Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i september 2012.
Og noen av sjelene har ikke forlatt låven ennå, skal vi tro Anne Lene Lier Fauske, husfruen på Madam Tveten i Lier. Nå vil hun åpne hotell i låven på den gamle gården to mil fra Drammen.
Gården Søndre Tveten slik den er i dag, er fra 1823, og Anne Lene er odelsjente med dyp takknemlighet. Sjelene som gjester påstår å ha følt i rommene i hovedhuset er nok enda eldre, for plassen var bebygd lenge før svartedauden. Den har også historie som krongods, etter at en kongelig har hatt eierskap her.
– Her har jeg røttene mine, og her har jeg fått lov til å følge drømmen min, sier hun.
I noen år nå har gården vært gjestegård hvor det har blitt feiret mangt et bryllup, mange julebord og ikke minst vært avholdt mange kurs og konferanser.
Anne Lene er den som står for innredning og matlaging – blant mange andre oppgaver. Mannen Magne, som til daglig er kjørelærer, er mer enn villig vert og hovmester i helgene når det arrangeres selskaper. Ungdommene på nabogårdene tilkalles som serveringshjelp, og ellers tyr hun til andre naboer til kanefart, og naboklosteret til underholdning. Også maten henter hun fra naboer og forbindelser i nærområdet.
Vakre tablåer
Det er en fantastisk stemning inne i huset. Overalt hvor øyet faller, er det et tablå som er nøye satt sammen av matmor selv. Hun innrømmer at hun er god kunde på loppemarkeder og bruktmarkeder, og det er tydelig hun vet hva hun skal se etter. Og når alt er i hus, settes tingene sammen til vakre miljøer. For eksempel er det absolutt umake kaffeserviser – seks av en type, 12 av en annen. Tynne fine porselenskopper i oldemorstil er tydeligvis favoritten.
– Men jeg fant ut det ble en del klirring og søl når konferansedeltagere skulle bevege seg med mappene sine og balansere kopp og skål med seg. Derfor fikk jeg en kunstnernabo, Lillann Svendsrud, til å lage krus spesielt til gården, sier Anne Lene, som koker kaffen på gamle kjeler.
Og siden vi nevnte oldemor – gardinene i den ene stua er de samme som Anne Lenes oldemor heklet for mer enn hundre år siden. De tør hun ikke vaske, bare børster dem pent med en meget myk kost.
Større marked
Hovedhuset har flere kaffestuer og spisesaler. Den største rommer opp til 80 gjester, men det er flere rom som kan dekkes på til langt mindre selskaper. Mange store firmaer har funnet veien til denne idylliske gården for sine kurs og konferanser, og Anne Lene tror markedet blir mye større dersom hun også kan tilby overnatting.
– Denne gamle låven mente jeg passet perfekt som hotell, sier hun.
Men der var ikke myndighetene enige, så fra prosessen startet for tre år siden, har det nå endt med at låven skal rives og det skal oppføres et nybygg i samme stil.
– Det handler om sikkerhet og tilgjengelighet for handikappede. Det er mange regler som skal følges, og nå har vi kommet frem til en plan som er godkjent.
Spaden settes i jorda i disse dager, og hotellet skal stå ferdig om ca et halvt år. 25 rom av varierende størrelse, og med variert interiør.
– Det blir ikke noe nytt, nei, sier Anne Lene, og viser frem et stabbur som er fullstappet av innkjøpte, gamle, fine møbler – samt en loftsetasje ditto.
Hjemmelaget
I møkkakjelleren skal det selvsagt bli velværeavdeling, og i låvetårnet blir det lesekrok for den som ønsker litt fred. Det skal også bygges eget kjøkken i låven med tilhørende spisesal. Men først skal rommene på plass, og spisingen foregår i hovedhuset enn så lenge.
På kjøkkenet i hovedhuset lages all mat fra grunnen av, og halvfabrikata og margarin er bannlyst.
– Jeg elsker å lage mat, og jeg sverger til råvarer jeg vet hvor kommer fra. Grønnsakene kommer her fra Lier, hjortesteken fra en hjortefarm på Hurum, og fisk fra fjellvann ved hytta vår, sier Anne Lene.
– En typisk meny kan være skogsoppsuppe, fjellørret, hjortestek og hjemmebakte kaker.
Nå står julebordssesongen for døra, og da skal det bakes syv sorter med meierismør mange, mange ganger. Og det skal tilberedes ribbe og alt som skal til i mengder, for det er populært å legge firmaets julebord til Madam Tveten. Hun har alle rettigheter, slik at man kan få den lille akevitten til ribba.
– Ingen skal dra herfra uten en følelse av å ha fått noe av verdi, om det så bare er roen fra omgivelsene. Jeg ønsker de skal gå hjem med minner om god mat, hjemmekoselig følelse og litt kunnskap, sier vertinnen. Hun og mannen forteller gjerne om gårdens historie i selskapene som holdes.
– Dette er drømmen min, og hver dag blir den til virkelighet, sier Anne Lene Lier Fauske.
