I 2. kvartal 2022 var det legemeldte sykefraværet på 4,8 prosent i regionen Vest-Viken. Det er en økning på 3,3 prosent sammenlignet med samme periode i 2021. I Viken fylke var sykefraværet på 5,3 prosent (+4,1%), mens det i landet som helhet var på 5,2 prosent (+1,8%).
Sammen med sykemeldinger som følge av luftveissykdommer, er det diagnosegruppen allment og uspesifisert som utgjør størstedelen av økningen i sykefraværet.
Viken fylke: Tapte dagsverk, diagnosegrupper og gradert sykefravær
Det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal representerte 1 664 231 tapte dagsverk, det er nærmere 150 000 flere enn i 2. kvartal 2021. Årsaken til økningen finner vi fortsatt først og fremst innenfor sykdommer i luftveiene (+ 49 %). Videre har diagnosegruppen «Allment og uspesifisert», som i hovedsak omfatter «slapphet og tretthet», en økning på 22,2 prosent. Økningen er størst for kvinner (+25,1%).
Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den største diagnosegruppen, men har en nedgang dette kvartalet (-0,4%). Psykiske lidelser har økt med 12,7 prosent.
Av de som var sykmeldte i Viken hadde 25,6 prosent en gradert sykmelding. Det er en nedgang på 8,6 prosent sammenlignet med 2. kvartal 2021. Det var flere kvinner enn menn som hadde en gradert sykmelding.
Region Vest-Viken:
Geografiske forskjeller
Det er store forskjeller i sykefraværet mellom de ulike kommunene i Vest-Viken. Det høyeste sykefraværet hadde Flesberg med 6,5 prosent, Øvre Eiker med 6,0 prosent, Ringerike med 5,6 prosent og Drammen med 5,4 prosent. Kommunene med det laveste sykefraværet var Nore og Uvdal med 3,5 prosent og Gol med 3,8 prosent.
Økning i sykefraværet i nær alle aldersgrupper
Det har vært en økning i sykefraværet i alle aldersgrupper. I aldersgruppen 16-19 år var økningen på 13,8 prosent. I aldersgruppen 20-29 år var økningen på 5,0 prosent, i aldergruppen 30-39 år 2,9 prosent, i aldersgruppen 40-49 år 3,7 prosent, i aldersgruppen 50-59 år 1,9 prosent, mens for de mellom 60 til 69 år var økningen på 5,2 prosent.
Sykefraværet for kvinner var på 6,4 prosent. Menn hadde et sykefravær på 3,5 prosent. Sammenlignet med samme periode i fjor, var det en økning for begge kjønn. Menn hadde den største økningen (+4,3%), mens kvinner hadde en noe mindre økning (+2,8%). En del av nivåforskjellen mellom kvinner og menn kan forklares med svangerskapsrelaterte sykdommer og at det er flere kvinner som jobber i næringer med høyt sykefravær, særlig innen helse- og omsorg og undervisning.
Næringer
Næringen med det høyeste sykefraværet var helse- og sosialtjenester, der sykefraværet var på 7,8 prosent. Deretter fulgte undervisning med et sykefravær på 5,6 prosent. Sammenlignet med 2. kvartal 2021 var det kun nedgang i sykefraværet i to næringer, jordbruk, skogbruk og fiske (-10,1%) og bergverksdrift og utvinning (-0,1%). Den største økningen i sykefravær sammenlignet med 2. kvartal 2021 finner vi i næringene offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (+16,5%) og finansierings- og forsikringsvirksomhet (+13,7%)
På grunn av sesongsvingningene, sammenlignes sykefraværet med utviklingen innenfor samme kvartal fra år til år.
Bedre kvalitet i sykefraværsstatistikken
SSB og NAV har fra 4. kvartal 2018 benyttet en ny beregningsmetode for de avtalte dagsverkene i sykefraværsprosenten. I den tidligere beregningsmetoden korrigerte vi de avtalte dagsverkene for ferie. Dette har vi sluttet med for å få bedre kvalitet på sykefraværsstatistikken. Det er flere grunner til dette:
- Ved å fjerne feriekorrigeringen i de avtalte dagsverkene elimineres utvalgssikkerheten fra det legemeldte fraværet, og reduserer utvalgsusikkerheten i det totale sykefraværet
- Vi fjerner påskevariasjonene som følge av at påsken noen ganger kommer i mars
- Vi fjerner effekten ferie har på nivået på sykefraværsprosenten- og fjerner dermed muligheten for at potensielle endringer i ferievanen og ferierettigheter påvirker utviklingen i sykefraværsprosenten
For mer informasjon om den nye beregningsmetoden, se artikkel på https://www.ssb.no/
