Miljødirektoratet ønsker hjelp til å få vite mer om hvilke hindringer fisken møter i elvene, ved at turgåere og andre registrerer i en app.
– Det å ta bilder av hindringer som fisken møter i elver og innsjøer krever ikke store forkunnskaper. Hindringene er så mange at det er krevende for myndighetene alene å gjøre denne jobben raskt nok, sier prosjektleder Jo Halvard Halleraker i Miljødirektoratet.
Trenger bedre oversikt
En bedre oversikt over vandringshindre for fisk trengs når Miljødirektoratet og andre myndigheter i høst skal ferdigstille en nasjonal handlingsplan for restaurering av elver og innsjøer. En sentral del av planen blir å gjenåpne bekker for fisk, og fjerne eller bygge om barrierer.
Den mest utbredte hindringen for fisk er større tunnelrør som leder elver og bekker under veier. Slike rør kalles kulverter. Det finnes mer enn 400.000 slike rør under norske veier. Miljødirektoratet anslår at omtrent 20.000 kulverter utgjør vesentlige hindringer for sjøørret, laks, ål og annen langtvandrende fisk på vei mot gyteplassene der de formerer seg.
– Før var det ikke like stor kunnskap og oppmerksomhet om at det å lede elver og bekker gjennom kulvertrør under veier kunne hindre fiskens vandring. Det er derfor bygget mange hindringer rundt i hele landet, som vi ønsker å få mer detaljert oversikt over, sier Jo Halvard Halleraker.
App for turgåere eller bilturister
De aller fleste har sett kulvertrør, men mange har kanskje ikke tenkt på at de kan stanse fiskens livsviktige vandring opp i elvene.
– Det vi trenger er bilder og enkle beskrivelser av slike hindringer, som legges inn i barriere-appen Amber, sier Halleraker.
Appen Amber benyttes i hele Europa, og ble først laget av et EU-finansiert forskningsprosjekt. Appen er oversatt til norsk av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. Den er laget for å kunne brukes av vanlige folk, og det er enkelt å melde inn hindringene. Registreringene man gjør vil inngå i et kart, som viser hvor det kan være behov for å fjerne hindringer for fisk.
– Vi vil at folk som er på bilferie, fjelltur eller annen tur tar bilde og noterer litt når de ser større rør under veier som de tenker kan være vanskelig for fisk å passere, sier Halleraker.
Typisk vanskelige hindringer for en fisk er når kulvertrøret er langt, bratt, grunt eller at utløpet er for høyt oppe til at fisken kan svømme rett inn.
Viktig mot flomskader
Han understreker at det å kjenne til og fjerne hindringene i elvene både er viktig for at langtvandrende fisk igjen skal få tilgang til historiske gyte- og oppvekstområder, og for å dempe flomskader og effekter av klimaendringene.
– For eksempel er kulvertrør under veier og bygninger en del steder flaskehalser, som kan få elvevann til å oversvømme større områder når det er flom, sier Halleraker.
Effektive løsninger finnes
Mange vandringshindre kan fjernes, ved for eksempel å bygge fisketrapp inn i kulverten eller henge opp klatretau for ål. Mer omfattende tiltak er å bygge om kulvertrørene slik at den naturlige elvebunnen bevares.
– Miljødirektoratet kan i visse tilfeller gi tilskudd til ulike aktører som vil fjerne vandringshindre for fisk. Det kan for eksempel være gamle hindringer i særlig viktige oppvekstområder for ål og fisk, sier Halleraker.
Stoppes etter 6000 kilometers svømmetur
Den fisken som lider kanskje aller mest av å møte hindringer i elvene er ål. Ål er den sterkest truede av fiskene i norske elver og innsjøer. Den formerer seg i Sargassohavet i Karibia, og bruker ett til to år på å komme seg derfra til norske elver. Den bruker 16-20 år på å bli kjønnsmoden før den svømmer 6000 kilometer tilbake til Sargassohavet, uten å spise.
– Ål er ekstremt sårbar når den møter barrierer som hindrer den i å komme seg opp i elvene. Historisk ble det fanget mange hundre tonn med ål i Norge, særlig på Sørlandet. Dramatisk nedgang i bestanden av ål gjør at det aller meste av fangst nå er stanset, og det jobbes med å utbedre hindringer i hele Europa, sier Halleraker.
