JUBILANT: Nils Kristian Bonden (56) feirer på søndag 30 år som kantor i Nedre Eiker kirke.

30 år med pipene

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i januar 2011.

På gudstjenesten i Nedre Eiker kirke den siste søndagen i januar 1981 spilte den nyansatte kantoren Nils Kristian Bonden for første gang. Førstkommende søndag, nøyaktig 30 år etter, trakterer han orgelpipene igjen.

– Jeg har egentlig ikke tenkt over at det har blitt så mange år, sier Bonden (56).

– Jeg har hatt fire forgjengere til jobben min her, og alle har vært her mellom 20 og 40 år.

Odelsgutt

Selv om han alltid har vært interessert i piano og orgel, var det ingen selvfølge at han skulle bli musiker. Han var nemlig odelsgutt til gården hjemme i Sandefjord.

– Men jeg sa fra meg odelsretten til fordel for min bror, som bare spilte fløyte, sier han.

– Og han var dessuten mye flinkere med jorda enn meg.

En lærer på skolen gjorde at interessen for orgelet befestet seg virkelig. Han ble helt hekta, som han sier selv.

Nils Kristian Bonden var ikke særlig heldig med den første jobben han fikk som nyutdannet organist. Det var vanskelig med jobb for kona og boligsituasjonen kunne vært langt bedre.

– Men kirkemusikere kan ikke velge og vrake i ledige stillinger, man må dra dit jobben tilbys. Heldigvis fant jeg denne jobben, og her har jeg vært svært heldig med alt, sier han. Kirken er flott og nyoppusset nå, staben utgjør et flott team, boligsituasjonen er fortreffelig på den andre siden av elva, og tre barn har vokst opp i det bondenske hjem. To av barna er aktive musikalsk, blant annet datteren Gunhild som synger.

Svak for jazz

Han føler at han er med og formidler det glade budskap i kirken med musikken sin. Musikken understreker prestens tale. Musikkrepertoaret er stadig under utvikling, og nye landsmenn er med på å tilsette andre rytmer enn de vi ser på som tradisjon. Som kantor setter han noen grenser når det gjelder musikkønsker, og selve musikkinstrumentet han trakterer setter sine egne grenser.

– Ikke alt kan spilles på et kirkeorgel, sier han.

– En gang var det et brudepar som ønsket ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg. Det syntes jeg var et merkelig valg, den sangen spilles helst i begravelser.

Hjemme hører han helst på jazz når han slapper av. Men på telefonen har han flere salmer han har lært seg å sette pris på.

– O, bli hos meg er en av de vakreste jeg hører, den har jeg på telefonen. Lina Sandell-salmer og John Rutter – en fantastisk britisk komponist.

Men det er vanskelig å plukke ut en absolutt favoritt, synes han.

– Den mest spilte er nok ”Air” av Bach i begravelser. Den blir jeg aldri lei av, den er fantastisk.

Selv om det er noen år til pensjonsalderen, er arverekken sikret. For tiden har han to organister som er under utdanning og som bruker kirkens orgel til å øve på. 

Og orgelet er vakkert – det er bygget i 1988, og tilpasset kirkens 1800-talls stil. Et staselig instrument som nok vil holde mange generasjoner kantorer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.