Nå kan 470 unge kunst- og kulturutøvere smile litt ekstra blidt og bredt og stolt konstatere at de er nominert til Drømmestipendet 2023. Drømmestipendet består av 50 stipend à 30 000 kroner – til sammen 1,5 millioner kroner. I løpet av januar avgjøres hvem som får stipendet. 15 ungdommer fra Tønsberg og Færder er nominerte. Her kan du lese litt om dem.
Cynthia Amadea Verazie (20) fra Drammen
-Mitt navn er Cynthia Amadea Verazie og jeg er 20 år. Sang har vært en stor del av livet mitt siden barndommen. Da jeg var tre år startet jeg å gå på ballettimer. Jeg skjønte at jeg kunne bevege meg etter rytmen og huske melodien til musikken, men likte ikke dansedelen. Derfor spurte jeg foreldrene mine om å sende meg på pianotimer i stedet. Da jeg var 5 år gammel, lærte jeg teksten til sanger fra “Mamma Mia” musikalen, og skjønte at dette var talentet mitt. Siden jeg fylte 10 år, jeg har opptrådd på forskjellige festivaler og konkurranser rundt om i Europa og Amerika, og har vært med på TV programmer som Rising Star i Hellas (2017), Norsk Idol (2018) og The Voice of Norway (2021). I 2020, fikk jeg stipend fra SpareBank Ung, og kjøpt utstyr for musikk produksjon, som jeg har drevet med siden. Jeg har vært forelsket i klassisk musikk siden ungdomsskolen, og når jeg begynte på musikk videregående, tok jeg sjansen på å prøvespille for Barratt Due Unge Talenter i Oslo. Jeg kom inn og begynte å ha timer hos Torgun Birkeland i 2019. I løpet av pandemiet bestemte jeg for å studere for å bli operasanger. Etter jeg ble ferdig på musikk videregående så kom jeg inn på Barratt Due og er nå i mitt andre års bachelorstudier.
Drømmen
-I drømmen min opptrer jeg i Carnegie Hall. Etter konserten går jeg til leiligheten min og legger meg. Om morgenen til frokost, åpner jeg avisen og leser om «den fantastiske opptredenen til den norske sopranen, Cynthia Amadea Verazie». Jeg har mye arbeid foran meg, og for meg vil drømmestipendet være en utrolig motivasjon og mulighet til å lindre det økonomiske presset til en musikkstudent som vil satse på sin egen karriere. Med Drømmestipend kan jeg betale for musikkutdannelsen min, og fortsette å jobbe mot drømmen min.
Emil Bø (22) fra Drammen:
-Jeg heter Emil Bø, er 22 år og kommer fra Drammen. I snart 17 år har jeg spilt trombone, 12 år i Konnerud Skolekorps, deretter på musikklinjen ved St. Hallvard videregående skole i Lier, et år på Sund Folkehøgskole, et år på Norges Musikkhøgskole og studerer nå på jazzlinja ved NTNU i Trondheim. De siste 4,5 årene har jeg hatt fullt fokus på jazz og har jobbet hardt og mye for å komme dit jeg er i dag. Jeg spiller i band som Neptune´s Habit, Three Souls, LEAH, Lyng, i trioen Brooks, og i min egen kvartett. I tillegg til å spille trombone, så komponerer jeg også låter og deler av låter i alle disse bandene. I mange år har jeg også drevet mye med lyd og jobber både med live lyd- og lysteknikk, men også studioarbeid. Meg som trombonist er relativt allsidig, jeg spiller funk og pop, men gjør kanskje mest fri improvisasjon og lydkunst. Det siste året har jeg også vikariert i Lemaitre og Chris Holsten. Jeg har også fått spille i blåserekke med legendene Kåre Kolve og Jens Petter Antonsen.
Drømmen
-I min personlige utvikling som trombonist, så drømmer jeg om å være en frilans musiker som kan inspirere og engasjere. Jeg ønsker å kunne spille musikk på fulltid og på en måte som kan gi fantastiske musikkopplevelser ut til publikum. Musikk som jeg elsker, jazz, ikke bare kommersiell jazz, men også jazz/kunstmusikk som kan utfordre lytteren på en måte som krever mer av lytteren. Våren 2023 skal jeg jobbe med lydtekniker og en lærer for å utvikle et system for å kunne spille improvisert solotrombone med surround lyd. Prosjektet skal være et testprosjekt for å se om dette kan fungere og etter planen, så skal det være et master prosjekt tilknyttet Norges Musikkhøgskole. Dette krever mye utstyr og programvare som jeg ikke har. For å kunne bli en så god musiker, som både inspirerer og engasjerer, så er jeg nødt til å jobbe hardt og utvikle min spilling på en måte som gjør at jeg kan spille veldig bra. Mesteparten av dette arbeidet skjer på øverommet, men også med inspirasjon fra musikere jeg virkelig ser opp til. Våren 2023 skal jeg på studietur til New York med jazzlinja i Trondheim, for å oppleve jazzens største miljø, men også for å møte tre av mine største helter Steve Swell, Elliot Mason og Marshall Gilkes. En tur som koster svært mye, men som jeg kommer til å få et veldig bra utbytte av.
