Hjem Reportasje Reisereportasje: Gracias Gran Canaria

Reisereportasje: Gracias Gran Canaria

Gran Canaria, som betyr «Hundeøyene» og ofte blir kalt «den evige vårens land», er ei av de sju store øyene som tilhører Kanariøyene, ei spansk øygruppe vest for Marokko i Vest-Afrika. Per i dag er Fuerteventura, Gran Canaria, La Gomera, Lanzarote og Tenerife besøkt. De som gjenstår er La Palma og El Hierro. 

Hva betyr kanari?
Opprinnelsen til navnet kanari har alltid vært omdiskutert. Det stemmer at det finnes ville kanarifugler på øyene, men disse fikk muligens navn etter øyene og ikke motsatt. En populær teori er at de tidlige innbyggerne var imponerte over størrelsen på hundene på øya, så de brukte det latinske ordet for hund, canus, for å navngi området. En annen forklaring er at de primitive innbyggerne på øyene var berbere fra Canarii-stammen i Marokko. Så med andre ord, alle gode ting er tre teorier.

Men:

Nå er det bevist at kanarierne stammer fra Nord-Afrika. Teorien om at urbefolkningen på Kanariøyene, mest kjent som guancher, stammer fra Nord-Afrika har lenge eksistert, og dette er nå bekreftet av arkeologer, mange av disse er knyttet til Universitetet i Stockholm. Resultatet ble oppnådd ved en DNA-studie av skjelettdeler fra Gran Canaria og Tenerife, som stammer fra før den europeiske erobringen på 1400-tallet.

Studiene viser at kanarierne stammer fra berbere. Studien har også avdekket at en liten del av guanchens genetiske arv kommer fra befolkninger nær de europeiske steinalderbøndene.

Da europeiske utforskerne kom til øyene på 1400-tallet fant de et folk som var høye, blonde og blåøyde. Kanskje de første skandinaviske turistene? Flesteparten bodde i huler gravd ut av den myke, vulkanske asken. Nå brukes noen av disse hulene som jordbrukslager.

Legenden om Atlantis

Teorier om det tapte kontinentet Atlantis i gresk og romersk mytologi tilsier at et stort kontinent kalt Atlantis lå et sted vest for Gibraltar. Det var et slags Utopia, men det ble slukt av bølgene og har nesten forsvunnet i sin helhet.

Platon, som sannsynligvis fikk sine opplysninger fra sjøfolk, påstod at bare sju fjelltopper fortsatt kan ses over vann. Det er sannsynligvis ingen tilfeldighet at alle de sju hovedøyene på Kanariøyene har vulkanske topper og at nye vulkanske øyer med myk, porøs aske lett kan forsvinne i havet. Kan Kanariøyene være det legendariske, tapte kontinentet Atlantis?

Undersjøiske vulkaner

Geografisk regnes Kanariøyene som en del av Afrika, da de ligger på den afrikanske kontinentalsokkelen. Politisk og kulturelt regnes de som en del av Europa fordi de er en del av Spania. Øyene er toppen av undersjøiske vulkaner, hvor det heldigvis er liten vulkansk aktivitet i dag. Det siste utbruddet var i 1971 på La Palma.

Gran Canaria er nesten sirkelformet og har det høyeste innbyggertallet av Kanariøyene. På sørsida, som vi besøkte, er det klipper og karrig vegetasjon, samt en halvørken som minner om Sahara med sine sanddyner. Disse ligger mellom Maspalomas og Playa del Inglés, hvor sandbankene dekker et område på cirka fire kvadratkilometer.

Ei uke etter at jeg dro hjem fra Gran Canaria kom en heftig sandstorm fra Afrika, den verste på 30 år, slik at flere tusen nordmenn ble «sandfaste» i flere dager.

Sanddyner på opptil 10 meters høyde ligger ut mot havet mellom Maspalomas og Playa del Inglés. Foto: Birgitte Simensen Berg

I sørøst på Gran Canaria er det rundt 2500 timer med solskinn i året: 18–24 C-grader om sommeren og 16–20 C-grader om vinteren.

Bjørn Lyng skapte Anfi del Mar. Her ses anlegget fra fjellets topp. Foto: Birgitte Simensen Berg

Kongens veier

Det høyeste fjellet på Gran Canaria er Pico de las Nieves med sine 1949 meter over havet. I dag fins det ingen permanente elver på øya. Flere steder er sanden blitt imponert fra Saharaørkenen, siden øyas opprinnelige sand er grovkornet og har svart vulkansk sand, eller at kystområdet ikke har sand i det hele tatt. Anfi del Mar har importert sand fra Karibia.

