Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i februar 2010.
Rune Hansen fra Åssiden har i 11 år vært med og drevet hjelpeorganisasjonen ”Helping Hands Norway Estonia”. Han har bidratt til at nedslitte sykehus i tidligere østblokkland er blitt litt bedre.
– Alt er bedre enn ingenting, det får være mottoet, sier han.
– I disse dager henter vi gamle sykesenger fra et sykehus i Oslo som skal kjøres av gårde. Det blir til sykehus, barnehjem eller andre institusjoner der de ikke har noe fra før. Derfor: Alt er bedre enn ingenting!
For 11 år siden fikk han en telefon fra noen kjente som lurte på om det var mulig å gjennomføre slike innsamlinger. Det mente Rune at det absolutt måtte være. Kort tid etter var en trailer på vei til Estland.
To i måneden
Nå går det i gjennomsnitt to store trailere i måneden. Noen ganger til Estland, andre ganger til Litauen eller Russland.
– Jeg ordner sakene, noen menigheter ordner kjøringen, og de som vi hører trenger det, får utstyret. Rune Hansen får det til å høres enkelt ut. Men det er det ikke alltid. Det er mye papirarbeid og mange grenseoverganger som skal passeres.
– To sjåfører måtte sette fra seg bilen ved en grenseovergang fordi papirene ikke var i orden. To og en halv måned tok det før lasten kunne kjøres videre.
Våpen
Rett før jul i fjor ble en sending stanset på grensen til et av landene i det tidligere Jugoslavia.
– Vi kom rett og slett ikke inn i landet, forteller Rune.
– Tollerne hadde mistanke om at vi smuglet våpen i lasten. Det hjalp ikke hvor mye vi forklarte at dette var røntgenutstyr til sykehus.
Så de snudde der og kjørte nordover til Polen i stedet. Der ble et sykehus behagelig overrasket over gavene.
– Senere tok jeg kontakt med FN og forklarte situasjonen, og de ble temmelig sinte på behandlingen vi fikk, sier Rune.
Mye moro
– Det er alvorlig det vi driver med, understreker Rune, – men vi har det jo litt morsomt også. Særlig når vi har med oss folk, enten journalister eller folk fra styre og stell. De er ikke helt forberedt alltid!
Han forteller om to damer som var med og hadde problemer med å akseptere at de måtte tisse ute før det nesten var for sent. Og at de insisterte på å sminke seg og gå med smykker i de fattige strøkene i Russland.
– Jeg fikk hindret det, da! Kan jo ikke la dem bli ranet heller.
– Det er tøffe saker vi ser, sier Rune.
– Ikke alle tåler det. Men alle burde være takknemlig over å bo i Norge, verdens rikeste land. Vi slipper å vaske klærne våre om kvelden fordi de er de eneste vi har. Vi vet også at vi kommer på sykehus – med senger og utstyr nok – når vi blir syke. Det er ikke mange mil eller mange grenser unna før nøden er stor.