Lilli-Eline Bakken Skomsøy (18) fra Drammen
-Jeg heter Lilli-Eline Bakken Skomsøy, kommer fra Drammen og går 3.klasse på Kongsberg musikklinje. Da jeg var ni år begynte jeg å spille bass på en ungdomsklubb i Nedre Eiker og dette ble fort hovedinteressen min. Senere begynte jeg å ta timer på kulturskolen både i Nedre Eiker og Kongsberg. Jeg lytter til mye forskjellig, men det jeg liker best å lytte til må være Frank Zappa, Jean-Luc Ponty og Michael Manring. Jeg har vært heldig å få spilt på mye forskjellig, blant annet UngJam, UKM, Kongsberg Jazzfestival, Drammen Elvefestival, Mandal Jazzfestival med forskjellige storband, korps og band. Og jeg er stadig med på forskjellige spillejobber. Nå nylig hadde jeg en spennende jobb i regi av Øvre Eiker Musikkorps hvor jeg var så heldig å få dele scenen med Jens Wendelboe og Erik Smith. Jeg spiller fast i BUJO (Buskerud Ungdomsjazzorkester) -i regi av østnorsk jazzenter- og jeg går også på Norges musikkhøyskole sitt talent-utviklingsprogram -TUP jazz-.
Drømmen
-Nå har jeg noen helt fantastiske lærere -både på skolen, i BUJO og på TUP- som alle har spesial kompetanse innenfor mitt instrument. Min nåværende lærer -Andreas Dreier- på Kongsberg vgs har oppfordret meg til å søke spesialkompetanse innenfor denne rettingen jeg nå ønsker å utvikle meg i. Da jeg var 15 år hørte jeg for første gang «The Enormous Room» av Michael Manring. Jeg hadde aldri hørt noe lignende og dette trigget nysgjerrigheten min mot denne typen spillestil, nemlig solospill! Det som berørte meg spesielt var måten han formidlet en følelse gjennom lyder jeg aldri før hadde hørt spilt på El-Bass. Det å kunne føle på rytmen i hjertet, skaperevnen i valget av overtoner, følelsesspekteret i de forskjellig harmoniene, leken og ikke minst en enorm ro i basstonene, ble det nesten som å lytte til et samspill mellom kropp, sjel og instrument. Jeg liker å tro at denne typen musikk har vært med på å styrke min psykiske helse. Dette fordi det skaper en undring og nysgjerrighet som jeg føler har styrket min tilstedeværelse og trygghet, som menneske og medmenneske. Dette er jeg veldig takknemlig for i en tid hvor man stadig hører om ungdoms utfordringer knyttet opp mot psykisk helse -troen på seg selv og trygghet-. Samspill med hele mennesket er en prosess man utvikler hele livet, men for å komme nærmere drømmen ønsker jeg å få muligheten til å videreutvikle meg via spilletimer med en lærer med denne typen spesifikk kompetanse og en fretless bass.
Maren Elise Ingeberg (24) fra Drammen:
-Jeg heter Maren Elise Ingeberg og jeg er komponist! Mitt liv som musiker startet i skolekorpset på Konnerud, og kulturskolen i Drammen. Senere har jeg gått på musikklinja på St. Hallvard i Lier, og det var her tanken om å gå videre med komposisjon oppstod. Denne tanken tok meg videre til Toneheim Folkehøgskole, der jeg fikk dyppe tærne i komposisjonfaget på ordentlig under veiledning av Rune Rebne. Året etter kom jeg inn på bachelor i komposisjon på Griegakademiet med Juliana Hodkinson som hovedveileder. I løpet av studiene vant jeg Midgardkonkurransens komposisjonspris 2019 med verket “Pust – for solo piano”, i tillegg til at jeg begynte å spille fiolin på hobbybasis! Jeg fullførte bachelorgraden min med stykket “Embers” fremført av Dragefjellets musikkorps samme år som jeg deltok på prosjektet “Nye stemmer” i regi av NMF. I løpet av prosjektet skrev jeg stykket “Mist” for janitsjarkorps som senere ble urfremført av Dragefjellets Musikkorps på Brasswind 2022. For tiden studerer jeg PPU ved Griegakademiet.
