drammen. En oppsummering etter krigen avdekker at det totale antall falne til slutt kan ha vært nær det dobbelte. Av disse falne var Drammens rådmann den mest fremtredende. (Se ramme.)

Det rakner

Sitt siste (forsøksvis) propagandamøte hadde Drammens-NS på Bragernes torg 17. april 1945. Det siste annonserte medlemsmøte var et møte NS Kvinnelag 24. april 1945.  – Så var det slutt.