Hjem Reportasje Stillferdig kom nye jøder til Drammen

Stillferdig kom nye jøder til Drammen

Moritz Becker kom til Norge i 1896 og slo seg ned i Drammen året etter. Da han 1898 giftet seg med den etnisk norske Ragna Lovise Antonsen, kunne han ikke forutse at han da skaffet seg en livsforsikring de fleste jødiske menn i Norge ikke hadde. I Drammen var det imidlertid fire menn til i den samme kategori. 

Beckers familie-gren

Jo Benkow skriver i sin bok Fra synagogen til Løvebakken (1985) at «den store og mest dramatiske dødssynd i den tiden var jo å gifte seg med ikke-jøder». Det gjaldt også for Moritz Beckers ekteskap. Det ble ikke godtatt av hans familie; alle andre i den familien var jødisk gift. 

Moritz Becker er i folketellingen i 1900 oppgitt å være handelsmann i manufaktur. Paret bodde da i Amtmand Breders gate. I folketellingen 1910 er han benevnt ølkjører, og familien bodde i Selmers gate 12. I 1940 bodde familien i Børsemakergata 3, og Moritz var da vognmann med egen hest og vogn. Moritz og Ragna fikk seks barn, alle født i Drammen.  

Deportert til Auschwitz

Også en annen Becker-gren har hatt tilknytning til Drammen. Mendel Davidor Becker og ektefellen Mina f. Hirschhorn kom begge fra Baltikum i 1898. Vi vet at Mendel drev en kolonialforretning i Tollbugata 50 i 1903. I Drammens-tiden hadde paret seks barn. To av disse, søstrene Frida og Sara, ble født i Drammen. Av disse to ble Frida samt foreldrene deportert til Auschwitz i 1942 og omkom der. På arrestasjonstidspunktet var de ikke bosatt i Drammen.

Becker-slekten var svært omfattende ved inngangen til 1940-årene. Mange medlemmer var bosatt i Stavanger. Familien opererer med et antall av 17 medlemmer som ble deportert og drept. 

Simann-familien

Benjamin Simann og hans ektefelle Sara f. Goldmann var jødiske innvandrere fra Litauen. De hadde barna Isak, Rachel (f. i Sverige), Julius Wulf og Amalie. Isak ble gift med Therese Matolsky. De fikk sønnen Robert. Thereses bror, Carl Hermann Matolsky, ble gift med Rachel. De fikk datteren Brita. Carl Hermann ble deportert i 1942 og omkom i Auschwitz, men da var ekteskapet oppløst. 

Fra folketellingen 1910 vet vi at far Benjamin og barna da var bosatt i Kristiania, men mor Sara har oppgitt bostedsadresse Bragernes Torv 10. På den samme adressen drev hun en manufakturforretning i gårdens 2. etasje. Seinere flyttet også resten av familien til drammensområdet hvor de var bosatt på skiftende adresser, og to av barna startet hver sin manufakturforretning på Bragernes.

Gabriel Baitz bodde og drev en liten forretning i Hauges gate 104. I dag står lokalet tomt.

Gabriel Baitz

Gabriel Baitz kom fra Litauen i 1899. Ved ankomst var han en av relativt få jødiske innvandrere som oppga håndverksbakgrunn. Han var murer av yrke, og vi vet at han meldte seg inn i Drammens Murarbeider i 1907. Omtrent ved de tider skilte han seg fra sin første kone som også var jøde. Han giftet seg på nytt med drammenskvinnen Sigrid Helgesen, og de fikk i 1909 datteren Gudrun. Også Gabriel Baitz var heldig med sitt giftermål. I 1910 var de bosatt i Peder Buchs gate 19. Seinere flyttet ekteparet til Hauges gate 104, der Baitz startet en forretning i frukt og tobakk.

Tre til i samme kategori

Da nazistene tok over makten i Tyskland, forsøkte flere jøder å emigrere til Norge, men Norge ville helst ikke ta imot noen. Fordommene og fremmedfrykten var stor. Likevel kom det noen til Drammen i den perioden.

Bernhard Miller var ikke en av dem. Han var født i Østerrike og hadde vært bosatt i England fra 1894 til 1907, da han kom til Drammen for å arbeide ved W. C. Møllers luefabrikk. Han ble i 1911 blitt gift med drammenskvinnen Inga Kathinka Johnsen og ble norsk statsborger i 1919. Paret hadde tre døtre. I folketellingen i 1910 ser vi at han er oppført som fabrikkmester hos Møller.

I 1938 fikk imidlertid noen få oppholdstillatelse i Drammen. Emil Hausmann var født i Tyskland. Med ham kom hans «ariske» ektefelle Martha Mederer. Paret hadde på det tidspunkt ingen barn.

Max August Israel Saenger var født i Hamburg. Også han var gift «arisk» da han kom til Norge med sin ektefelle i 1938. I Drammen bodde paret i Konnerudgaten 10. Saenger utøvet yrke som translatør (oversetter).

Bynytt: Innsamling til de fattige i Drammen var vanlig i den kalde vinterstid. Isak Simanns bidrag før jul 1915 var betydelig. Fra: DT 11.12.

Jøder i Drammen 1900-1940

I Statistisk Sentralbyrås offisielle statistikk kan en hente opplysninger om antall jøder bosatt i de enkelte kommuner. Oscar Mendelsohns bok Jødenes historie i Norge bd. 2 bringer tall for Drammen og hele Buskerud (i parentes). I 1900 var det bosatt 23 (42), i 1910 var det 7 (14), i 1920 var det 15 (29) og i 1930 21 (25). Tallet 21 gjelder summen av Drammen og Hønefoss. Hønefoss hadde 6 i 1920. Tall fra 1940 mangler. 

Her er verdt å nevne en av jødene fra statistikken i 1930: Phillip Gosias. Fra 15. november 1938 til 6. januar 1931 drev han «Lampeskjermhuset» i Engene 6. Da han ble arrestert og deportert til Auschwitz, hadde han bostedsadresse i Oslo.

Jødiske forretninger i 1940

Jødene fikk snart merke trykket fra de nye makthaverne. Ingen tilhørende de tyske militære tropper skulle handle i jødiske forretninger på sitt forlegningssted, heller ikke i Drammen.  Direkte merking av forretningslokalene forekom imidlertid ikke her i byen, men aktuelle forretninger ble identifisert og innrapportert til Sipo. 

Fra «Standartenbefehl Nr. 75/40», datert 2.9.40, vet vi at tyskerne hadde registrert de fire jødiskeide forretningene: 1) Enggatens Klædesmagasin A/S, Engene, v/Isak Simann. 2) Manufakturutsalget A/S, Engene, v/Rachel Simann. 3) Gabriel Baitz’ Tobakk- og fruktforretning, Hauges gate 104. 4) Londonerbasaren, Torvet 8. Forretningsfører for denne er oppgitt å være Marit Andersen, Hauges gate 18. Eier var imidlertid Rebekka (f. Rivka) Rubinstein, bosatt i Oslo. 

Denne registreringen – og snart andre anti-jødiske tiltak – bar bud om et nett som var i ferd med å snøre seg sammen. 

[email protected]