En dag i juli bestemte jeg og min hund Emil oss for å ta turen til Holtefjell i Skotselv. Verken tåke eller regn la en demper på denne historiske opplevelse.
Tekst og foto: Monica Østenengen
Fra Skotselv fulgte vi veien mot Bingen et godt stykke før vi tok av til venstre på Nyseterveien, fulgte denne cirka en kilometer og tok igjen til venstre over en liten bro inn på Vestbyseterveien som tok oss opp til Øvre Blygått parkering på Holtefjellet.
Vakre vann
Vi fulgte blåmerket sti og etter hvert et skilt i retning Myrhogget (fjelltopp 707 moh). Første halvtime gikk vi i forfriskende regn, terrenget forandret seg stadig, fra sti til myr til fjell, bratte lier opp og ned. Mange vakre vann passerte vi også. Vel oppe på Myrhogget så vi at tåka dekket for utsikten, så vi skrev oss inn i turboka og fortsatte ferden.
Kronglete sti
Den blåmerka stien tok oss rundt Hoggstjern, denne stien går på en kronglete smal fjellkant over tjernet og er ganske luftig til tider, den involverer en skikkelig guffen gammel stige som vi måtte ned, her holdte jeg å ta overbalanse med Emil på armen Puh!
Historisk tjern
I enden av tjernet deler stien seg, her tok vi til høyre oppover i spennende og vakkert terreng til vi nådde toppen hvor Celleputten åpenbarte seg for oss og vi sto på historisk grunn. Celleputten er et lite vann som ligger i et område som ble brukt under 2. verdenskrig av “gutta på skauen”. Her er det en minnesten og flaggstang hvor man samles til årlige markeringer.
Spiste i cella
Ikke langt unna ligger “celle 3” det er en liten primitiv hytte som går i ett med terrenget, her lå mannskaper i trening for innsats mot slutten av okkupasjonen. Vi gikk inn i cella og spiste nista vår der, her var en peis, en seng og litt utstyr hvis en skulle komme i nød på vinterstid. Glade og fornøyde med dagens opplevelser begynte vi på tilbakeveien forbi Myrsetra og tilbake til Øvre Blygått og veien hjem.
Emil foran Celle 3.