Drømmen
-Det er så vanskelig å beskrive min drøm skikkelig, for den er stadig i forandring! Om jeg skulle gitt det et forsøk akkurat nå, ville jeg siktet høyt og sagt at min drøm er å kunne leve av å være komponist på heltid. Rett og slett å kunne reise rundt og jobbe med alle mulige ensembler og musikere både innenlands og utenlands og høre alle tolkningene av min egen musikk. Og med “alle mulige ensembler” mener jeg virkelig det – alt fra de proffeste av de proffe i orkestre og millitærkorps til nybegynnerstrykere og ferske aspiranter, og alt imellom der. Noe jeg har tenkt litt ekstra på i det siste er hvor gøy det hadde vært å bli såkalt “korpskomponist” – en gjenganger i korps-Norges notearkiver. Det hadde virkelig vært noe, det!
Naoki Kawai (22) fra Drammen:
-Jeg heter Naoki Kawai. Jeg er 22 år og studerer film. Jeg ville beskrevet meg selv som en sjenert, men også ikke en stille type. Jeg blir nysgjerrig på alt fra stein-balansering til verdensrommet og har et sterkt behov for å tegne, skrive, fotografere og viktigst av alt, å lage film. Jeg er halvt japansk og halvt indonesisk. Jeg vokste opp i Danmark og Norge og blir alltid selv litt forvirret når folk spør meg hvor jeg er ifra. Min mangfoldige bakgrunn og min interesse i det kreative henger veldig tett sammen. På grunn av mye frem og tilbake flytting i barndommen, tok det meg lang tid før jeg kunne kommunisere tanker jeg tenkte og følelser jeg følte og det å ha et kreativt verktøy, ga meg et rom for å ytre tankene mine.
Drømmen
-Min drøm er å få egenskapen og muligheten til å kunne fortelle og utvikle både mine personlige og andres historier på en tilfredsstillende metode som et publikum også kan assosiere sine egne opplevelser opp imot. Det i seg selv er en utrolig menneskelig og universell ønske og jeg vil få det til ved å engang selv skape filmer som et publikum kan finne mening i en og til slutt kanskje lene noen få enkelt individer mot en ny følelse eller tanke. Hvorfor det? Jo…jeg vil gi noen av utfordringene i mitt eget liv respekt og mening. Det vil jeg få til ved å skrive og skape filmer som et større publikum også kan relatere til. Fordi det er først da mitt eget liv blir til en rund sirkel som faktisk gir mening. Da jeg var 15 år lovte jeg meg selv å engang bli en lærer innen det visuelle. Men, jeg har samtidig også laget en pakt til meg selv om at jeg ikke får bli en lærer før jeg selv har oppnådd de målene jeg har satt for meg selv i livet. – Jeg vil lage en spillefilm, preget av personlige utfordringer som jeg er stolt av. – Jeg vil lage korte dokumentarfilmer som tar for seg store temaer på et personlig nivå. – Mest av alt, så vil jeg bli bedre på å kommunisere tanker og ideer jeg har og samtidig bli en bedre lytter for å lage bedre filmer om oss, mennesker og alt vi står for.
Pernille Wik (25) fra Drammen:
-Jeg heter Pernille Wik, er 25 år og kommer fra Drammen. Musikk, dans og scenekunst har alltid vært en del av livet mitt, men operaen fant jeg først i voksen alder med tenoren Matthew Mark Marriott som åpnet en ny verden for meg, og siden det har jeg vært oppslukt. Nå studerer jeg klassisk utøvende sang ved Universitet i Stavanger, hvor jeg går tredje år bachelor med den internasjonale sopranen Elizabeth Norberg-Schultz som min faste sangprofessor. I tillegg har jeg dratt på masterklasser både i inn- og utland, og tatt timer med både Hedda Bakker og Tone Kummervold på siden. Jeg er for tiden på et utveksling gjennom Erasmus, til Conservatory di Giuseppe Martucci i Salerno, hvor jeg studerer under mezzo-sopranen Monica Bacelli. Jeg har allerede fått gjøre flere store roller i operaer, som Zita i Puccinis Gianni Schicchi både i Stavanger og Palermo, og Carmen og Mercedes i Carmen med Opera Rogaland i Stavanger. Jeg vet at jeg skal jobbe med opera, og jobber hver dag mot å oppnå dette. På scenen er jeg like opptatt av skuespill som sangteknikk. I tillegg til å synge har jeg det siste året jobbet med å produsere større og mindre konserter og turneer. Jeg var blant annet produsent bak Universitetet i Stavanger sin støttekonsert for Ukraina, hvor vi på under en uke fikk låne Kuppelhallen til Stavanger Konserthus, og satt opp en flott konsert som gjorde at vi fikk samlet inn over 100.000 kr til flyktninghjelpen sitt arbeid.
