Amal (55) har fått ansettelse og Razia (42) håper å få det etter endt prøvetid. Jasmin Kvinnenettverk gjør kvinnene fra bidragsmottakere til bidragsytere.
Jasmin Kvinnenettverk, med Ana Maria Silva-Harper som leder, jobber for å bedre innvandrerkvinners kår i Norge. Siden 2017 har hun og frivillige medhjelpere bygget opp to kaféer med catering og servering, og en bruktbutikk med systue i Globusgården. I tillegg er de initiativtaker og medarrangører av Globusfestivalen hver høst.
Trenger flere kunder
-I dag har vi ni ansatte og 450 medlemmer, sier Ana Maria stolt.
-Men vi kan gjøre så mye mer hvis innbyggere og næringslivet bruker oss bevisst.
Med det mener hun at innbyggere kan kjøpe klær i bruktbutikken i Globusgården, kjøpe sytjenester i systua, og bruke kafeene og cateringen i Svelvik og på Strømsø. Tilgang på arbeidsplasser til videre arbeidstrening etter at de har vært hos oss i for eksempel ett år, er også ønskelig.
-Klærne vi selger i bruktbutikken gjennomgår en solid kvalitetskontroll, og er rene og godt stelt, sier Ana Maria.
I bruktbutikken er det et verksted der de lager smykker og lamper som selges i butikken, og de har også turgruppper, strikkeklubb, leksehjelp og språkkafé i Svelvik, på Knutepunkt Strømsø og på Knutepunkt Fjell.
Folkedrakter
Nytt i år er at systua syr folkedrakter. Det er Lier-bedriften Balder Norway AS som står bak designet, og tidligere brukte de å bestille stoffene og produksjonen av draktene fra India. Nylig var en indisk delegasjon på besøk i systua for å lære bort produksjonen, som da er både søm og brodering. De nydelige ull-, bomull- og silkestoffene produseres fortsatt i India.
-Norske bunader er litt «hellige», de syr vi ikke. Men vi tar omsøm og reparasjoner, sier Ana Maria.
-Folkedraktene har vi ikke sydd så mange av ennå, men produksjonen vil ta seg opp nå som vi har fått opplæring. Vi rakk å sy og selge et par stykker til 17. mai i år
Mens BY Drammen er på besøk, kommer en kvinne inn og forteller at hun har behov for å legge ut en bunad som på mystisk vis har krympet i skapet. Amal Abdullah er godt kjent med problemet, og sier at i verste fall kan de lage et nytt kjoleliv på drakten.
Ballkjoler og eget design
Systua tar inn og fikser ballkjoler til skoleball, og de selges videre til langt under halv pris i forhold til nye. De har også produsert et eget design på kjoler, og sydd opp en del som henger til salg i bruktbutikken.
-Jeg elsker det designet, og har en kjole i hver farge, skryter Ana Maria.
De produserer handlenett, forklær, lakenposer for DNT og i pandemien var det stor produksjon av munnbind.
Vil gjerne ansette flere
-Det sitter mye kunnskap i disse kvinnene, og det er kunnskap som kan forvandles til selvforsørgelse, mener Ana Maria.
-Det å utføre en jobb og få penger for det er på alle måter bedre enn å motta trygd og sitte hjemme, både for samfunnet og for den enkelte. Vi er foreløpig helt avhengige av statlige tilskudd fra blant annet IMDI for å drive med våre viktige aktiviteter. I år ble tilskuddet halvert i forhold til 2021 på tross at aktiviteten og behovet har fordoblet seg. I 2021 hadde vi 65 kvinner på tiltak, utprøving, språk- og arbeidstrening uten å motta en eneste krone fra det offentlige for den jobben. Det eneste vi mottar er lønnskompensasjon i tre måneder for inntil fire personer som blir ansatt hos oss.
Ingen spurte hva Amal kunne
Amal Abdullah kom til Norge fra Palestina for 12 år siden, og først til Bergen. Deretter kom hun til Drammen, og her har hun vært siden. Hun har vært gjennom alle tilbud om norsktrening og arbeidstrening, men har ikke klart å få en fast jobb før hun ble ansatt i systua.
-Det var ingen som spurte om mine kvalifikasjoner, om hva jeg hadde jobbet med i Palestina. Der jobbet jeg i mange år på en tekstilfabrikk og sydde klær. Først da jeg kom inn i Jasmin Kvinnenettverk, spurte de hva jeg har drevet med, og da var det veldig bra at de har et tilbud som passer det jeg kan, sier Amal.
Amal er en flott og høyreist kvinne med tydelig stolthet over jobben sin. Hun har bare ett problem: Hun får vondt i ryggen når hun skal bruke klippebordet.
-Om det er noen som kan donere et heve- og senkebord til oss, ville ryggen min blitt veldig glad, smiler hun.
Alt inventar i systua er møbler de har fått, og budsjettet tillater ikke innkjøp av nye og tilpassete møbler.
-Husleia her er ganske høy, og vi har klart å investere i en del symaskiner, sier Ana Maria.
-Når folk begynner å bruke oss mer, vil vi ha råd til mer.
Det var mørkt, kaldt og vått for Razia
Razia Hayati er fra Afghanistan, og kom til Norge i 2012. Hun er gift og har fire barn. Fra hjemlandet har hun ingen skolegang i det hele tatt, men har fått god hjelp til det i Norge.
-To av barna mine er født i Afghanistan, og to i Norge. Jeg var mye hjemme alene, og jeg synes det regnet mye sånn at jeg ikke kunne gå ut med ungene så ofte, forteller Razia.
-Det var mørkt, kaldt og vått.
Razia forteller at en snill nabo forsøkte å prate med henne, men hun forsto ikke ordene. Etter tre år på skolebenken har hun fått en del språktrening, og hun jobber fortsatt med det. Hun har en jobb i kantina på rådhuset i Lier som norskpraksis, og hun har også jobbet i barnehage.
Denne uka begynte hun på systua på Strømsø, og får opplæring av Amal.
-Prøvetiden for deltakerne våre er tre, seks eller ni måneder, forteller Ana Maria.
-Deretter kan det bli fast ansettelse hos Jasmin i en avdeling, eller de er klare til å ta en annen jobb.
