Hjem Reportasje Skoger gamle kirkes eksteriør og interiør

Skoger gamle kirkes eksteriør og interiør

Trekonstruksjonen som bærer taket over koret er det originale: den eldste tømmerstokken ble felt i 1192 og den yngste i 1218, hvilket betyr at innvielsesåret sannsynligvis var cirka 1220.

Symbolene, som ble tegnet i våt kalk under innvielsessermonien, er fremdeles synlige på nordveggen. Rester av brent treverk under vestveggen antyder at det har vært en trebygning her før dagens kirke ble bygget. Dette kan ha vært en stavkirke eller et gudehov, antakelig den første bygningen, som ble reist etter at kristendommen kom fra Danmark lenge før år 1000.

I løpet av 1620-årene ble det utført en grundig restaurering, da altertavla, prekestolen og galleriene kom på plass. I 1652 ble det gamle tretaket erstattet med hollandsk, glasert takstein.

BIRGITTE SIMENSEN BERG

Truffet av lynet

Natt til 21. juli 1748 ble kirken truffet av lynet. Takket være kraftig regnvær tok det ikke fyr i kirken, men taket ovenfor midtskipet ble ødelagt. Greven som eide kirken manglet penger og ba kongen i København om støtte til å bygge nytt tak. Han fikk et ja, og taket ble reparert, delvis ved ombruk av det gamle tømmeret.

Kirkeklokken fra det trettende århundre overlevde og ble supplert i 1754 med ei ny klokke med dypere lyd. Klokka er importert fra Nederland. Kongen overtok kirkene under reformasjonen i 1537. På grunn av stor gjeld etter den store nordiske krig, 1700–1720, solgte han kirkene i 1723. Den lokale greven måtte kjøpe den. Han innså snart at inntektene fra kirken var for lave til å dekke omkostningene. I 1754 solgte han kirken til sognets bønder. Hver av dem måtte betale i henhold til gårdens inntekter. I dag eies kirken av den lokale menighet.

Kirken ble tatt ut av regulær bruk i 1886, men den holdes som reservekirke og blir brukt ved spesielle begivenheter. I dag blir kirken brukt om sommeren til alle typer tjenester unntatt begravelser.

Orgelet ble installert i 1825. Det er nå det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge. Det har blitt restaurert noen få ganger tidligere, og nå skal det stå klart til selve jubileumsdagen 30. august.

Guds øyne ser verden

Mesteparten av interiøret stammer fra oppussingen i  1620-årene. Galleriene med ornamentene og frontmaleriene, altertavlen og den tidlige prekestolen er alt sammen datert 1631. Altertavla er ganske tradisjonell, med Guds øye som ser hele verden og heraldikk og ornamenter som var vanlig på den tida. Altertavla ble restaurert i 1753.
Galleriene fra 1624 ble utvidet i 1652 og 1753. Dette kan vi se fra dateringen på bildene av kong David (1652) og St. Olav (1753). Galleriet ble kortet inn for å skaffe plass. De første ordene i trosbekjennelsen er også tatt bort ved denne anledning. Maleriene ble dekket av grå maling, som ble fjernet i 1926. Ornamentene under galleriet ble trolig malt i 1652 av den samme kunstneren som malte bildene på gallerifronten.

Prekestolen fra 1631 ble fjernet og ødelagt i 1829, trolig fordi hjørnefigurene viste for lettkledde kvinner som engler. Men inskripsjonen ble beholdt, da de ikke ønsket å brenne ord fra Bibelen, og funnet igjen i 1999 på kirkens loft. Inskripsjonene er i dag i sakristiet.

Døpefonten er en furukubbe, antagelig fra middelalderen. Skikken med dåp ved fullstendig nedsenkning ble oppgitt på grunn av klimaet, og den mer tradisjonelle dåpen med å øse vann på hodet ble antatt. Maleriene er fra det 17. århundre, senere dekket av grå maling, som ble fjernet i 1972. Fatet var laget av tinn, og begge fatene lekker på grunn av skader. Et nytt sølvfat ble gitt som gave i 1739. Dette er i bruk i den nye Skoger kirke i dag.

BIRGITTE SIMENSEN BERG

Mest dyrebare kunstskatten

Korsfestelsesgruppa, også kalt Kalvariegruppa, på frontveggen er den mest dyrebare av alle kunstskattene i kirken. Gruppen er nesten så gammel som kirken selv. Figurene ble opprinnelig montert på en vannrett trestokk, men denne ble fjernet, da gruppen ble tatt fra hverandre og figurene av Maria og Johannes lagt bort til lagring på loftet over koret. Dette kan ha skjedd så tidlig som i 1620-årene, men korset ble senere kuttet av for passe til korbuen som ble utvidet i 1820-årene. I 1909 ble Maria og Johannes funnet på loftet, og hele gruppen ble restaurert. Korset ble gjort fullstendig igjen ved Riksantikvarens restaureringsatelier. Den vertikale stokken ble ikke gjenopprettet.

Lysestakene er begge svært gamle. Staken i koret har ukjent alder. Staken i midtskipet er fra mai 1692 og kjedet fra 1693, som man kan se av inskripsjonen. Krusifikset over sakristidøra er fra 1713 og ble gitt av en enke fra byen med mottoet «Til kirkens skjønnhet og Guds ære».

Orgelet ble installert i 1825. Det er nå det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge. Det har blitt restaurert noen få ganger. Orgelets andre organist var femten år gammel da han i 1830 gikk inn i tjenesten, og han virket ut hundreåret, i 70 år. På 150 år hadde man kun tre organister.

Krigsskip fra Napoleonskrigene

Den første ovnen ble installert i 1832, mens de nåværende ovnene ble gitt som gave i 1868. Skipet er en modell av et krigsskip fra Napolenskrigene (1807–1814). Det ble gitt til kirken i 1819 av en sjømann fra Tangen. Han seilte trolig i den dansk-norske flåten under krigen. Skipet ble restaurert sent på 1940-tallet av en annen sjømann fra Tangen. Det er et krigsskip som symboliserer ecclesia militants, den kjempende kirke, opprinnelig mot pavedømmet. Skipet holdes i rett kurs av en usynlig fiskeline.

Benkene har sin egen historie, og de passer ikke særlig godt inn i bygningen. Det antas at de først har vært brukt andre steder, og at de ble installert da kirken ble satt i stand etter tordenværet i 1748. Rester av bygningsstein som falt ned etter lynnedslaget har antagelig ødelagt mye av inventaret i kirken, og de gamle benkene kan ha vært umulige å reparere. Brukte benker ble da hentet fra den gamle stavkirken i Hillestad som ble revet ned på den tida. På enden av hver benk står skrevet navnet på gården som bekostet. Størrelsen på beløpet avgjorde plasseringen i rekken.

Benkevangene er forskjellige. På den nordre rekken er den eldre stilen med kjegleformet sville tydelig. På den søndre rekken kommer en mer «moderne» firkantet stil fram. Hensikten med det spesielle kabinettet på bakerste rekke er noe usikker. En av forklaringene er at det ble laget for greven og hans familie, men han var svært sjelden til stede på gudstjenester siden han bodde i Larvik. En annen forklaring er at kabinettet var for straffanger, som måtte holdes under kontroll selv når de deltok i gudstjenesten. Den tredje forklaringen er at det tjente som reservert plass for prestens familie.

(Kilde: Rundt om Drammen 2/2000)

[email protected]