Drømmen
-Min kortsiktige drøm er å få dratt på så mange masterklasser og kurs som mulig, for å kunne heve mitt musikalske nivå. I første omgang ønsker jeg å dra på masterclass med baritonen Alessandro Corbelli i Milano, hvor man fordyper seg i Rossini sin musikk og recitativer. Jeg har allerede kommet inn på en av masterclassene hans, hvor jeg skal synge Angelina i Rossinis Cenerentola. Denne masterclassen varer i en uke, og ender i en konsert hvor viktige agenter og musikere blir invitert. Dette stipendet vil gjøre det mulig for meg å dra på denne masterclassen. Jeg planlegger også å sette opp mindre konserter i både Norge og Italia, hvor jeg med studiekolleger får vist repertoar som vi jobber med for tiden. Dette er noe jeg begynte med for rett over et år siden, og som har slått godt an for både publikum og medmusikere. Drømmen er på lang sikt å kunne leve av operaen, og for å kunne oppnå dette trenger jeg så mye erfaring som mulig underveis i studietiden. Jeg er godt i gang, men trenger litt hjelp på veien. I tillegg har jeg et ønske om å få opera til Drammen. Det er mange profesjonelle musikere fra området, og vi har et flott teater som egner seg perfekt til å sette opp mindre forestillinger. Det er også et stort publikum som jeg tror kunne ønske seg et slikt tilbud i nærområdet. Jeg drømmer derfor om å bruke de lokale ressursene på å skape spennende kultur på høyt nivå.
Sunniva Skeide (20) fra Drammen:
-Jeg har alltid elsket å bevege meg. Da jeg var liten var jeg innom det meste som var av fritidsaktiviteter, og det var ikke før på ungdomsskolen at jeg fant det jeg brant mest for. Nemlig dans. Jeg begynte så smått med en dansetime i uka, men etterhvert som jeg ble eldre økte antallet dansetimer, og gleden min for dans ble større og større. På videregående gikk jeg på musikklinja, men hver eneste kveld ble tilbrakt på Attic dansestudio. Mot slutten av videregående innså jeg at jeg ikke kan se for meg en hverdag uten dans, og begynte derfor å se på mulighetene for å studere dans. Nå har jeg nettopp begynt på mitt andre av av en bachelor i samtidsdans ved Universitetet i Stavanger. Jeg har allerede lært masse om meg selv som både danser og person gjennom dette studiet, og gleder meg til å se hva tiden bringer.
Drømmen
-Dans gir meg en glede, ro, nysgjerrighet og frihetsfølelse som jeg ikke har klart å finne noe annet sted. Det er derfor den store, langsiktige drømmen min er å kunne leve av dansen. Ikke bare leve av det økonomisk, men også på den måte at jeg aldri slutter å utforske, lære og leke med dans. På vei til denne store drømmen har jeg mange små drømmer. En av disse “små-drømmene” er å reise til ulike steder i verden for å danse. I løpet av det siste året har jeg begynt å dra på workshoper i andre land. Jeg har vært i Sveits på workshop med Winston Reynolds og Lewis Cooke, i Tyskland med Winston igjen, og nå nylig i Italia med Nil Teisner. Disse tre workshopene har gitt meg utrolig mye, både i form av kunnskap og nye interesseområder i dansen, men også muligheten til å få danse med mennesker fra andre land og kulturer. Disse workshopene er noe jeg virkelig drømmer om å fortsette å dra på, og økonomisk støtte fra drømmestipendet ville hjulpet meg å realisere den drømmen.
Tine Mathea Skramstad (20) fra Drammen:
-Jeg er en energisk og ivrig sanger og låtskriver som for tiden studerer populærmusikk ved Høyskolen Kristiania. Tidligere har jeg gått musikklinja ved St. Hallvard videregående, og tatt sangtimer ved MUNO og deltatt i deres Artist Program (MAP). Jeg har alltid ønsket å leve av musikken, enten det er å stå på scenen eller skrive sanger i studio. Jeg har gitt ut fire egenskrevne låter på spotify, med hjelp av innleide produsenter. Jeg har for det meste sunget pop, R&B og soul gjennom årene. Spesielt popballader har truffet meg. For meg har alltid sangteksten vært den viktigste, og opplevelsen min er at den får mest oppmerksomhet i rolige/triste sanger med et forholdvis simpelt komp. Dessuten har jeg også nylig fått sansen for jazz, spesifikt bluesy jazz ballad. Når jeg får gitt ut en allerede påbegynt EP med pop og R&B style, ser jeg frem til å begynne et seriøst arbeid med jazzsjangeren. Jeg har et bredt stemmeregister, og jobber stadig med å utvikle en enda sterkere belting. Etter å ha startet studiet ved høyskolen og hatt faget produksjon, har jeg fått interessen av å produsere på egenhånd. Allerede har jeg fått til å lage 4 låter, og jeg har innsett at prosessen av å gi ut musikk vil kunne gå mye raskere om jeg får ordnet meg egen mac, logic og et noenlunde hjemmestudio.
