Hjem Nyheter Tiril Eckhoff: Steinar så «hele» meg

Tiril Eckhoff: Steinar så «hele» meg

2005 ble et vendepunkt for Steinar Mundal. Etter 15 år med alvorlig alkoholproblemer ønsket han å avslutte livet med en overdose heroin. Han overlevde med et nødskrik. Den populære landslagstreneren i langrenn var igjennom en rekke behandlinger ved forskjellige institusjoner for å få bukt med alkoholproblemet fra 2001 til 2005.

– Jeg var redd for å miste friheten, og stakk ofte av fra avrusningsinstitusjonene der jeg var innlagt for å reise inn til Oslo for å drikke. Der overnattet jeg ofte på en benk i parken i redsel for å bli gjenkjent hvis jeg tok inn på hotell, forteller Steinar Mundal.

Tidlig idrettsinteressert

Steinar Mundal viste tidlig tegn på gode treneregenskaper. For allerede som 12-åring trente han sine klassekamerater i løping i friminuttene i hjembygda Brekke i Sogn, ved å løpe på rundetider rundt skolebygningen. Og mens familien tok del i arbeidet på familiegården foretrakk Mundal å ta en løpetur i oppveksten.

Kona Solveig Mundal har i alle år vært den stødige klippen i livet til Steinar Mundal. Foto: Marianne M. Jonassen

– Jeg vokste opp i et religiøst hjem hvor det var stor interesse for idrett. Og jeg var ikke gamle karen da jeg leste alt jeg kom over av idrett i avisen. Etter hvert stimlet vi oss sammen for å se på sportssendingene på tv-en hos en nabo.  Også var jeg den første i Brekke som hadde treningsdress. En tidsriktig Hjallis treningsdress kjøpt for sparepenger, erindrer Steinar Mundal.

I oppveksten var han allsidig. Han spilte fotball og drev med friidrett. Men tv-sendinger med langrenn satte han på et nytt spor.

– Det var langrenn jeg hadde lyst til å bli god i, sier han.

Frihet

Som 15-åring flyttet Steinar Mundal på hybel i nabobygda Balestrand for å gå på realskole. Her fant han seg godt til rette og kjente på en frihetsfølelse han aldri hadde følt tidligere. Og utenfor foreldrenes rekkevidde drakk han alkohol for første gang da han sammen med to kamerater delte en flaske vodka.

– Dagen derpå var jeg som ellers og hadde ikke noen symptomer på fyllesyke, forteller han.

Etter realskolen gikk han ett år ved handelsskolen i Førde. Før han som 19-åring kom inn på politiskolen. En yrkesvei han bestemte seg for allerede som 10-åring.

– Jeg hadde ingen plan B hvis jeg ikke kom inn på politistudiet, smiler Mundal, og kan ifølge han selv titulere seg som landets yngste utdannede politimann som 21-åring.

Under politiaspirantperioden i Bergen traff han sin utkårede, Solveig, i en kø på et utested.

– Noe av det første jeg spurte om var om hvor hun kom fra. Og da hun svarte Drammen var jeg ikke i tvil. For i tillegg til å få meg en flott kjæreste, så fikk jeg også muligheten til å videreutvikle meg på ski, forteller Steinar Mundal.

PST OG M15

I PST (politiets sikkerhetstjeneste) jobbet han med etterretning og kan se tilbake på flere timer med spaning på toppen av kornsiloen på Holmen. Et sted hvor PST hadde full oversikt over havneområdet og bevegelsene til utenlandske agenter som opererte der. Og da han fikk tilbud om et seks ukers kurs i regi av Englands M15 for å videreutvikle seg innen etterretning slo han til.

– Jeg reiste på falsk identitet og mitt oppdrag var i hovedsak ikke å bli arrestert i forbindelse med de forskjellige oppdragene vi fikk utdelt. I løpet av disse ukene overnattet jeg ofte i parker for å gå under radaren. Men til slutt gikk jeg i en felle og endte opp i arresten sammen med hardbarkede kriminelle. Der satt jeg i tre dager før jeg til slutt sprakk under et avhør, forteller den tidligere politimannen.

Baller i lufta

I 1992 sjonglerte Steinar Mundal det han beskriver for mange baller i lufta med full jobb i politiet, samtidig som han var trener på fritiden.

– Idretten fikk meg til å få utløp for den indre spenningen. Jeg valgte derfor å si opp jobben ved Drammen politistasjon og bli trener på fulltid, forklarer han.

Et tilbud om å trene det canadiske landslaget fristet så mye at han valgte å takke ja til jobben. I løpet av de seks neste årene var han med på å bygge opp det canadiske landslaget i langrenn. En av løperne som hevdet seg i toppen under ledelse av Steinar Mundal var Becky Scott. Etter seks år som hovedtrener valgte han å gå frivillig i 1998 etter Nagano-OL som følge av store alkoholproblemer.

Steinar Mundal har vært nede i knestående flere ganger, men han har alltid reist seg igjen. Foto: Marianne M. JonassenOpp- og nedtur

Hjemme i Norge fikk han et lukrativt tilbud fra det norske herrelandslaget i langrenn med hovedansvar for rekruttlaget. Her fostret han opp blant annet Anders Aukland, Tor Arne Hetland, Espen Bjervig og Egil Kristiansen til å bli noen av verdens beste langrennsløpere. Hans unike treneregenskaper ble lagt merke til og etter hvert ble han en del av trenerteamet på herrelandslaget.  I 2001 jobbet Steinar Mundal som sportssjef på herrelandslaget. Da han dukket opp beruset på jobb i St. Morritz fikk han sparken.

I årene som fulgte tok alkoholen mer og mer over livet hans. To år etter hans overdose og to sprekker med alkohol, ringte telefonen. Denne gangen var det Morten Aa Djupvik som kom med et tilbud han ikke kunne si nei til. Han var tatt inn i landslagsvarmen igjen.

– Morten har reddet meg to ganger. Den første da jeg fikk tilbud om trenerjobben på herrelandslaget i langrenn. Den andre da han tok over jobben som sportssjef på ski-

skytterlandslaget, fortalte en beveget Steinar Mundal under boklanseringen tirsdag.

Så meg

Tiril Eckhoff var full av lovord da hun fortalte om treneregenskapene til Steinar Mundal.

– For første gang var det en trener som så hele meg. Han lærte meg også å legge opp treningen, sa Tiril Eckhoff.

Og da Tiril Eckhoff tok sprintgull på hjemmebane i under VM i Holmenkollen i 2016 var et mål nådd.

– Den prestasjonen er det største jeg har opplevd som trener, summerer Steinar Mundal.

Boka «Du vinner hvis du vil» er gitt ut på Z forlag og skrevet i samarbeid med Tor Edvin Dahl.

[email protected]