Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mai 2016.
Å møte en gjeng entusiastiske frivillige kan være en øredøvende opplevelse av historier som skal fortelles. Disse frivillige sitter igjen med langt mer enn de gir.
–Du ser det på muskulaturen at de reagerer, sier Karin Søhoel når hun forteller om demente pasienter som ikke har språk, og hvordan de reagerer på musikk.
Karin har vært frivillig i tre år, og hjelper til under kulturelle innslag på Gulskogen Bo- og servicesenter. Hun synes det er strålende å oppleve at pasientene føler glede når de opplever noe, selv om det er vanskelig for dem å uttrykke det.
–Man føler seg så glad og takknemlig når man går hjem etter et par timers frivillig arbeid, sier Hedvig Oppedal.
Mot ensomhet
De frivillige som er samlet på Gulskogen Bo- og service senter har invitert Byavisa for å fortelle om alle gledene som følger med dette viktige arbeidet. De ønsker seg flere ”kolleger”.
–Det er mange som opplever at nettverket krymper med årene, sier Bjørg Ølstad.
–Det er altfor mye ensomhet blant folk. Ikke bare de eldre, men også innflyttere. Ved å bli frivillig, kommer du deg ut, og du får nye venner.
–Jeg flyttet til Drammen samtidig som jeg ble pensjonist. Det ville vært en ensom tilværelse for meg dersom jeg ikke hadde meldt meg som frivillig, sier Karin Søhoel. Hun og Hedvig går på turer sammen, siden begge er glade i skog og mark. Eller de møtes i byen for å drikke kaffe, reiser på turer sammen og slår av en prat når de møtes på gata.
–I går sovna jeg rett og slett i stolen i stua, så sliten var jeg, forteller Adna Vollbekk (88). Foruten frivillighetsarbeidet hadde hun vært med Bjørg Ølstad og flere på Sverigetur denne uka.
–Nei, det er ikke noe problem å fylle dagene.
Turer og vafler
Det er forskjellige oppgaver de frivillige har. Amund Mattson går på turer med demente pasienter, noen steker vafler på tirsdager mens andre er med under kulturelle arrangementer.
–Noen av de demente er veldig fysisk spreke, sier Amund.
–Uansett form har de stor glede av å komme seg ut i frisk luft og få rørt litt på seg.
–Damene slåss om å få gå tur med Amund, smiler Hedvig.
Adna Vollbekk og Marit Jakobsen har jobbet sammen som frivillige vaffelstekere i 15 år. Adna begynte først – for 18 år siden. Med sine 88 år er hun noen ganger eldre enn pasientene hun serverer.
–Når lukta begynner å bre seg rundt i bygningen, kommer de første. Da er det gjerne en time til serveringen starter, men de kommer for det sosiale, sier Adna.
Meld deg på
Det krever ingenting for å bli frivillighetsarbeider – bare litt tid.
–Jeg tror det er mange som lar seg skremme av tiden, for de tror at de må møte opp hver eneste uke. Men sånn er det ikke. Det kan være snakk om noen timer en gang i måneden, eller to ganger i året. Vi tar i mot all hjelp med takk, sier frivillighetskoordinator Ellen Halvorsen.
–Noen synes det er så givende at de deltar mye hver uke, andre bruker mye tid på reising og hobbyer. Det jeg ofte hører fra de frivillige, uansett alder og antall timer de deltar, er at arbeidet er utrolig givende.
–Og hva med innvandrere? Det er en super måte å bli integrert på, lære språk og få et nettverk, sier Karin Søhoel.
–Nei, vi får ikke lønn i kroner og øre, men vi får så utrolig mye mer! Og kommunen viser at de setter pris på oss ved å invitere oss på forskjellige tilstelninger som julemiddag og sommersamling.
Så om du har noe tid til overs, finn din frivilligsentral, og se om du kan brukes til noe!