Drømmen
-Drømmen er som nevnt å kunne leve av musikken på heltid. Å stå på scenen har alltid føltes riktig for meg. Å kunne dele musikken min, tekstene jeg har lagt mine egne erfaringer og følelser i, føles befriende og nærmest som terapi. Drømmen er et bredt publikum i Norge, muligheten til å reise rundt i landet og synge på så mange scener som mulig. Jeg søker dette stipendet for å en dag kunne oppnå akkurat dette. Med større muligheter til å kunne produsere egen musikk, er jeg overbevist om at veien videre vil åpne seg. Jeg har blitt tilbudt stipend av frifond to ganger, og med deres hjelp kunne jeg gi ut fire sanger. Med hjelp fra Drømmestipendet vil jeg kunne gi ut flere sanger på langt kortere tid, og det ville ha vært starten på en etterlengtet drøm.
Tone Nordbye Nybø (24) fra Drammen:
-Mitt navn er Tone Nybø, jeg er født i 1998 i Drammen, og i sommer (2022) fullførte jeg utdannelsen min som skuespiller ved Ecole Internationale de Thetare Jaques Lecoq i Paris. Nå som den drømmen er huket av, beveger jeg meg inn i livet som frilans-utøver, med nye håp, mål og drømmer. Før mine to år i Paris gikk jeg forstudium teater ved Oslo Kulturskole, og jobbet med prosjekter ved siden av. Sommeren etter endt årsstudie skapte jeg og min venn Tobias Kolbjørnsen vår første egenskrevne forestilling, og vi framført det til god respons. Vi framførte siden forestillingen ved Oslo Fringe Festival (2022). Å skape selv gav mersmak, og dette er noe jeg fokuserer ekstra på nå ved endt utdanning. Jeg har drevet med skuespill og scenekunst siden jeg var 8 år gammel, og har spilt med et utvalg teatergrupper og kompanier oppigjennom. Men interessen ble nok vekket i meg enda litt før dette, da jeg, søstre og kusiner satte opp teater i stua for bursdagsgjester. Jeg har en brennende interesse for kunst, og elsker hvordan man i teater kan kombinere flere former for å fortelle en historie og skape et unikt verk! Jeg ønsker alltid å lære mer og skape mer.
Drømmen
-Min drøm er å skape scenekunst jeg kan turnere med og framføre, i Norge, men også i resten av verden! Ved Ecole Jaques Lecoq, hvor jeg utdannet meg som skuespiller i 2020-2022 i Paris, gikk jeg i en internasjonal klasse med elever i veldig spredt alder, og fra alle verdenshjørner. Dette gav meg den unike muligheten å få jobbe med mennesker med helt annen bakgrunn enn meg, med helt andre blikk på verden og kunst, fra helt andre kulturer. Likevel fant vi et felles språk i kunsten. Jeg har et ønske om å kunne fortsette å jobbe med kunst internasjonalt, skape teater, framføre det, og lære og oppleve verden samtidig. To år som teaterstudent i utlandet åpnet øynene mine for den store verdenen som finnes der utenfor våre trygge landegrenser, og jeg er nysgjerrig på å oppleve mer og skape mer. Jeg drømmer også om å kunne delta på workshops og kurs de stedene jeg er, for å lære og ta til meg enda mer av hva de har å tilby de forskjellige stedene, spesielt av teater og kunst.
“VVS” – Liki Paul Sekwat (25) fra Drammen:
Liki Paul Sekwat” også kjent som “VVS” er en sør-sudanesisk/norsk sanger og rapper med en jevn og melodisk lyd. Hans inntog i musikkscenen kom med hans nyinnspilling av “Meek Mill Save me” sent i 2017 og droppet sin første singel “On Everything” i april 2018. Henter inspirasjon fra sjangere som “R&B”, “Rap & HipHop”, “Afrobeat” og artister som Young thug og Akon. VVS er klar over at det musikalske landskapet er i stadig endring og at det er nødvendig å «søke følelser», og å «komponere stykker som eldes godt». Da han spurte ham hvorfor han valgte musikk som karrierevei, svarte han: “Musikk var min første kjærlighet. Etter å ha vokst opp i en musikalsk begavet familie der alle synger, var det vanskelig å ikke bli forelsket i kunsten. Jeg har alltid vært redd for å være sårbar og jeg visste ikke hvordan jeg skulle uttrykke meg før jeg begynte å skrive musikk. Så gjennom musikken min har jeg vokst mye og lært nye ting om meg selv.”
