Hjem Arkiv Sidsel savner utsikten

Sidsel savner utsikten

– Det er som en jungel der ute, sier hun, og ser utover museumsparken på motsatt side av Konnerudgata.

– Den har fått vokse helt fritt uten noe som helst stell.

Høye trær

Sidsel Balstad er født i denne blokka for 80 år siden. Da var blokka også helt ny. Det var ganske tilfeldig at hun havnet her igjen.

– I mellomtiden har jeg bodd i Oslo, og liker godt å leve urbant. Jeg er vant til lydene fra trafikk og folk, og synes det er godt å ha kort vei til det meste, sier hun.

– I Oslo bodde jeg på både St. Hanshaugen og Frogner, og hadde nærhet til flere parker som var velstelte, men her i Drammen får trærne vokse seg inn i himmelen uten at de gjør noe med det. Jeg ha vært i kontakt med kommunen om det, men jeg får ikke noe svar fra dem.

Sidsel viser frem bilder fra 17. mai det året hun flyttet inn. Når man ser bort i fra den sparsommelige vårlige løvveksten på bildene, er det klart at trærne har blitt ganske mye høyere.

Født i samme blokka

Sidsel ble født i 1939 i Konnerudgata 10, og den lille familien bodde her i ett år før de flyttet til Oslo. Bestefaren bodde fortsatt på Toppehaug i Drammen der han drev butikken som nå er Kiwi. I tillegg eide han det gamle meieriet på Konnerud, som ligger ved siden av det gamle hotellet på Konnerud. Meierigården står fortsatt, men er ikke bebodd. Sidsel og sønnen hennes arvet det, men sønnen er etablert i Drøbak, og Sidsel så ingen råd for å bo der alene.

– Det ble for øde for meg, sier den urbane damen.

– En gang da jeg var liten og vi var på vei opp til Konnerud, kjørte vi forbi blokka her. Mor fortalte meg senere at jeg hadde pekt på blokka og sagt at der vil jeg bo. Tenk at det skulle gå troll i ord!

Norsk Gallup

Det ble et langt liv på beste vestkant i hovedstaden før det ble slik. I Oslo jobbet hun for Norsk Gallup Institutt i 45 år. Det var morens fetter, Bjørn Balstad, som startet det, og hun begynte der for å hjelpe til.

– Jeg forsøkte meg to ganger på en annen karriere, men jeg ble hentet tilbake hver gang, smiler hun.

Ekteskap og en sønn ble det også, men hun ble skilt da hun var rundt 40 år. Siden har hun ikke giftet seg på nytt, men har mange venner.

– Jeg hadde særeie på alt, så jeg led ingen nød da ekteskapet havarerte.

Mange venner

Sidsel Balstad liker å bo sentralt og kunne gå til alt hun trenger. Hun deltar på trim og går gjerne innom puben en tur.

– Det er så mange hyggelige mennesker å snakke med, og mange jeg møter blir gode venner som kommer på besøk, sier hun, og viser frem en bildebok hun fikk etter å ha hatt 80-årslag med gode venner i mai.

Hun har hele livet vært aktiv på idrettsfronten, spilt håndball og drevet med friidrett. Nå er hoftene slitne, og hun har fått vondt for å gå. En prekestol står i leiligheten, og det er bare ett problem: Den må løftes ned de få trappetrinnene ved utgangen av blokka.

– Det problemet har jeg ikke løst ennå, men det skal nok ordne seg.

[email protected]