På Gran Canaria er det stier for fotturer i fjellene, et nettverk av gamle stier som kalles caminos reales, kongens veier. Dette er stier som tidligere ble vedlikeholdt av de kongelige, og ble brukt før moderne veier ble anlagt. De ble ofte brukt som handelsruter, og ifølge loven måtte de være brede nok til at to esler kunne møtes.

Flora og fauna

I de karrige, ørkenaktige områdene i sør dannes krattskoger av planter som tåler tørken. Spesielt vanlig er vortemelk, blant annet kandelabervortemelk, som likner mye på kaktus. På øya dyrkes tomater og bananer, appelsiner, dadler og sukkerrør. Av trær som trives er jakaranda og mimosa og blomster som bougainvillea, hawaiiblomster, geranier, strelitzia og julestjerner vokser gjerne som ugress langs veiene.

Bougainvillea er en slyngplante som klatrer ved hjelp av stengeltorner. På Kanariøyene er planta Bouganvillea glabra veldig synlig i hager og parker. Den stammer fra Sør-Amerika og tilhører mirakelblomstfamilien. Foto: Birgitte Simensen Berg

Tårnsvaler, erler, spurver, svarttrost og ville kanarifugler er ganske vanlig, i tillegg til falker, spurvehauker og musvåker. Rundt Kanariøyene er det cirka 400 fiskeslag, blant annet hai, tunfisk, skater og skalldyr som kongereker, hummer og muslinger.

Bevarte bygninger

Guanchene, som stort sett bodde i huler, etterlot seg lite i form av stedlig arkitektur. De eldste bygningene på Gran Canaria er fra den spanske erobringen. Siden da har det ikke vært noen ødeleggende kriger og med et mildt klima er derfor mange av øyas eldgamle bygninger godt bevarte.

Det er en enkel måte å datere husene på. Fram til slutten av 1600-tallet var vinduene ofte plasserte ulikt og med ulike størrelser. Senere ble husfasadene symmetriske med ei dør på midten og med like store vinduer.

Gran Canaria satser mer og mer på vindkraft, og vindmøllene ses flere steder ved kysten.

Langs sørkysten bukter vikene seg, og noen av strendene har lokal sand eller stein, mens andre har fått sand fra Afrika eller Karibia. Disse feriestedene er konstruerte de siste 60 årene på det som en gang var en øde kyststripe.

Langs stranda fra Maspolomas til Playa del Inglés går kystpromenaden Paseo Costa Canario.Foto: Birgitte Simensen Berg

Playa del Inglés

Byen er et livlig feriested med massevis av klubber og puber og strekker hånda ut til Maspalomas med sine hoteller, barer, diskoteker, restauranter og strandaktiviteter, og naturligvis bading og dykking.

Playa del Inglés er det livligste og mest populære feriestedet på øya, men etter min mening litt slitt og sjarmløst med unntak av havneområdet. Stranda er lang og full av sand, hvor solsenger og parasoller kan leies. Og her driver mange med vannsport, alt fra vannskutekjøring, surfing og kiting. Langs stranda går kystpromenaden, Paseo Costa Canario, som strekker seg fra San Agustin til Maspalomas.

Vi gikk motsatt vei. Og nakne kropper dukket opp jo nærmere vi kom Playa del Inglés, stort sett eldre menn og noen kvinner i fri utfoldelse. Den østlige enden av dynene er offisielt nudistområde.

Sanddynene i Maspalomas

Las Dunas de Maspalomas på Gran Canarias sørlige tupp dekker nesten fire kilometer. De har vært et beskyttet naturreservat siden 1982 sammen med brakkvannslagunen og de store lundene med palmetrær. Tidligere trodde man at de ble dannet av sand som ble blåst fra Sahara.

Selv om sand fra Afrika kan nå Gran Canaria under bestemte klimatiske forhold, var det ikke slik sanddynene ble dannet. Sandkornene i dynene er ikke dannet av kvarts, men av finmalte skjell etter sjødyr. Sanden fra havbunnen blåses til dynene med de sterke nordøstlige passatvindene. Sanddynene endrer fasong hele tida og noen av toppene er over 10 meter høye. Man antar at området utvides med én meter i året.

Vest for dynene ligger brakkvannslagunene La Charca. Den er omkranset av siv og tamarisktrær, og det beste stedet for fugletitting på øya: Sothøne, sivhøne og liten ringlo hekker her, ofte også hegrer og trompetfinker.

