Hjem Reportasje Politikorps under press

Politikorps under press

Førstnevnte ble satt under et betydelig press. Etter tysk krav ble det opprettet et eget politidepartement fra samme dag. Planen var at politietaten skulle omorganiseres etter tyske mønster. Jonas Lie ble politiminister.  

I ettertidens behagelige avstand kan vi mene at politistanden ikke besto prøven den ble satt på. Det kan forklares og unnskyldes. Politifolkene var den yrkesgruppe som møtte forsøkene på nazifisering først. Rådløsheten var stor. Forbildene var dårlige. Rådene var uklare. Administrasjonsrådets arbeid våren/sommeren 1940 hadde vist at bra folk i Norge ville samarbeide med fienden. 

Hva skjedde med politiet i Drammen? Dette forteller en tidligere politimann:   

«Inntil høsten 1940 var jeg ansatt som kontorist i et importfirma som måtte innskrenke på grunn av okkupasjonen. Jeg måtte se meg om etter noe annet å gjøre. Ved de tider averterte Drammens politikorps etter fire reservekonstabler, som en regulær fornyelse av korpset. Jeg søkte, og ble ansatt. Det var ikke snakk om politisk mening da, men jeg hadde ikke vært der lenge før det begynte å komme skriv fra Politidepartementet med krav om at politifolk skulle melde seg inn i NS, eller bli avskjediget. Min første tanke var at avskjedigelse var all right.

Kravet medførte selvsagt intern diskusjon om hva man burde gjøre. Til slutt mente et flertall at vi burde melde oss inn for å bevare korpset. Ved oppsigelse ville vi sannsynligvis bli erstattet med hird eller andre nazister. Det ble poengtert at en innmeldelse på et sånt grunnlag ikke hadde noen betydning for vår stilling som nordmenn; vi regnet med full oppreisning etter krigen. Det var også flere argumenter, og jeg meldte meg inn 30. november, som en av de siste i korpset. Det var et offer for meg, men jeg trodde jeg kunne yte noe til beste for folket. Medlemskapet var en papirbestemmelse, jeg betalte aldri kontingent, samtidig som innkalling til møter o.l. gikk rett i ovnen.»

Lite protestdisponert etat

En kilde fra året etter, sommeren 1941, oppgir at alle seks embetsmenn i drammenspolitiet da var partimedlemmer. Av 75 tjenestemenn var 48 medlemmer i NS. Det var færrest medlemmer blant kontorister og fast ansatte konstabler. At politifolk lot seg presse, var likt over hele landet, fortrinnsvis i de store byene. Det er også påpekt at en viktig forklaring kan være at politiet tradisjonelt var en lite protestdisponert etat. 

Oppsigelse fra Jonas Lie

Politimannen forteller videre at utpå sommeren 1941 strammet myndighetene grepet om politiet. Aktiv innsats for NS ble krevd, dessuten kom kravet om at alle politimenn under 32 år skulle inn i hirden. Da var det ingen vei utenom. Sammen med 10-12 andre fra drammenspolitiet meldte han seg ut av partiet. Oppsigelsen, datert 13. august, ble sendt rekommandert og poststemplet samme dag. Han fikk øyeblikkelig beskjed om å begrunne utmeldelsen. Hovedbegrunnelsen han gav var «Hirdens opptreden ved forskjellige anledninger». Han fikk i et brev datert 6. oktober og undertegnet av politiminister Jonas Lie innvilget avskjed med tilbakevirkning fra 1. oktober. Vi må tro at NS alt da noterte seg hans opposisjon.

Den oppsagte kom i påsken 1942 inn i den illegale hjemmestyrken, og satt arrestert i 1944/45 omlag fire måneder i fangeleiren Grini som gissel. NS hadde tydeligvis tatt fram sin «svarteliste» og funnet ham igjen der.

Motiv fra start og innkomst ved SS- og politimesterskapet på ski 1941.

I tysk politimesterskap

Mens usikkerheten rådet, ble det tyske SS- og politimesterskap på ski arrangert i Kitzbühl, Østerrike, i tiden 27. februar til 2. mars 1941. Beklageligvis ble det internasjonal deltakelse der for så vidt som 21 norske politimenn dro dit og deltok. Av disse var 18 enten fra Oslo/Aker eller Drammen. Fem av disse igjen, hvorav også reiselederen, statspolitifullmektig Leif Samuelsen, var fra Drammen. De konkurrerte i 18 km langrenn og patruljeløp. Den ros skal de norske ha at de stakk seg ikke fram på resultatlistene. 

En kortfattet måte å oppsummere den rådvillhet som hersket i etaten i 1940/41, er å ettergå de fire på fotoet som er tatt av dem i anledningen. De enkeltes navn spiller ingen rolle her: Nr. 1 fra venstre meldte seg ut av NS snart etter skimesterskapet i 1941 og ble 16. august 943 arrestert i en aksjon mot «upålitelige» politimenn og 9. desember samme år sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Tyskland der han ble værende til freden. Nummer to ble værende i NS som Statspolitikonstabel-/betjent. Han kom til Nedre Eiker lensmannsembete i 1944, først som betjent, seinere som lensmann. Fikk 2 års straff etter krigen. Nummer tre meldte seg også ut av NS 13. august 1941, ble oppsagt og kom inn i motstandsarbeidet. Han ble arrestert av Gestapo for illegalt arbeid sommeren 1942 og sendt til Sachsenhausen hvor han satt til freden i 1945. Nummer fire fortsatte i politiet, men på ei liste utarbeidet av hjemmefronten er han 1. april 1944 rubrisert som ikke-medlem av NS.

Av de 60 navn på lista nevnt ovenfor var 38 kategorisert som «Ikke medlemmer». Av disse er det flere navn som gjenkjennes fra det illegale motstandsarbeidet utover i krigsårene. Bildet av drammenspolitiet under krigen må derfor sies å være ganske sammensatt. 

[email protected]