I Norge etableres det rundt 60.000 nye bedrifter hvert år, og det tallet har steget jevnt og trutt de siste årene. Rundt regnet 40 prosent av etableringene er AS og 60 prosent er enkeltpersonforetak. Målt 1 år etter registreringen har kun 60 prosent av AS-ene overlevd, mens under 40 prosent av ENK-ene har overlevd. Målt 5 år etter oppstart er det fortsatt drift i bare 40 prosent av AS-ene og kun 16 prosent av ENK-ene. Og de tallene er synkende.
Tekst: Morten Berger
Man kan lese mye ut av disse tallene.
- Optimismen for å starte ny bedrift er økende
- Det er vanskeligere å få lønnsom drift enn tidligere
- Det første oppstartsåret er kritisk for det videre livet til bedriften
Jeg har jobbet med etablerere av nye bedrifter i snart 20 år og har sett trenden lenge. Og jeg tror jeg har en forklaring på hvorfor det er sånn.
Hovedårsaken vil jeg påstå er for liten realisme og for stor optimisme
Mange etablerere tror på «quick-fix» og «piece-of-cake» og er mer fokusert på å registrere bedriften enn hvordan kjøre den i gang. Dette er godt hjulpet av politikere som synes det er «spennende» med nyskaping, og vil gjøre det «lettere å starte bedrift», de lokker med penger til de som tilfredsstiller «innovasjon og nyskaping», «bærekraft», «framtidige næringer» og «kreative ideer». Og mange miljøer synes «det er gøy å være gründer» og heier på og oppmuntrer til «å følge drømmen» og «stå på». Og det kan være både bra og positivt, men ikke nok.
Selvsagt er det også andre ytre omstendigheter som påvirker overlevelsen, som at markedene endrer seg, kjøpemønstre endrer seg, trender kommer og går, pandemier kommer og kriger oppstår. Verden er i konstant endring, og teknologiske endringer gjør at alt skjer i raskere tempo, og på andre og nye måter. Slik har det alltid vært. Disse endringene har vært den enes brød og den andres død i alle år. Endringer gir muligheter og endringer gir utfordringer.
De fleste nystartede selskaper i Norge er levebrød-bedrifter
Ser vi nærmere på de 60 000 bedriftene som etableres så er det ikke så mange av de «spennende, innovative og nyskapende» ideene som er grunnlag for oppstarten. De fleste er det vi kaller levebrød-bedrifter, startet av helt vanlige folk som ønsker å gjøre noe de kan fra før, eller er glad i, eller tror er lurt, med et håp om at de etter hvert kan tjene nok penger til å kunne leve av det. De har ikke tanker om å vokse og skape mange arbeidsplasser, eller å bli så mye større enn seg selv og det de har ressurser til. Disse bedriftene utgjør ryggraden i norsk næringsliv. For eksempel: Av alle de 250.000 AS-ene i Norge har 80 prosent færre enn 4 ansatte, og av de 175.000 ENK-ene har 99 prosent 0 eller 1 ansatt. Likevel utgjør disse samlet flere arbeidsplasser i privat sektor enn hva de større selskapene gjør.
(Et tankekors er at alle disse små bedriftene, pr definisjon, er ekskludert fra virkemiddelapparatet til Innovasjon Norge, og dermed utenfor både deres og politikernes interessefelt).
Survival of the fittest
Tilbake til min påstand om at jeg har en forklaring på hvorfor så mange ikke lykkes med oppstarten sin: De tar for lett på det. De gjør ikke grundig nok arbeid med planleggingen av bedriften sin før de starter. De går rett fra det vi kan kalle forretningsideen og starter bedriften på den.
Min påstand er at de som gjør en god og grundig jobb med planleggingen før oppstarten har mye større sjanse til å lykkes. Det er faktisk de som har tilpasset sin plan til realiteter og egne ressurser og gjort vurderinger og valg, som til sammen gir en god og realistisk plan for oppstarten og det første driftsåret som overlever.
Og jeg vet dette fordi jeg personlig har ledet rundt 1.500 etablerere fram til bedriftsetableringer der 80 prosent overlever oppstartsåret og fortsatt driver etter fem år, og mange med bedre resultater enn de forventet ved oppstart.
Her er oppskriften i 5 punkter:
- Ha en realistisk forretningside som inneholder et produkt / tjeneste med gode verdisett, og er rettet mot et marked du kan definere, med kunder som har et reelt behov eller et problem som du kan tilfredsstille, og som vil betale deg penger for det.
- Sett opp en forretningsmodell som viser at du har kontroll på både verdiskapingen din og hvordan du skal veksler de verdiene inn i penger
- Sett opp realistiske budsjetter for hva det vil koste deg å komme i gang og hva det vil koste å drive bedriften din de tre første årene, og legg inn hva du forventer å ta ut i lønn. Da vil du kunne regne deg fram til et realistisk nivå på hvor mye du må selge pr måned for å møte de budsjettene.
- Sett opp alle dine tanker, mål og forventninger samt de handlingene du må gjøre i en samlet forretningsplan, med klare milepeler og oppfølgingspunkter for å kontrollere at du er på rett vei, og gjør de planlagte aktivitetene og de rette tingene underveis.
- Velg den organisasjonmodellen som du mener er best for deg å starte på ut fra det ansvar og den risiko du er villig til å ta for å gjennomføre planen
Man har aldri en garanti for å lykkes, men med god planlegging, nøktern realisme, riktige valg og mye arbeid vil du komme lenger enn om du starter kun på en ide du mener er god, og satser på flaks og quick-fix, og tror at å starte bedrift er «piece-of-cake».
Om du tenker at bedriften du starter skal bli ditt levebrød i fremtiden så er det viktigere enn å stole på flaks, da er det din framtidsdrøm som står på spill.
Og kanskje er det både lurt og lønnsomt å snakke med noen som kan veilede og gi deg råd og feed-back gjennom den prosessen.