Drømmen
-For meg så er musikk mer enn bare musikk, det er spirituelt, følelser, terapi, smerte,og kjærlighet. Drømmestipendet vil være i stor hjelp for meg i forhold til å kunne finansiere mine kommende prosjekter. Jeg har vært en independent artist med to jobber så langt og finansiert alt. Det som er viktig for meg nå i nærmeste fremtid er å kunne reise rundt og nettverke med forskjellige artister og produsenter som kan videre utvikle meg som artist. Så langt har jeg allerede blitt anerkjent av store mennesker i musikkindustrien, blandet annet Grammy vinnende artisten Jay Rock fra TDE- som igjen inviterte meg til USA for å besøke og jobbe etter at jeg varmet opp for han i Oslo, og laget musikk med store artister fra England som for eksempel Pa Salieu, Backroad G og JB Scofield som jeg gitt meg en ekstra boost med tanke på mitt musikalske talent. Dette er noe jeg har fått til ved å reise rundt, være i miljøet. Noe som har kommet fra egen lomme. Jeg har drømmer om å bli en internasjonal artist som folk her hjemme i Norge kan se opp til og hente inspirasjon fra, og hjelpe til å bygge artister her hjemme i Norge. Jeg drømmer om å bringe mitt folk fra Sør Sudan nærmere med noe vi alle kan relatere oss til, og ikke minst ikke åpne dører for andre.
Danick Theodor Bakker (25) Fra Lier:
-Jeg heter Danick Theodor Bakker og jeg elsker alt med 3D. Jeg er 18 år og kommer fra Lier kommune i Viken. Jeg har alltid vært oppslukt i hvordan vi kan oppleve det digitale som ekte, enten ved å bevege oss rundt i digitale landskap slik som i spill, eller ved å bruke VR og AR teknologi. Siden jeg var 9 har jeg drevet med digital kunst, jeg begynte med voxel art i spillet Minecraft, og i de siste 3 årene har jeg dypdykket i 3D programmer for å lage detaljerte miljøer, modeller og skulpturer. For meg er historiefortelling og budskap viktig. Det er ikke bare fordi jeg ønsker å fortelle noe, men også for å gjøre kunsten troverdig. Selv liker jeg kunst best når jeg kan leve meg inn i verdenen kunstverket lager, slik at jeg kan kjenne på kunsten med mer enn bare hva jeg kan se foran meg. Det at to mennesker kan se på samme skulptur og fortsatt trekke ulike konklusjoner om meningen dens viser meg at kunst bygger opp under selvrefleksjon og egne opplevelser. Om mine verk kan få andre til å stoppe opp og tenke over deres egne verdier i en ellers travel hverdag, da har jeg nådd målet mitt. Ellers som person er jeg nysjerrig og planorientert. Jeg er alltid ute etter å lære mer, for jeg mener all kunnskap kan komme til nytte. Noen ganger kommer jeg til og med over temaer som kan holde meg inspirert i månedsvis.
Drømmen
-Min største drøm er å gjøre en hel by til et lerret for kunst i augmented reality (AR). For eksempel ved å scanne en QR kode vil mobilen din gjenkjenne bygninger og steder for å plassere digitale modeller gjennom kameraet ditt. Jeg kan lage skattejakter eller guider rundt utstillingen hvor levende skulpturer så høye som skyskrapere, eller så små som mynter puster liv inn i gatene. Augmented reality på den skalaen har bare så vidt blitt rørt av Legoland i USA, det er helt nytt og er en uutforsket kunstform. Det er noe utrolig motiverende å se hvor raskt AR utviklingen går, og jeg drømmer om å være i spissen av den. En annen drøm for meg er å vise AR (augmented reality) og VR (virtual reality) i gallerier på lik linje med tradisjonell kunst. Jeg håper å kunne transportere de besøkende inn i kunstverket mitt for en unik kunstopplevelse. Digital kunst er også ikke begrenset av beliggenhet, jeg kan sette opp skulpturene mine med gps-lokasjon i alle deler av verden med dekning, eller hjemme i husene deres på stuebordet om de vil. Jeg ønsker å utnytte denne friheten til å presse grensene for hva som er mulig med den nye teknologien. Jeg drømmer om å lage engasjerende, kreative og tankevekkende digitale kunstopplevelser så tilgjengelig som mulig for alle med en smarttelefon. Som mange andre vil jeg også kunne leve av kunstnerskapet mitt, så jeg kan legge både hjerte og sjel i det jeg gjør.
