Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i november 2012.
Jo, han er nok litt hippie. Holder høner og dyrker egne grønnsaker, og går barbeint ut på jorda sommer som vinter. Nils Leidal (55) synes vi bør klatre flere trær.
– Folk glemmer at vi er primater. Vi har en kropp som er skapt til å klatre i trær og gå barbeint på bakken, sier Leidal.
– Det er ren medisin for oss, på flere måter. Når du går barbeint, får du soneterapi under føttene, pluss at du får jordas egen frekvens inn i kroppen. Jordas frekvens er viktig for oss, men den stenger vi ute gjennom såler og ved å ligge i hus på senger.
Nils Leidal er utdannet refleksolog, massør og naturterapeut. Han er oppvokst i Telemark, og delvis på en seter på fjellet. Ved hjelp av seterlivet fikk han naturen i blodet, det mystiske ble naturlig og urtradisjoner ført fra generasjoner før ham ble overlevert. Dermed fattet han interesse for naturmedisin.
Etter utdannelsen ble han globetrotter. Han reiste verden rundt og holdt foredrag om naturmedisin.
– Det snåleste var vel da jeg holdt foredrag i Japan om soneterapi på hund, sier han.
Endret livet
I et tiår var han ansatt ved Axelsons som daglig leder og underviser i blant annet japansk massasje. De hadde en visjon om å lage en høyere utdanning innen naturmedisin. Nils Leidal trivdes godt på Axelsons, både som daglig leder og underviser.
Men så møtte han britiske Kellie i september 1999. Det endret livet hans totalt.
– Jeg brøt tvert med daglig leder-jobben på Axelsons og livet her i Norge, sier Nils.
– Jeg dro til California, der Kellie bodde i desember 1999. Ved millenniumskiftet fridde jeg, og i mai var vi gift.
De neste par-tre årene bodde de i Venice Beach i California mens han pendlet til og fra Norge og underviste på Axelsons. I California ble han kjent med metoden ”by donation” – altså at pasienten betaler det han eller hun har råd til, eller ingenting, dersom det ikke finnes penger å betale med.
– Det skal være mulig å få behandling uten at du skal ruinere deg. Og mange mennesker har rett og slett ikke penger, men trenger likevel behandling.
I 2002 flyttet paret til Norge, og kjøpte huset i Krokstadelva – nesten så langt opp i åsen som det er mulig. Utenfor står det parkert en Mercedes Geländewagen 1984-modell.
– Kanskje ikke den mest miljøvennlige bilen, men jeg tror det er mer miljøvennlig å beholde den så lenge den går enn å være årsaken til produksjonen av en ny bil, sier Nils.
Helheten i delen
Som behandler bruker han mest refleksologi. Denne typen behandling bygger på teorien om at helheten gjenspeiles i delen. Altså at man har punkter for hele kroppen for eksempel langs rørbenet som går fra pekefingeren opp til håndleddet.
– Refleksologien er mer omfattende enn soneterapier, den er på en måte overordnet, sier han.
– Jeg kan kjenne om benet i hånden din har ujevne punkter, og da vet jeg hvor i kroppen ondet sitter. Det kan være at jeg bruker massasje eller trykking på punktet, eller nåler inn i punktet.
Massasje er en annen av Nils Leidals kjepphester. Rett og slett fordi vi ikke tar på hverandre mer.
– Igjen, jeg minner om at vi er primater. Vi dør uten berøring. Et spebarn som ikke blir tatt på, dør etter en tid. Et eldre menneske som ikke blir berørt, sykner hen og dør fortere.
Helbredende massasje
Nils forteller om en bank som skulle utføre et lite eksperiment. Når bankfunksjonæren overleverte penger eller papirer til kunden, streifet de hånden til kunden veldig lett og ”tilfeldig”. Denne banken skåret bedre enn noensinne på den påfølgende tilfredshetsundersøkelsen.
– Aper, også primater, tar på hverandre hele tiden. Vi mennesker trenger også berøring. I dagens helsevesen – ellers også – er berøring nærmest borte. Axelsons sto på for å få mer berøring i samfunnet. Det ble en kampsak. I barnehager der de innførte det, sank lydnivået veldig, og barna sluttet å slå hverandre.
I USA finnes Institute of Touch. Der forskes det på berøring, og man har funnet ut at man blir fredeligere av berøring. Det er også tegn som viser at man blir friskere fortere, og at det forebygger sykdommer. Det er ikke nødvendig å gå til en profesjonell massør for å få helbredende massasje – det virker like godt når en venn gjør det.
– Det finnes selvsagt de som ikke er tilhengere av berøring, og som blander det med stygg berøring og incest og sånne ting. Derfor skal vi spørre: Vil DU og JEG skal massere deg?
Ikke fanatiker
Han er ingen fanatiker som spiser og serverer utelukkende linser, spirer og frø. Hjemme på kjøkkenet brukes det meste av råvarer, men han unngår svinekjøtt. Og han prøver å finne alternativer der det er mulig. Barna får hjemmebakt brød med hjemmelaget ”Nugatti” lagd av hasselnøtter og dadler, de får signaturretten pannekaker med spelt og emmer-mel og nylagte egg, og melkesyregjærede grønnsaker. Hønsene spankulerer meget fritt utenfor vinduet, og inne på badet har han en kylling som syntes det ble for kaldt ute nå.
Selvfisket fjellørret ligger til juleraking i kjelleren ved siden av en butt med grønnsaker til gjæring.
– Melkesyrede grønnsaker er enkelt å lage selv. Det er grønnsaker i strimler og biter som legges i litt saltet vann, og får stå noen dager i et kjølig rom mellom fire og ti grader. Deretter kan man ta opp det man trenger fra krukka og servere som det er, eller ha det i supper eller gryter. Det smaker veldig godt, og prosessen gjør at det utvikles næringsstoffer som vi ellers ikke så lett får i oss, sier Nils Leidal.
Ligger lavt
Sammen med to andre startet han skolen Lyceum på den gamle sjømannskolen i Oslo. Det endte med dundrende konkurs. Det, pluss noen andre hendelser, har gjort at han har senket profilen. Det mangler ikke på tilbud eller interessante prosjekter, og han er på vippestadiet til å gå inn i et nå. Men foreløpig har han og kona Kellie klart å holde familiens hode over vannet ved å dele på en praksis i Bogstadveien i Oslo, samt å ta i mot aktiventer hjemme i Krokstadelva.
– Vi kaller dem aktiventer, ikke pasienter. Pasient minner om passiv, vi vil at folk skal delta aktivt i sin egen prosess, sier Nils.
Kona Kellie jobber i samme bransje, og hun har gått på engleskolen til prinsesse Märtha Louise.
Nils foretrekker livet slik det er nå. Han har tid til å dyrke det som står hans hjerte nærmest, nemlig naturen. Han arvet setra han delvis vokste opp på, og et stort område rundt. Dit drar han så ofte han kan, jakter rein og fisker, plukker bær og kanskje klatrer han i trær også.
– For meg er livet i naturen. Det finnes ingen jobb og ingen eiendeler som er verdt å ofre denne livsstilen for, sier Nils Leidal.
