Hjem Nyheter Tid for påskegodt

Tid for påskegodt

Ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen mener vi godt kan kose oss med påskeegg i påsken.Ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen mener vi godt kan kose oss med påskeegg i påsken.

Hvor mye appelsiner spiser vi? Hvordan tilbereder man grønnsakene til lammet og hvordan lager man fargerike drageegg? Opplysningskontoret for frukt og grønt vet svarene, og har i tillegg noen morsomme appelsin-fakta på lur.

Appelsinen er den 3. mest populære frukten vi har i Norge. Nordmenn ligger på verdenstoppen når det gjelder å spise appelsiner. I følge frukt og grøntstatistikken importerte vi 33 015 tonn appelsiner i 2021.* Dette utgjør 6,1 kg per person i året, noe som tilsvarer omtrent 30 appelsiner. Det meste spises i perioden januar til mars, og over en kilo hver spises i påsken.

– Det er kjempebra at det spises mye appelsiner! Én appelsin dekker omtrent 130 % av dagsbehovet for vitamin C som hjelper kroppen produsere kollagen så vi får sunn hud og friskt tannkjøtt. Vitaminet er også en antioksidant og hjelper i tillegg på opptaket av jern fra vegetabilske matvarer, som for eksempel korn, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i OFG.

Påskeegg?

– Selvsagt skal man kose seg med påskeegg i påsken, sier ernæringsrådgiveren og tipser om å lage en deilig appelsinsmoothie eller en søt påskekylling-dessert med appelsiner, jordbær, blåbær og epleskiver. Det er godt med noe friskt i påsken også. Kutt opp frukt og grønt og sett frem. Er det tilgjengelig så vet vi at vi spiser mer.

Påskelammet blir ekstra saftig med deilige rotgrønnsaker

– Rotgrønnsaker til lammet er en sikker vinner. Rotgrønnsaker som sellerirot, gulrot, kålrot, beter og løk blir nydelig når det bakes i ovnen med sitron, sier Toril Gulbrandsen, matfaglig rådgiver for OFG, og legger til: – Ovnsbakte sellerirotterninger med tyttebær og erter er nydelig garnityr til lammesteken.

Hasselbackgulrot smaker ekstra godt nå i påsken, det er ikke bare fargene, men også tilberedingen som beriker smaksopplevelsen.

– Er det noe jeg virkelig har fått dilla på så er det hasselback-gulrøtter. Søt og god gulrot med smør, honning og sitron mellom lagene. Myk inni, sprø i kantene, toppet med kruspersille og et dryss hakkede valnøtter, forteller ernæringsrådgiveren.

Kos deg med naturens godteri ute i det fri

– Det er hyggelig å lage påskemat ute, både for store og små. Kle deg godt, ta med et sitteunderlag og nyt den fantastiske opplevelsen ved å kunne ta med seg “kjøkkenet” og lage sunn og god påskemat ute i det fri, sier Gulbrandsen.
– Kutt opp grønnsaker og ta dem med på tur. Har du tilgang til en bålpanne eller primus, anbefaler jeg deg å lage en rivesuppe, sier Toril Gulbrandsen og fortsetter: – den er enkel å lage i en gryte hengende over selve pannen. Kraft eller buljong og revne grønnsaker kokes fort til en suppe i gryten over bålpannen, eller du kan ha den med i en termos. Vær obs på at det er bålforbud fra 15. april.

Lag fargerike drageegg av grønnsaksrestene

– Dekorerte påskeegg er så hyggelig! Stikk et hull i begge ender på egget. Rist på det og blås ut innmaten. Bruk innmaten til for eksempel en deilig grønnsaksomelett, tipser Gulbrandsen smilende og legger til: – Eggene dekorerer du som du ønsker og grønnsaksrestene kan du bruke når du skal koke flere egg i påsken.

– Sett farge på eggene ved å koke de sammen med rester av løkskall for å få gulere farge. Eller bruk rester av rødløk, rødbeter og rødkål for å få blålige toner. Du kan også ta en skje og kakke litt på skallet når eggene har kokt i rundt 8 – 10 minutter, for å få sjatteringer på innsiden av eggeskallet. Det blir morsomme drageegg som gleder både store og små og kanskje kan du servere et lite påskemysterium ved frokostbordet, smiler hun.

Påskeappelsin fakta:

  • Appelsin er verdens viktigste trefrukt og kommer opprinnelig fra Kina. Navnet kommer fra det tyske ordetApfelsine og betyr kinesisk eple.
  • De fleste appelsinene vi spiser i Norge kommer fra Spania, hele 24.642.640 kg ble importert kun fra Spania i 2021. Fra Sør-Afrika tar vi imot opp mot 4 millioner kg og fra Egypt rundt 2 millioner kg.
  • Fridtjof Nansen er den første nordmannen vi vet om som hadde appelsiner med seg i nista. I en serie eldre Aftenposten artikler skildrer Nansen skituren han tok fra Bergen til Kristiania i 1884. Appelsinene han spiste var stiv frosne og hard som en kokosnøtt, beskrev Nansen.
  • Appelsiner ble dyrket i Norge på 1700-tallet i de største drivhusene sør i Norge. I Christopher Hammers bok «Norsk kogebog» fra 1793 står det at det ikke var uvanlig at de store gårdene holdt seg med sine «orangerier».
  • De fleste appelsinene ble importert fra Middelhavslandene omkring 1890. Levestandarden i Norge var mye lavere enn den er i dag og barn gledet seg over én appelsin i påsken og til jul. Appelsinene var mulig å kjøpe i butikkene rundt jul og frem til påske, de søteste appelsinene kom rundt påsken: derav den særnorske tradisjonen med den oransje sitrusfrukten.
  • Appelsinene har blitt både søtere og steinfrie med årene. Mange voksne husker kanskje tilbake til da de var barn og fikk stormkyss, appelsin med sukkerbit, som en belønning på tur.

* Tallene er basert på volum inn til grossist, det vil derfor være noe svinn mellom grossistleddet og forbruker