Martin Raev (25) fra Lier:
-Jeg heter Martin Raev og er 25 år gammel. Opprinnelig er jeg bulgarsk, men vokste opp i Lier, Viken, hvor jeg gikk på St.Hallvard på musikklinjen. For tiden bor jeg i Kristiansand og studerer en utøvende master i rytmisk piano ved UiA, hvor jeg også studerte min bachelor i rytmisk piano. Som musiker liker jeg meg i allsidige roller, både som komponist, utøver og produsent. Jeg har blant annet et instrumentalmusikkprosjekt ved navnet “HORDA” der jeg og gitaristen, Kristoffer Sivertsen, komponerer musikken og utbroderer den sammen med resten av bandet. I høst 2022 slapp vi bandets debut-EP “Missing Time” og promoterer denne med en turne i oktober og november. I tillegg er jeg medprodusent og medlåtskriver med artisten ANFIEE (Amalie Eldnes) hvor vi komponerer piano og vokalsentriske ballader med tekstlig fokus på mentalhelse. I sommer 2022 hadde vi vår debut-turne i Sør-Øst Norge.
Drømmen
-I løpet av tenårene oppdaget jeg at det å skape musikk, og å spille sammen med mennesker er det viktigste for meg. For meg er det like spennende å være utøver, komponist, produsent, arrangør og til og med frivillig på festival, ettersom alt handler om å gi seg unnskyldninger til å bli kjent med folk! Jeg underviser i tillegg elever i alle aldre, i piano. Dette fyller meg med mening, og jeg håper jeg kan være til inspirasjon for disse. Min største drøm er å kunne fortsette å skape musikk på et så høyt nivå som mulig, fremføre den for et mottakelig publikum og spille så overhodet mye som mulig. Å kunne tilbringe hvert sekund av tilværelsen til å bli kjent med mennesker verden over via musikalsk samskaping, uavhengig av sjanger. Mer konkret: jeg drømmer om muligheten til å investere mest mulig av megselv til det å fremføre og skape musikk, for så å få flere og flere folk med på laget underveis. Hvem vet, kanskje en dag er jeg den som kan være mentor for noen og inspirere neste generasjons store musikere? På kortere sikt planlegger jeg flere innspillinger med mine prosjekter, mer komposisjon og flere konserter i løpet av 2022 og 2023.
Martin Stokke Mathiesen (22) fra Lier:
-Mitt navn er Martin Stokke Mathiesen. Jeg er 22 år, fra Lier, og studerer nå mitt siste år med musikal på Högskolan för scen och musik i Göteborg. Jeg har tidligere gått på musikklinja ved St. Hallvard VGS, så ett år på Romerike FHS med Musikal som linjefag. Hjemme i Lier har jeg hatt en superfin arena der jeg har fått utforske mitt artisteri i alt fra kirkekonserter til showkonserter (Beatles og Bluesbrothers) på Lier kulturscene. Og til slutt endte det altså opp med storsatsning i nabolandet, der jeg nå er enda nærmere å kunne realisere drømmen!
Drømmen
-Og så til denne drømmen. Jeg har alltid gjort det bra på skolen. Fikk gode karakterer og jobbet hardt. Rundt meg sa lærere og familie at jeg hadde “alle dører åpne” for videre utdanning, men det var i mine øyne aldri noen tvil om hva jeg ville gjøre når jeg ble stor! Jeg skulle drive med musikk og teater! I løpet av utdanning og ungdomsårene prøvde jeg å tenke ut en plan B, noe jeg kunne tenke meg å gjøre hvis det ikke ble scenekunst, men ingenting vekte samme interesse og glede. Så jeg fortsatte og lære om musikk, teater og dans og tok alle sjansene jeg fikk for å teste mine ferdigheter og sceniske uttrykk. Musikkfaget fikk jeg på skolen, teateret gjennom fritidsaktiviteter og amatørteater, og på folkehøyskole kombinerte jeg de to og smakte for første gang på sjangeren Musikal. Og året etter kom jeg inn gjennom nåløyet og fikk plass på den godt omtalte musikalskolen “Artisten”, Högskolan för Scen och Musik i Göteborg. Det har vært 2 fantastiske år med skoleproduksjoner, tett oppfølging fra fantastiske lærere (da vi bare er 9 i klassen), gjestelærere og en masse fine kontakter. Akkurat nå gjør jeg min praksis i Oslo, der jeg spiller rollen Joey i Sister Act på Chateau Neuf. Jeg har også akkurat landet min første rolle i Stockholm til neste høst etter skolen, og da starter eventyret på ordentlig! Jeg hadde virkelig satt pris på pengene for en kickstart inn i det som nå blir drømmejobben!
