HØRINGSFORSLAG: Finanstilsynet ønsker å slå sammen eksisterende forskrifter og samtidig senke maksimal belåningsgrad. FOTO: Rawpixel

Vil redusere maksgrensen for forbrukslån

Skrevet av RED
29.09.2020 09:39 - OPPDATERT 30.09.2020 15:22

Finanstilsynet vil slå sammen boliglånsforskriften med forbrukslånsforskriften i nytt forskriftsforslag. Maksimal gjeldsgrad reduseres, og banker som låner ut forbrukslån får ingen utlånsfleksibilitet.

Forslaget kommer som følge av at de eksisterende forskriftene utløper ved utgangen av året. Disse forskriftene fastslår at privatpersoner maksimalt kan låne fem ganger brutto årsinntekt. Tilsynet vil redusere denne til 4,5. Samtidig ønsker de at andre lån også skal inkluderes i forskriften, skriver Dinero.no.

I samme høringsnotat vil de redusere fleksibilitetskvoten på boliglån til 8 prosent, ned fra 10, og for forbrukslån forsvinner fleksibilitetskvoten totalt. 

Historisk høy husholdningsgjeld

– Den historisk høye husholdningsgjelden er en vesentlig sårbarhet i norsk økonomi. Etter Finanstilsynets vurdering bør derfor utlånspraksis for bolig- og forbrukslån fortsatt reguleres, og reguleringen bør utvides til også å omfatte lån til husholdninger med pant i andre eiendeler, framgår det i Finanstilsynets høringsnotat. 

Gjeldsnivået satt opp mot inntekt her til lands er høyt sammenlignet med andre land, og det er også historisk høyt for Norge. Lave lånerenter kan gi økning i gjeld, og finansiell ustabilitet kan derfor medføre svært store kostnader for den enkelte låntaker og for samfunnet som helhet, skriver tilsynet.

– Videre er en stor del av den samlede husholdningsgjelden tatt opp av husholdninger med høy gjeldsgrad, og en stor del av nye lån går til husholdninger med svært høy gjeldsgrad, heter det i notatet.

Ny maksgrense skal minske risiko

Nivået på lånerentene er historisk lave, og Finanstilsynet fremhever i notatet at dette gir husholdningene evne til å håndtere høy gjeld. Samtidig ser vi at forbruksgjelden minker på grunn av eksisterende forbrukslånsforskrift, i tillegg til at gjeldsregistre etablert i fjor har bidratt til å stagge forbruksgjeldsveksten.

– Koronapandemien viser at kraftig produksjonsnedgang og inntektsreduksjon kan komme uventet og brått. Med en styringsrente på null prosent er mulighetene for ytterligere nedgang i lånerentene begrenset. Et lavere krav til maksimal gjeldsgrad ved nye låneopptak vil redusere risikoen for gjeldsproblemer blant sårbare husholdninger og bidra til finansiell stabilitet.

Vil inkludere flere typer gjeld

Det er i hovedsak lån med pant i eksempelvis bil og fritidslån tilsynet mener bør inkluderes i forskriften, i tillegg til boliggjeld og forbruksgjeld.

– Også andre lån enn boliglån og usikrede lån kan bidra til finansiell sårbarhet blant husholdningene, skriver tilsynet.

[annonse]
De vektlegger at det er husholdningens samlede gjeld som har betydning for finansiell stabilitet i Norge.

[email protected]