Papegøyer, parakitter og undulater er det mange av og flokker av ringhalsede parakitter er et vanlig syn i Maspalomas.

Fyrtårnet, Faro de Maspalomas, som med sine 65 meter er Kanariøyenes høyeste fyrtårn og den markerer den sørligste spissen av Gran Canaria.

Maspalomas

Playa del Inglés går sammen med det litt dyrere feriestedet Maspalomas i vest. Det har nesten ingen høyhus siden det ble bygd omtrent 10 år etter Playa del Inglés, da arkitektene var mer miljøbevisste. Stedet består for det meste av villaer og bungalowaktige komplekser, som ligger rundt bassenger. I gatene står det parkert utallige biler, gjerne i tre-fire rader under trærne i de rette alleene.

Puerto de Mogán «lille Venezia»

De første årene ofret man få tanker på miljø og det visuelt vakre under bygging av hoteller og leiligheter. Disse ble satt opp i rekordfart og dekket daler og åssider. Nå har dette heldigvis endret seg. Puerto de Mogán i vest har kanaler og blomsterdekkende hus og smale gater. Den hyggelige fiskelandsbyen har fått kallenavnet «lille Venezia».

Turistutbyggingen, som er blitt lagt til den livlige fiskelandsbyen, er beskrevet som ei av øyas beste prosjekter og et godt eksempel på hva som kan gjøres uten å ødelegge miljøet. Fiskehavna er utvidet for å ta imot utallige seilbåter og yachter, som venter på de riktige værforholdene til å krysse Atlanterhavet.

Puerto de Mogán er en idyllisk fiskelandsby med smale gater prydet med blomster i bed og på balkonger.Foto: Birgitte Simensen Berg

Bak havna ligger det hvite, toetasjes bygninger med masse bougainvillea og hawaiiblomster i flere farger. Disse bygningene ligger mellom kanaler og fine bruer. Det trafikkfrie området har små bakgater og torg med palmetrær og lyktestolper i smijern. Den lille stranda har også importert sand. Det er mulig å ta båt som går fra Arguineguin, Puerto Rico og videre til Puerto de Mogán. Denne går flere ganger om dagen, og noen har også glassbunn, slik at man underveis kan se på livet under vann.

En populær attraksjon er den gule ubåten, en ekte ubåt som man kan få sin egen ventil for å se fisk og gamle vrak gjennom.

Nyttig vulkansk slagg

Steinmaterialet etter de utdødde vulkanene på Gran Canaria har blitt fullt utnyttet av øyas innbyggere siden guanchenes tid og fram til i dag. Værbitt, vulkansk aske gjør jorda svært fruktbar, mens den harde basalten passer godt til bygging. Mer uvanlig er lapilli, vulkansk slagg, som egner seg om tekningsmateriale rundt blomsterbed. Slagget fanger fuktigheten fra tåka mens de samtidig hindrer at fuktigheten går tapt på grunn av fordampning når det er varmt vær. I tillegg hindrer slagget at ugress vokser fram. Med andre ord, ideelt for enhver gartner.

Arguineguin har et stort sementverk som ruver og ses fra vann og land. Byen bindes, ved hjelp av en kystpromenade, sammen med naboen Patalavaca, som betyr kuklover.

Olympiske medaljer

På motsatt side av Anfi del Mar (vi ruslet over fjellet) ligger Puerto Rico, som mange mener er Gran Canarias minst pene feriested. Hvite, lave leilighetsblokker dekker åssidene på begge sider, hvor det knapt er plass til én eneste bygning til. På oversida av det gamle, litt slitne kjøpesenteret er det nå bygget et nytt senterområde med eksklusive butikker, og tidsmessige kafeer og restauranter. En fontene, som blir lyssatt om kvelden, pryder dette området.

Turister, som ofte bor i terrasseleiligheter og hotellkomplekser i åsen, må gå ganske langt til stranda. Det finnes en offentlig park og en vannpark i bunnen av dalen. Dalen åpner seg ut til en bred strand med importert sand. Bølgebrytere gjør dette til et sikkert sted å bade og svømme.

Det er en yachthavn med seilskole: seilere fra Puerto Rico har gitt Spania mange olympiske medaljer gjennom tidene. Byen er også øyas hovedsenter for dyphavsfiske, og båtene har oppnådd flere verdensrekorder. Merle, sverdfisk og tunfisk er de vanligste fiskene som fanges her.

Amadores med sin hesteskoformede strand. Foto: Birgitte Simensen Berg

Kystveien går langs klippekanten, og vi besøker blant annet Amadores og Playa del Cura på vår vei.

[email protected]