Henrik Herø (24) fra Hokksund:
-Jeg er 24 år gammel, oppvokst i Hokksund og studerer nå arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Jeg har tidlige studert for å bli lærer, men innså fort at jeg lengtet etter en mer kunstnerisk og kreativt retning å gå. Jeg begynte å tegne i 2019 når jeg jobbet som lærervikar i en første klasse hvor jeg ble med barna å tegne Pokemon. Oppdagelsen av tegning tok meg med storm, og jeg brukte både forelesninger og fritiden til å skisse. I løpet av et år var det å tegne allerede blitt en stor del av min identitet. Trangen for å skape er noe jeg alltid har kjent på, men frem til nå hadde jeg ikke funnet riktig måte å utrykke det på. Som arkitektstudent får jeg bruk for denne trangen og jeg får utforske andre aspekter ved å skape noe. Arkitekturen har her hjulpet meg å innse at det er visuell kunst jeg brenner for. I begynnelsen av 2022 tok jeg steget videre fra tegning når jeg begynte å male. Å gå over til farger var et stort skritt, men også en opplevelse som virkelig viet ut mine horisonter. Jeg kan i dag ikke se for meg å leve uten å skape visuell kunst, noe som for kun tre år siden var helt fremmed. Jeg tegner også digitalt, og her får den indre perfeksjonisten komme frem. Når angreknappen alltid er tilgjengelig er det vanskelig å gå videre før en detalj er helt perfekt.
Drømmen
-Drømmen min er å bli trygg på å kalle meg selv en kunstner. Å bli så tygg på de mediene jeg jobber med at jeg klarer å utrykke meg selv kreativt uten usikkerheter. Jeg har en drøm om å jobbe i større skalaer, med personlige temaer og symbolikk. Visuell kunst som nylig var en liten del av livet mitt vokser seg stadig større, og jeg ønsker å heve det enda høyere. Fremtidsdrømmen om å bli kunstner, om å kunne leve av å male eller tegne virker ganske høytsvevende. Men som ved alle ting så gjelder det å ta et skritt av gangen. Derfor er det viktig for meg å legge inn så mye tid i hverdagen som jeg klarer til tegning. Men ved siden av skole og jobb blir ofte tiden knapp og energien liten. Dette blir for meg et moment for angst og rastløshet som stadig gnager. Min “her og nå” drøm handler om å frigjøre tid, om så bare for en periode slik at jeg kan dyrke mine kreative evner. Jeg drømmer om å bli flinkere til å utrykke følelser og menneskelighet i bildene mine. Å skape et bildet som vekker følelser i andre og i meg selv ved å symbolsk ta opp temaer som angst og ensomhet. Jeg ønsker å realisere et større prosjekt. Noe jeg kan ta på alvor. Slik at jeg kan slå fast for meg selv at dette ikke bare er en hobby men en del av min identitet og fremtid.
Ludvig Stenvik (20) fra Hokksund:
-Jeg heter Ludvig og er en 20 år gammel gutt som er født og oppvokst i Hokksund, men er nå bosatt i Oslo. Jeg har siden så lenge jeg kan huske alltid drevet med og hatt en interesse for tegning. Når jeg var rundt 12 år deltok jeg blant annet i en tegnekonkurranse på det lokale biblioteket hvor jeg var så heldig at jeg fikk min tegning produsert på bokmerker. Mange år har gått siden da og jeg hadde i en periode mistet den gleden og gnisten jeg hadde for tegning og kunst. Av alle ting så var det en pandemi som skulle gjennopplive den gnisten for meg igjen i 2020. Det var i denne perioden jeg bestemte meg for å blåse støvet av blyanten og malerkoster og satt meg ned foran lerretet og begynte å male og lage det som kom til tankene. Når jeg holder på med kunst falt jeg rett tilbake i den velkjente bobla hvor man kan sitte å tegne og male helt til sola går ned og man innser man har sittet der hele dagen. Det var nettopp dette jeg virkelig hadde savnet. Det å kunne sette seg ned med noe man virkelig liker og forsvinne inn i sin egen verden.
Drømmen
-Min store drøm er en de fleste kan relatere seg til, nemlig å kunne leve av det jeg elsker å gjøre. Samtidig har jeg også mange mindre drømmer. Jeg vil si at man kan dele drømmene mine inn i to hovedkategorier. Den ene av disse kategoriene er maleri drømmen min. Jeg har en drøm om å produsere store malerier og ha min egen utstilling. Ønsket mitt er at kunsten min kan oppleves og tolkes av flest mulig mennesker og at det vekker nok interesse samt at det blir ansett som visuelt pent nok til at flere ønsker å gi det en viktig plass i sitt hjem. Den andre store drømmen jeg har er å gjøre kunst til en større del av hverdagen. Ikke bare av hverdagen min, men hverdagen til alle. Ved å designe, male og sy på klær som man kan bruke på daglig basis er mitt håp å kunne spre gleden av kunst til alle som ser disse plaggene. Min drøm er å bygge opp disse klesplaggene og skaffe interesse for kunst blant folk som ikke vanligvis ville tatt seg tid til å se og oppleve kunst. Det jeg vil gjøre hvis jeg er heldig og får tildelt støtte, er å investere i utstyr som kan få meg et trinn nærmere drømmene mine. Det innebærer blant annet store lerreter, diverse maleutstyr, projektor, klesplagg og å få mulighet til å opprette min egen nettside.
