Hjem Nyheter Trygt botilbud for voldsutsatte i 40 år

Trygt botilbud for voldsutsatte i 40 år

I januar 1980 ble Betzy krisesenter etablert som et resultat av en lagånd blant byens kvinneorganisasjoner. I dag tilbys også voldsutsatte menn et midlertidig eksternt botilbud ved Drammensregionens interkommunale krisesenter. 

Drevet av frivillige

Da Betzy Krisesenter, oppkalt etter kvinnesaksforkjemperen og landets første kvinnelige fabrikkinspektør, Betzy Kjeldsberg, åpnet 27. januar 1980, ble Betzy Krisesenter drevet av frivillige, fram til Lov om krisesenter trådte i kraft 1. januar 2010. De siste 10 årene har Drammensregionens interkommunale krisesenter (DR-I-KS) gitt et gratis likeverdig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er bosatt i Drammen, Lier, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Nedre- og Øvre Eiker.

–Kvinneorganisasjoner over hele landet kjempet sammen for å få på plass et nasjonalt tilbud til voldsutsatte kvinner og barn for 40 år siden. I Drammen, som i mange andre kommuner, ble driften tuftet på frivillig arbeid, helt fram til Drammensregionens interkommunale krisesenter ble etablert som følge av lovpålagt krisesentertilbud fra 1. januar 2010, bekrefter avdelingsleder ved Drammen interkommunale krisesenter og Buskerudregionens incestsenter (BRiS), Ingunn E. Åker.

Vold i nære relasjoner

For 40 år siden ble det som i dag betegnes som vold i nære relasjoner beskrevet som husbråk.  Etter at krisesentertjenesten til kvinner, menn og barn ble lovpålagt, føler Åker at brukeren har større trygghet.

–Lovpålegget sikrer et tjenestetilbud til alle som har behov for bistand ved vold i nære relasjoner, sier hun.

I straffelovens paragraf 282 defineres vold i nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektninger i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg». Det vil si nære relasjoner som også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn. I veiviseren inkluderes også storfamilie, partner, kjæresterelasjoner og bofellesskap som nære relasjoner, beskriver Drammensregionens interkommunale krisesenter på sin hjemmeside.

Ved Drammensregionens interkommunale krisesenter tilbys det bistand med midlertidig botilbud, dagsamtaler, foreldreveiledning (ICDP), traumebasert omsorg, samhandling og praktisk bistand ovenfor andre etater og samarbeidspartnere som NAV, barnevern, skole, helsetjenester, advokat, boligtjeneste med mer.

–Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem som tas på alvor i Norge. Vold i nære relasjoner koster samfunnet store summer, og regjeringen bevilger i sine handlingsplaner store ressurser på forebyggende arbeid, påpeker miljøarbeider Hannah Morales ved Drammensregionens interkommunale krisesenter.

Krisesenteret har eget lekerom for barn.

Skadelig 

I en rapport laget av Vista Analyse på oppdrag fra Justisdepartementet, fremkommer det at mellom 75.000 og 150.000 mennesker hvert år utsettes for vold fra en som står dem nær. Dette utgjør to til fire prosent av befolkningen. 50 prosent av de som kommer til et krisesenter er barn, i følge med mor eller far. Ifølge rapporten er den totale, samfunnsøkonomiske kostnaden av denne volden på fra fire til seks og en halv milliarder kroner i året.

–Personer utsatt for vold i nære relasjoner har større fare for psykisk sykdom, økt fare for suicid, rusrelaterte problemer og bortfall fra arbeidslivet. Det er kjent at barn som lever i familier hvor det utøves vold kan oppleve en negativ kognitive utvikling, sier Morales. Den yngste som har hatt midlertidig botilbud er tre uker gammel. Den eldste 87 år.

Høyaktuelt 

Behovet for krisesenter er mer aktuelt enn noen gang, ifølge avdelingsleder Åker.

–Det har ikke blitt mindre vold i samfunnet, sier hun og referer til at det er flere yrkesgrupper og tjenester nå står sammen og har fokus på vold i nære relasjoner.

I krisesenterets første år var det stort fokus på dokumentasjon av skader og det hver enkelt hadde vært utsatt for, og at beboerne fikk dekket de primære behovene som et trygt sted å bo, mat og drikke.

–Nå som da handler det om sikkerhet og et trygt botilbud for beboerne, forteller Åker om det midlertidige botilbudet.

–Her på huset kan det bo folk som faktisk ikke kan gå ut på grunn av deres egen sikkerhet. Og i enkelte tilfeller må vi flytte brukere til andre kommuner på grunn av sikkerhet. Derfor jobber vi alltid med sikkerhet i tett samarbeid med politiet.

Rettigheter 

Ved Drammensregionens interkommunale krisesenter jobber det miljøterapeuter, barnevernspedagoger og miljøarbeidere. Alle med et felles mål om å skape en best mulig hverdag for brukerne som bor midlertidig på senteret.

–Vi har et beskyttet botilbud hvor man av sikkerhetsmessige grunner må bo på krisesenteret. Vi jobber også med å bistå de som trenger et nytt bosted. I vårt samtaletilbud tilbys personer i en vanskelig situasjon å komme til en samtale hos oss for råd og veiledning som et forebyggende tiltak, sier Åker.

Stadig flere tar kontakt med krisesenteret fordi de er bekymret for barn som lever i familier hvor det utøves vold.

–Det er veldig helseskadelig for barn å bo i familier med høykonflikter og vold. Disse barna jeg referer til møter vi ofte igjen i andre tjenestetilbud senere, forteller Åker.

Alle barn som bor ved krisesenteret har krav på egen advokat, informerer Ingunn E. Åker.

–En egen kontaktperson hos oss har samtaler med barna. I tillegg har vi forskjellige tilrettelagte aktiviteter, sier hun og forsikrer om at barnas sikkerhet alltid er krisesenterets førsteprioritet.

Drammen interkommunale krisesenter er døgnåpent hele året og holder til i Hamborggata 17. Telefon 32 04 32 04. BRiS er åpent for henvendelser på 32 04 58 00, fra klokken 8:00 til 15:30 på hverdager, torsdager til klokken 18:00.

 

Fakta

Hva er vold?

«Vold er en handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil», ifølge forfatter av boken «Meningen med vold» utgitt på Kommuneforlaget, og gründer av Alternativ til vold i 1987, Per Isdal.

–Psykisk vold, materiell vold, digital vold, økonomisk vold, fysisk vold, seksuell vold, latent vold er betegnelser som brukes for å forklare de ulike formene for vold som mennesker utsettes for, ifølge Dinutvei.no.