Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i april 2012.
Riktignok er han ganske ny i ordførerstolen i Nedre Eiker kommune, men Bent Inge Bye har alltid ført ord.
Det var ikke strake veien og målrettet jobbing som førte ham til ordførerembete. Det var rett og slett Elly Thoresen, den avtroppende ordføreren, som i fjor spurte om han kunne tenke seg å stille til valg.
– Joda, utfordringen virket grei nok den, sier Bye, som nå har sittet godt i stolen et halvt års tid.
– Og nå når jeg sitter i denne posisjonen er jeg mest av alt ydmyk. Det er for meg en stor ære å få lov til å jobbe med og for eikværingene.
Musikken
Hans ordførende penn startet på Rjukan litt før og mest etter videregående og militæret. Allerede den gang var han arbeiderpartimann, og det var slik han fant veien inn i pressen.
– Jeg har alltid vært et engasjert menneske, sier han.
– Og jeg har brukt mitt engasjement på politikk og musikk.
Han peker på noen høye cd-bunker som balanserer på kanten av skrivebordet.
– Slik starter dagen min, musikk gir meg energi. Og det kan være alt mulig fra rock til klassisk via blues og jazz. Sånn har det alltid vært. Rjukan Arbeiderblad var nok den første avisen som hadde ti på topp hver mandag etter at jeg hadde hørt på Radio Luxembourg på søndagskveldene.
Fra Rjukan og Telemark fortsatte avisferden til Trøndelag, Drammen og Oslo. Alltid arbeiderpressen, for han er og blir en Arbeiderpartimann. Etter å ha avsluttet aviskarrieren i Arbeiderbladet i Oslo, ble han redaktør i Norsk Grafisk Forbund og deretter i informasjon i Fellesforbundet.
Politikken
Hele 25 år har han vært leder i Nedre Eiker Arbeiderparti, og han har sittet i Fylkestinget som leder for kulturutvalget.
– Det at jeg sitter her i dag, gjør at jeg nå kan få gjort noe med de sakene jeg brenner for, sier han.
Det ligger høyt oppe på prioriteringslisten å få et nytt sykehjem i Nedre Eiker. Det ligger omtrent like høyt som å få mer ressurser til barnevernet.
– Det er altfor mange barn som sliter. Enten det er med rus i hjemmet, skilsmisser, krangling også videre. Mange barn som vi ikke klarer å fange opp, sier Bent Inge Bye.
– Rett og slett for mange barn som ikke får den barndommen de har krav på.
– Vår kommune er en lavinntektskommune. En periode kunne man få kjøpt seg relativt billige hus her – det kan ha ført til at vi har fått for mange vanskeligstilte inn i kommunen. Uansett har vi ikke penger til alt det vi ønsker å gjøre, sier Bye.
– Men det vi ikke har i penger, tar vi igjen på dugnader! Du finner knapt en kommune med så høy dugnadsånd som vår. Bare se på idrettslagene hvor mye de jobber for å få inn de unge!
Innvandrerprosenten er også temmelig høy, om ikke så høy som i Drammen.
– Vi har noen flinke innvandrere, sier Bye og sikter spesielt til de tre gruppene tyrkere som åpner messe i samfunnshuset i kveld.
Familien
Det er stort sett politikk blant familiens voksne. Med fruen på fylkestinget og den eldste datteren i kommunestyret, blir vel politikk vanskelig å unngå på familietreffene?
– Vi snakker ikke om politikk når vi er sammen, sier Bent Inge Bye.
– Men vi er en engasjert familie.
Yngste datteren studerer for tiden i USA, og sønnen har også vært i kommunestyret.
– Jeg besøkte den yngste i USA i påsken, og så skrekksamfunnet. Noen ytterst få rike mennesker, en stor andel som klarer seg så vidt det er, og en hel haug som ikke har noen ting. Det gir næring til et av mine motto: Vi trenger ikke nødvendigvis større husrom. Vi trenger hjerterom.
.. og livet ellers
– Alle blir fattigere uten en eller annen tro. Faren min sa alltid at jeg skulle holde på barnetroen min, og det har jeg gjort. For sikkerhets skyld, kanskje. Vi vet jo ikke utfallet, gjør vi vel?
En annen ting som har festet seg hos ordføreren, er strofen ”The Sea Refuses no River” av Pete Townshend.
– Enten elveløpet er grumsete eller klart, svingete eller rett, med eller uten fossefall – det ender i den store sjøen likevel, sier Bent Inge Bye.
