– Det er en stor anerkjennelse av betydningen slike overgrep har for folkehelsen når forskningsrådet bevilger penger til forskning på seksuelle overgrep i en utlysning for kvinnehelse, sier Cecilie Daae, direktør ved NKVTS.
Det nasjonale kunnskapssenteret er tildelt 11 millioner kroner til å forske på psykisk helse hos personer utsatt for seksuelle overgrep.
Utsattes erfaringer med hjelpe- og rettsapparatet
– Omfangsstudier har vist oss at mange kvinner i den norske befolkningen utsettes for seksuelle overgrep. Vi vet også at mange av de utsatte har langvarige plager, betydelig flere enn etter andre typer traumeopplevelser, sier forsker Ines Blix ved NKVTS, som er leder for TRUST-studien.
I dag vet vi lite om hva som fremmer god helseutvikling hos de som utsettes for seksuelle overgrep. Forskerne tar mål av seg til å undersøke hvilke prosesser som fremmer og hindrer bedring etter seksuelle overgrep. Hvilken betydning har det sosiale nettverket, tankemønstre, og møter med hjelpeapparatet på kort og lang sikt?
Hvordan kan vi hjelpe?
– Det er mange, både ansatte i hjelpeapparatet og pårørende, som lurer på hvordan de kan støtte de utsatte. Vi vil bidra med kunnskap både til dem som jobber med utsatte og til pårørende, men også direkte til utsatte om hvordan de kan manøvrere i etterkant av et slikt traume, sier Siri Thoresen, professor og forsker ved NKVTS, som er leder for TRUST RESPOND som har fått støtte fra Forskningsrådet.
– Fra tidligere omfangsstudier vet vi at veldig få søker helsehjelp i tiden etter et overgrep. Vi vil finne ut av hvilke overveielser de gjør seg når de skal avgjøre om de skal søke hjelp eller ikke. Hvordan har de opplevd hjelpen de har fått? Hvordan er de møtt? Hvordan har det påvirket deres forhold til miljøet rundt og til samfunnet?
Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til bedre helse og livskvalitet for dem som utsettes for seksuelle overgrep, og å forebygge langvarige skadevirkninger.
Nye midler
– De nye midlene gir oss mulighet til å følge deltakerne i studien i ett år etter første kontakt. Vi skal studere hvordan helseutviklingen er i gruppen og se etter hva som er de viktige momentene for at folk får god helseutvikling, sier Blix.
– Det andre vi skal finne ut av er hvordan reaksjoner fra det sosiale miljøet den utsatte lever i, påvirker tankemønstre og psykisk helse. Vi vet fra før at hvordan vi tenker om en traumatisk opplevelse har betydning for helsen vår. Noen tankemønstre utsatte kan ha etter overgrep kan være skadelige og en forløper til psykisk uhelse, sier Thoresen.
Forskerne forteller at denne kunnskapen er viktig for å fremme positiv helseutvikling eller hindre negativ helseutvikling.
– Vi mener dette prosjektet kan bidra til en viktig utvikling av teori og praksis i traumefeltet, sier Blix.
20 overgrepsmottak bidrar til rekruttering
Prosjektet er allerede godt i gang med å rekruttere deltakere. Hele 20 av landets totalt 23 overgrepsmottak er med på rekrutteringen av personer over 16 år som nylig har vært utsatt for et seksuelt overgrep.
– Vi skal nå utvide rekrutteringen til å omfatte også dem om ikke har oppsøkt overgrepsmottak, for å få med oss deres tanker, sier Blix.
I den anledningen er det inngått et samarbeid med kommunikasjonshuset TRY, som jobber pro bono med en rekrutteringskampanje i sosiale medier denne høsten.
– Vi håper virkelig mange som selv har opplevd et seksuelt overgrep benytter denne muligheten til å si ifra om sine opplevelser. Deltakelse bidrar til å hjelpe andre i samme situasjon i fremtiden. Og alle stemmer er like viktige, uansett hva du har erfart og om du har søkt hjelp eller ikke. Det er bredden av erfaringer vi trenger inn i studien, sier Thoresen.
