Hjem Reportasje Stjal hesten til banksjefen

Stjal hesten til banksjefen

Lauritz Hervig hadde satt hesten inn der til skoning mens han var på arbeid i banken. Under den korte forhandling mellom smed og kunde tok ingen notis av at en liten gutt drev rundt i smia.

Stor var derfor smedens overraskelse da banksjefen kom innom etter endt arbeid. Hervig hadde da fått hesten hentet? Nei, han hadde ingen hest sett siden han satte den inn om morgenen.

Mistenkt tiåring

Da kunne smeden fortelle at det ved 12.30-tiden, da skoningen var unnagjort, hadde en 10-års guttunge kommet inn i stallen og fortalt at han skulle hente en nærmere
beskrevet hest som var satt inn til skoning. Deretter hadde gutten straks begynt å sæle på hesten.

Bisselet hadde han ikke klart å få satt på mulen og ytret seg beklagende overfor smeden som viste seg som en elskverdig mann. Han hjalp gutten med å få hesten forspent en kjøkkenvogn. Pjokken var vel sendt av herr banksjefen, regnet smeden
med. Men i stedet for å stille ekvipasjen opp foran banken, hadde gutten satt av sted oppover Grønland.

På sykkel etter hest

Da tyveriet var fastslått, ble politiet oppringt. En politibetjent fikk snart et tips i saken. Men gutten hadde fått et betydelig forsprang. Betjenten hyret inn en sykkelrytter.

Dette var nettopp i storhetstiden for det ganske nye og etter datidens forhold lynraske fremkomstmiddelet. En alminnelig øvet syklist ville ha en svært god sjanse til å innhente rømlingen. Sykkelkraft hadde tidligere vist seg hestekraft ganske
overlegen.

Hjulmannen som i all hast var stampet opp og gitt oppdraget, var av den innbitte typen.

Godt foroverlent fikk han fart på pedalene og hang i på landeveien oppover Ytterkollen så grusen sprutet. Fra Mjøndalen telefonerte han tilbake at hest
og vogn, etter vitners utsagn, var ramlet forbi der en stund forut. Fra Drammen fikk han ordre om bare å fortsette jakten.

Arrestert i Hokksund

Litt nedenfor Hokksund var det at arrestasjonen fant sted. Lensmannen i Øvre Eiker var kommet til. Hvor hadde gutten nå tenkt seg? Til Kongsberg.

Foreldrene hans hadde en gang bodd der, og det var et sted gutten likte godt. Han ville i hvert fall for en billig pris prøve å komme seg dit igjen. Øvrigheten visste ikke da at samme gutt et par ganger tidligere var tatt for å tjuvreise billig på toget.

Det viste seg snart at tiåringen likevel ikke hadde så mye i mot å bli med tilbake til Drammen, og etter en god hvil bar det nedover til byen hvortil ekvipasjen ankom i 20.30-tiden.

Ryktene om det passerte hadde gått i byen, og på Jernbanetorget hadde det samlet seg mange som ville få med seg avslutningen på en historie temmelig langt utenfor det vanlige i Drammen. Lauritz Hervig var nemlig ingen hvem som helst i det lille samfunnet.

[email protected]