ØSTERSSOPP: Østerssopp og dyrket sjampinjong har vært dyrket kommersielt og i så stor grad så lenge at de inneholder minimalt med betennelsesdempende stoffer.

Medisinske sopper på Lindum

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mars 2013.

På Lindum jobber to sprudlende polske studenter med å dyrke sopp og urter på kildesortert matavfall. Soppen Agaricus vokser villig vekk på matrester, papir og hvetestrå. 

Innholdet av stoffer i soppen varierer med hva den vokser på. Denne soppen kan vise seg å være verdifull medisin.

– Det ser lovende ut, sier soppansvarlig Agnieszka Jasinska.

– Faktisk bedre enn vi våget å håpe på. Agaricus blazei, eller brasiliansk sjampinjong, er en villig type sopp som man kan dyrke hjemme også under gunstige forhold.

VOKSER VILLIG: Agaricus blazei, eller brasiliansk sjampinjong (Agaricus brasiliensis), vokser villig i veksthuset på Lindum. Agniezka Jasinska har doktorgrad i sopproduksjon fra Poznan University of Life Sciences.

Soppen dyrkes i plastcontainere som inneholder faste rester fra biogassbehandlet matavfall, strå av hvete og papir. Dyrkingen foregår i et drivhus med fuktig luft og temperatur på rundt 25 grader. Her har de to jentene skapt et tilnærmet naturlig klima, med trær, urter og salat, og sopp i bunnen. Ewalina Wojciechowska er ansvarlig for plantene.

– Det er spesielt åkersjampinjong og bysjampinjong vi dyrker her som trenger så mye luftfuktighet. Den trives med opp til 96 prosent, mens den brasilsjampinjongen kan vokse godt med langt mindre fuktighet, sier Agnieszka, som har doktorgrad i sopproduksjon fra Poznan University of Life Sciences.

Rester fra biogass

Lindum har lenge holdt på å utvikle biogass. Dette prosjektet er så langt en suksess. Fra biogassproduksjonen kommer det noen restprodukter. Det er nitrogenrik væske, som er et utmerket gjødningsprodukt dersom biogassen er produsert på matavfall, og det er en masse som er rik på fiber, og dermed utmerket til å dyrke mat på. 

Urtene i veksthuset på Lindum vannes med væsken fra biogassproduksjonen, og det fiberholdige tørrstoffet brukes i vekstgrunnlaget for både urter og sopp. CO2 fra prosessen gjødsler også drivhusatmosfæren.

– Målet er at absolutt ingenting skal gå til spille. Prosjektet heter ”Food 2 Waste 2 Food”, sier Angieszka.

Sopp har evnen til å ta opp tungmetaller og radioaktivitet. Derfor må soppen dyrkes bevisst for å unngå disse stoffene. 

– Vi har analysert matavfallet, og det har lave verdier av tungmetaller, sier Angieszka.

– Vi har foretatt målinger av soppen som er dyrket så langt, og innholdet av tungmetaller er lavt. 

– Brasilsjampinjongen kan under visse forhold få en konsentrasjon av kadmium som er over grensen for dyrket sopp, sier prosjektansvarlig Ketil Stoknes på Lindum.

– Det er imidlertid basert på en antakelse av at man spiser 4-500 gram sjampinjong om dagen, og det er også usikkert om kadmiumet tas opp av kroppen.

MEDISIN: Det foregår forskning på denne soppen ved universitetssykehusene i Oslo. Foreløpige resultater er svært gode.

Utvannes

Sjampinjongen trives, og popper opp sine hvite hatter villig. Også østerssoppen trenger seg ut gjennom hull i plastikken. 

– Østerssopp går for å være en delikatesse, det gjør også sjampinjongen. Derfor er de kommersielle løsningene bedre for det store markedet, sier Agnieszka.

– Problemet med massedyrkning er at de gode stoffene blir mer og mer borte, fordi dyrkningsmetodene er ment til å gi store avlinger med liten innsats på næringssiden. I utgangspunktet har all sopp sine spesielle former for polysakkarider som virker stimulerende på immunforsvaret, men det blir mer og mer utvannet ved masseproduksjon. Derfor har ikke sopp som dyrketsjampinjong særlig mye av det lenger.

Medisinsk forskning

Den brasilianske Agaricus, derimot, er brukt som folkemedisin i flere århundre i Sør-Amerika. Der er soppen godt kjent som en virksom medisin. Overlege og forsker Geir Hetland kom over denne soppen allerede i 2003, og fikk vite at det var mindre alvorlige sykdommer i det området der den ble brukt. Han fikk også høre at den har vært mye brukt i Japan, og ville forske mer på den. Nå, 10 år senere, har Hetland deltatt på studier hvor ekstrakt fra denne soppen prøves ut på pasienter med inflammatoriske lidelser i magen, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

– Vi har fått gode resultater for forstudiet, og er i gang med kliniske studier som skal påvise i blodet hvordan den virker, sier Hetland til Byavisa Drammen. Forsøkene foregår på Ullevaal sykehus. Selv arbeider Hetland på Radiumhospitalet, og kan fortelle at også enkelte pasienter ved Ullevaal som gjennomgår cellegift nå får ekstrakt av Agaricus for å se om det demper bivirkningene av cellegiften.

– Det vi har sett i forstudiene er at betennelsestilstanden slås ned, sier Hetland.

– Men vi har prøvd samme soppen fra flere leverandører, og nå har vi funnet en leverandør i Japan som produserer en sopp som virker veldig bra. Det forsøket de gjør på Lindum nå, er veldig interessant.

Dyrk sopp selv

Har du en kjeller, et drivhus eller vinterhage, kan du prøve å dyrke sopp selv.

Her er en internettside som kan hjelpe deg i gang:

http://www.norshroom.org/OldSchool/norguide.htm

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.